Udifferensiert leddbetennelse

Av: Hanne Baust Staurset, lege. Oppdatert: .

Oversikt over emnet:

Hva er udifferensiert leddbetennelse?

Udifferensiert leddbetennelse er en sykdom som særlig angriper ledd i ryggraden. Den kan også ramme andre ledd i kroppen, fingre/tær, senefester, øyne eller andre organer. Sykdommen ligner Bekhterevs sykdom, men mangler de typiske funnene på røntgenbilder. Bakgrunnen for navnet «udifferensiert» er at den deler mange likhetstrekk med de andre tilstandene i spondylartritt-familien, men ikke fyller kriteriene for noen av dem. Udifferensiert type og Bekhterevs sykdom er de to vanligste typene spondylartritter.

Hvem utvikler udifferensiert ledd betennelse?

I likhet med Bekhterevs oppstår den hyppigst hos unge menn.

Hvordan oppstår sykdommen?

Årsaken til sykdommen er ukjent, men trolig skyldes det en blanding av gener, miljø og immunologiske reaksjoner. Det er, som ved de andre spondylartrittene, sett en opphopning hos personer som har vevstypen HLA B27. Vevstypen finnes hos opptil 70 % av pasientene.

Hva er symptomer og tegn?

Sykdommen ligner de andre typene spondylartritt. Typiske symptomer er gradvis økende smerter og stivhet i korsryggen som varer i mer enn 3 mnd. Noen får smerter og hevelser i andre ledd i kroppen, som skuldre, hofter eller små ledd i fingre og tær. Plagene forbedres ofte ved aktivitet og forverres i hvile. Hos enkelte er ryggsmertene så plagsomme at de står opp om natta for å gå rundt eller sitte i en stol. Mange opplever stivhet i leddene om morgenen, som vedvarer over 1 time. Ofte må pasientene gå seg i gang eller ta seg et varmt bad/en varm dusj før de kan begynne dagen. Enkelte har lite eller ingen ryggsmerter men opplever smerte i setemuskulaturen, som kan veksle fra side til side.

Smerter og betennelser i senefester (entesitt), typisk i hælsenen (achillessenen) eller under foten (plantarfascien) er typisk for sykdommen. Hevelser i fingre og tær (daktylitt) og smerter og betennelser i øyet (uveitt) kan også forekomme. De tre sistnevnte plagene ses oftere hos pasienter med Bekhterevs sykdom enn hos dem med udifferensiert. Det er ikke mulig å skille denne typen spondylartritt fra de andre på bakgrunn av symptomer og tegn.

Hvordan stilles diagnosen?

Det finnes ingen diagnosekriterier for sykdommen.

Da den i stor grad ligner andre sykdommer i spondylartritt-familien og mangler spesifikke karakteristika kan legens jobb bli rene detektivarbeidet. Når grundig sykehistorie, kroppslig undersøkelse, bildediagnostikk og blodprøver ikke sikkert kan bekrefte en av de andre typene leddbetennelse sitter man igjen med denne diagnosen. Udifferensiert leddbetennelse er derfor det man kaller en eksklusjonsdiagnose, dvs. den man lander på når alt annet er utelukket.

Leddbetennelse i ryggen kan også ligne såkalte uspesifikke eller mekaniske ryggproblemer, dvs. smerter i korsryggen pga. overbelastning eller «kink»/hekseskudd/lumbago. Dette er plager som er svært utbredt i befolkninga, men som ikke er farlig og krever annen type behandling. Disse plagene kommer imidlertid oftere mer akutt og går ofte over innen 3 mnd. Pasientene føler som regel bedring ved hvile, har mer kortvarig stivhet om morgenen og opplever økte smerter utover dagen.

Hvis leddbetennelsen i hovedsak rammer mindre ledd i hender og føtter kan det være vanskelig å skille den fra andre typer leddbetennelse i små ledd, som f.eks. revmatoid artritt.

