Spondylartritt forbundet med betennelse i tarm
Av:
Oversikt over emnet:
- Dette er en kronisk betennelsestilstand som oppstår hos pasienter med visse betennelsessykdommer i tarm, såkalte inflammatoriske tarmsykdommer. Eksempler på dette er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.
- Den rammer hyppigst ledd, men kan også angripe andre organer, som nyre, hjerte, lunge, øye eller hud.
- Sykdommen tilhører spondylartritt-familien, fordi den deler mange likhetstrekk med disse tilstandene.
- Symptomene er hovedsakelig de samme, med lave ryggsmerter, stivhet og smerter i få store ledd i beina, senefestebetennelser (entesitt), pølsefingre/-tær (daktylitt), samt påvirkning av andre organer som øye, nyrer, hjerte, hud og lunger.
- 6-46 % av pasienter med betennelsessykdom i tarm utvikler dette.
- Sykdommen er forbundet med vevstypen HLA B27.
- Diagnosen kan være vanskelig å stille, men baserer seg på sykehistorie, funn ved undersøkelse hos lege og tilleggsundersøkelser som f.eks. røntgen.
- Behandlingen er såkalte DMARDs og TNF-alfa-hemmere.
Hva slags leddsykdom er forbundet med inflammatorisk tarmsykdom?:
Betennelsessykdommer i tarm, hovedsakelig ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, kan forårsake en spesiell type leddbetennelse. Ofte gir denne et typisk sykdomsbilde, med lave ryggsmerter, stivhet og smerter i få (store) ledd, senefestbetennelser (entesitt), pølsefingre/-tær (daktylitt) og påvirkning av andre organer som øyne, hud, hjerte, nyrer, lunger.
Det er uenighet om hvor mange av pasientene med tarmsykdom som utvikler denne type leddsykdom og i studier varierer tallene fra 6-46 %. Sykdommen ses like hyppig hos kvinner som hos menn og forekommer også hos barn. Studier har vist at pasienter med sykdom i tykktarmen er mer utsatt for å utvikle leddbetennelser enn dem som kun har sykdom i tynntarm. Det samme gjelder for pasienter med mye ekstra plager som følge av sin tarmsykdom, som øyebetennelse, store blødninger, betennelser i huden (knuterosen), sykdom rundt endetarmsåpningen ol.
Det er også ved denne type leddbetennelse oppdaget at pasientene uttrykker den spesielle vevstypen HLA B27. Grunnet sykdommens mange likhetstrekk med de øvrige spondylartrittene tilhører den spondylartritt-familien.
Hvordan oppstår sykdommen?
Årsaken til at noen av pasientene utvikler denne betennelsestilstanden er ukjent. Sannsynligvis skyldes det summen av flere faktorer, som gener, miljø og immunologiske reaksjoner. Leddbetennelsen er såkalt steril, dvs. at man ikke finner noen mikrober (bakterier, virus, sopp el) i leddvæsken, som kan forklare oppstart av betennelsen.
Hva er symptomer og tegn?
Sykdommen ligner, som tidligere nevnt, de andre spondylartrittene. Typisk utvikler pasientene
- Gradvis økende stivhet og smerter i korsryggen.
- Leddbetennelser i få og store ledd.
- Senefestebetennelser (entesitt).
- Pølsefingre (daktylitt).
- Øyebetennelse (uveitt), hudsykdom, munnsår og evt. problemer med hjerte, lunger eller nyrer.
Leddbetennelsene ses hyppigst i beina og kne og ankel er ofte involvert. Det er typisk at leddbetennelsene angriper en side av kroppen mer enn den andre (asymmetrisk angrep).
En kompliserende faktor i denne pasientgruppa er at leddsmertene kan skyldes flere forhold
- Leddsmerter pga. bivirkninger av medisinen gitt mot tarmsykdommen.
- Leddsmerter pga. leddbetennelse (som ved denne sykdommen).
- Generelle leddsmerter (uten leddbetennelse)som et symptom på tarmsykdommen i seg selv.
