Revmatiske sykdommer
Av:
Hva er revmatiske sykdommer?
Revmatiske sykdommer er en heterogen gruppe tilstander som rammer bevegelsesapparatet (muskler, ledd og sener) og som i varierende grad også kan angripe andre organer i kroppen. Det er beskrevet over 200 ulike revmatiske sykdommer. Revmatiske plager er en av de vanligste årsakene til at folk oppsøker lege. Pasienter med revmatiske plager utgjør en stor del av Norges sykemeldte og uføre. Mange av tilstandene kan ligne på hverandre og ha overlappende sykdomsbilder. Dette kan gjøre diagnostiseringen vanskelig.
Det finnes flere inndelinger av revmatiske tilstander. En vanlig måte å forstå revmatologi på er å skille mellom:
- Betennelsessykdommer i ledd (såkalte inflammatoriske artritter).
- Bindevevssykdommer (såkalte systemiske bindevevssykdommer). Blodårebetennelser (vaskulitter) inkluderes under dette punktet.
En annen type inndeling av revmatiske sykdommer er:
- Revmatiske betennelsessykdommer
- Betennelsessykdommer i ledd
- Systemiske bindevevssykdommer, inkludert blodårebetennelser
- Degenerative revmatiske sykdommer (artrose/slitasjegikt)
- Bløtdelsrevmatisme, f.eks. fibromyalgi
- Revmatiske symptomer og plager pga. en annen ikke-revmatisk sykdom (for eksempel betennelse i ledd pga. kreftspredning)
Den første inndelingen er den revmatologer forholder seg til i sitt daglige arbeid. Den andre inndelingen er utviklet av WHO (World Health Organisation) og er mer en oversikt over hvilke sykdommer som inngår i faget revmatologi.
Inflammatoriske artritter – betennelsestilstander i ledd
- Urinsyregikt
- Bakteriell leddbetennelse
- Revmatoid artritt (RA)
- Reaktiv leddbetennelse
- Bekhterevs sykdom
- Psoriasisartritt
- Spondylartritt forbundet med betennelse i tarm
- Udifferensiert leddbetennelse
Hva er inflammatoriske artritter?
Inflammatoriske artritter er ulike betennelsestilstander i ledd. Hvor i leddet betennelsen oppstår kan variere. Ved revmatoid artritt oppstår betennelsen i leddhinnen, mens ved spondylartropatier oppstår den i senefester.
De ulike sykdommene i denne gruppen deler noen likhetstrekk; årsaken er ofte ukjent, sykdommene forårsaker betennelse i ledd og pasientene responderer ofte godt på smertestillende og betennelsesdempende medikamenter.
Ofte ser man at pasienter presenterer komplekse sykdomsbilder, som kan passe under flere merkelapper. Det er ikke alltid man lykkes i å sette én diagnose.
Tidlig diagnostisering og behandling er viktig for å oppnå best mulig resultat. Nye typer medisiner førte til et paradigmeskifte rundt årtusenskiftet, med redusert ødeleggelse av ledd, økt funksjon og bedre prognose.
Systemiske bindevevssykdommer
- Systemisk lupus erytematosus (SLE)
- Polymyalgia revmatika
- Sjøgrens syndrom
- Systemisk sklerose
- Dermatomyositt
- Polymyositt
- Inklusjonslegememyositt
- Immunmediert nekrotiserende myopati
- Antisyntetasesyndrom
Vaskulitter
- Behçets sykdom
- Eosinofilisk granulomatose med polyangiitt, EGPA (tidligere Churg Strauss)
- Granulomatøs polyangiitt, GPA (tidl. Wegeners)
- Immunglobulin A blodårebetennelse / Henoch schønleins purpura (HSP)
- Kawasakis sykdom
- Kjempecelle arteritt (temporalis artritt)
- Kryoglobulinemisk vaskulitt – blodårebetennelse grunnet kuldeantistoffer
- Kutan leukocytoklastisk angiitt – blodårebetennelse i hud
- Mikroskopisk polyangiitt (MPA) – mikroskopisk blodårebetennelse
- Polyarteritis nodosa (PAN)
- Takayasu
Systemiske bindevevssykdommer er tilstander som forårsaker betennelse i bindevev. Disse sykdommene kan angripe alle organer i kroppen, derav betegnelsen systemisk. Felles for tilstandene er at årsaken til sykdommene er ukjent. Tilstandene er såkalt autoimmune. Det vil si at det skjer en feilaktig aktivering av immunsystemet, slik at det produseres antistoffer mot eget vev. Immunsystemet går til angrep på egne, friske celler og forårsaker skade på ulike organer.