Hva er viktig i sykehistorien?

Det er viktig at legen får opplysninger om alle tidligere sykdommer, sykdom i familien/arvelige tilstander, samt alle plager hos pasienten i øyeblikket. Gradvis utviklingen av smertene, varighet over 3 mnd., stivhet om morgenen, bedring av aktivitet og forverring i hvile er punkter i sykehistorien som vil peke i retning av at plagene skyldes en betennelsestilstand. Kartlegging av plager fra hud, kløe i øregang eller hodebunn, tarmproblemer, forutgående infeksjon i hals, lunger, kjønnsorganer eller tarm, negleforandringer osv. er viktig for å kunne utelukke andre tilstander.

Hvilke undersøkelser er viktige?

Legen undersøker pasientens rygg og leddet mellom bekken og ryggrad (ileosakral-leddet). Stivhet og smerter i ryggen kan være mindre fremtredende hvis pasienten kommer til lege direkte etter fysioterapi. Det bør gjøres en generell leddundersøkelse, undersøkelse av hud, hodebunn, negler, øyne, munn, mage, hjerte og lunger. Det tas orienterende blodprøver, auto-antistoffer, vevstype HLA B27 og røntgenbilder.

Disse pasientene går ofte med plagene sine i flere år før man klarer å stille riktig diagnose. Hos enkelte utvikler sykdommen seg og legen endrer diagnosen.

Når skal pasienten henvises?

Pasienter med mistanke om denne typen sykdom henvises til revmatolog.

Hva annet kan det være?

Hvordan behandles tilstanden?

Behandlingen må legges opp individuelt, da det er store forskjeller på hvor hardt pasientene er rammet.

Egenbehandling

Aktivitet og trening. Varme bad, fysioterapi, tøyeøvelser.

Medikamentell

Betennelsesdempende medisiner, såkalte NSAIDs, forsøkes gjerne først. Ved mye og langvarige plager kan mer avanserte medisiner, som DMARDs og TNF-alfa-hemmere tas i bruk.

Kortisonsprøyte i ledd kan fungere godt som lokalbehandling av hissige betennelser i små ledd, ved noen typer senefestebetennelse (ikke i hælsenen!) eller i iliosakral-leddet (leddet mellom bekken og ryggrad).

Hvordan forløper tilstanden?

Enkelte av pasientene har et mildt og anfallsvis forløp, men hos de fleste ses et vedvarende sykdomsbilde. Noen opplever at tilstanden utvikler seg til Bekhterevs sykdom, med typiske funn på røntgen. Pasienter med udifferensiert spondylartritt kan også i sjeldnere tilfeller utvikle psoriasis eller inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt). Tilslutt er det en mulighet for at man har oversett en infeksjon og at man egentlig har å gjøre med en reaktiv artritt. Pasientene som forblir i gruppa udifferensiert spondylatritt har gjennomgående et mildere forløp enn dem som utvikler Bekhterevs sykdom.

Hvordan er prognosen?

Det er finnes lite informasjon angående prognosen ved sykdommen. Prognosen er selvsagt avhengig av om pasienten forblir i denne sykdomsgruppa eller om den utvikler andre symptomer som gjør at diagnosen endres. Det er i noen studier vist en tendens til at personer med vevstype HLA B27 har høyere risiko for å utvikle Bekhterevs sykdom, men det trengs flere studier før man kan si dette med sikkerhet. Problemet er at det ofte tar mange år før man skjønner hva pasientens plager kommer av og at man derfor ikke får fanget dem opp tidlig nok til at de kan delta i studier. Pasientene følges opp av fastlege og revmatolog.

Hvordan bør man følges opp?

God oppfølging av allmennlege og evt. revmatolog er viktig, da utvikling nye symptomer og plager med årenes løp kan føre til endring av diagnose. Ny diagnose kan ha betydning for behandling, prognose og behov for oppfølging hos andre spesialister.

Kilder

NEL, UpToDate