Det er altså ikke uvanlig at disse pasientene har smerter i forskjellige ledd uten at det sees noen påvirkning av leddene ved undersøkelse hos lege eller på røntgenbilder.
En liten del av pasientene (maks 10 %) utvikler ett av to typiske sykdomsbilder:
- I)Akutt oppstående leddbetennelse i 6 eller færre ledd, som oppstår rett før en oppblussing av tarmsykdommen. Den er som regel selvbegrensende og går over ila 6 mnd. Denne typen ødelegger ikke leddene og gir dermed ingen forandringer i bein på røntgenbilder. 5 % av pasienter med leddbetennelse pga. tarmsykdom utvikler denne varianten.
- II)Angrep av mange av de små leddene i hendene, især det innerste leddet i fingrene (MCP-leddene). Halvparten opplever at betennelsen flytter på seg over tid, fra et ledd til et annet. Tilstanden kan vare i flere år, med dårligere og bedre perioder, og dette kan resultere i fullstendig ødeleggelse av leddene. Ved denne tilstanden finnes det ingen sammenheng mellom oppblussing av tarmplager og forverring av leddplager. 3-4 % utvikler denne.
Hvordan stilles diagnosen?
Det finnes ingen faste diagnosekriterier for sykdommen, hvilket gjør legen avhengig av en solid sykehistorie, grundig kroppsundersøkelse og evt. andre tilleggsundersøkelser for å komme til riktig konklusjon. Et klassisk tilfelle av sykdommen er en pasient med kjent ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom, som utvikler betennelser i typiske ledd og senefester, som igjen gir typiske funn ved undersøkelse og på røntgenbilder. Det er imidlertid mange tilstander i tarm som gir leddbetennelser, bl.a. bakterielle infeksjoner (gir ofte reaktiv artritt), cøliaki, noen parasittinfeksjoner, pseumdomembranøs colitt og gastrisk bypass operasjon (såkalt slankeoperasjon). Sykdommen blir dermed ofte det man kaller en eksklusjonsdiagnose, altså den man setter når «alle» andre årsaker er utelukket.
Når skal pasienten henvises?
Alle med mistenkt leddsykdom forårsaket av betennelsessykdom i tarm henvises til revmatolog.
Hva annet kan det være?
- Reaktiv artritt
- Whipples sykdom
- Behçets sykdom
- Hypertrof osteoartropati
- Osteonekrose
- Septisk artritt
- Erytema nodosum lokalisert over små ledd
- Andre SpA
Hvordan behandles tilstanden?
Leddplagene kan bedres av optimal behandling av tarmsykdommen.
Egenbehandling
Avhengig av type, men ved stivhet og ryggplager kan varme bad, fysioterapi og tøyeøvelser forsøkes. Enkle triks som bukseseler og innleggs-såler i sko kan gjøre hverdagen bedre.
Medikamentell
Behandlingen er avhengig av hva slags typer plager pasienten har. Såkalte DMARDs og TNF-alfa-hemmere forsøkes ved mye leddplager. Betennelsesdempende medisiner (såkalte NSAIDs) brukes av noen, men kan forverre tarmsykdom og føre til tarmblødning.
Kirurgi
Leddkirurgi ved alvorlige leddbetennelser eller deformiterte ledd.
Hvordan forløper tilstanden?
Forløpet varierer avhengig av hvilken type leddbetennelse pasienten har, samt alvorlighetsgraden av denne. Noen opplever stadig tilbakevendende leddbetennelser med gode perioder innimellom, hos andre ses et mer kronisk bilde.
Hvordan er prognosen?
Prognosen er avhengig av type leddplager og respons på medisiner, men de fleste vil slite med sykdommen i varierende grad livet ut. I sjeldne tilfeller, som f.eks. ved kolektomi (Fjerning av tykktarm, et behandlingstiltak ved ulcerøs kolitt), kan leddbetennelsene forsvinne helt.
Hvordan bør man følges opp?
Pasientene følges opp av fastlege, revmatolog og gastrolog. Tarmsykdom og leddplager bør følges opp og behandles parallelt.