Kreftsyke barn sliter i skolen

Barn og unge med kreft sliter i skolen, særlig ved skifte av klassetrinn og skoleslag, viser en kartlegging i 40 skoler. Skolens ledelse, lærere, helsesøster og sykepleiere i sykehus kan bedre forholdene, mener de to sykepleiekonsulentene som står bak rapporten.

Kjell Arne Bakke
www.kreft.no

En ny undersøkelse viser at barn og unge med kreft sliter med mer enn sykdommen.

Sykepleiekonsulentene Sigrid Elisabeth Trandum og Britt Ingunn Sævig har kartlagt lærernes erfaringer med kreftsyke barn og unge i grunnskolen, ungdomsskolen og videregående skole. De to sykepleiekonsulentene har i en årrekke arbeidet med kreftsyke barn og unge i regi av Den Norske Kreftforening (DNK) på henholdsvis Radiumhospitalet og Haukeland sykehus. De mente det var på tide med en systematisk tilbakemelding fra lærerne som underviser barn og unge med kreft.

Spørreundersøkelsen, som ble gjennomført i helseregionene Sør og Vest, viser at de fleste skolene og helsetjenesten har en jobb å gjøre for å bedre skolesituasjonen for disse elevene:

• Mange lærere er alene om det pedagogiske opplegget rundt eleven.
• Kontakten mellom hjem, sykehusskole og hjemmeskole kan bedres.
• Skolene mangler retningslinjer for undervisning i hjemmet.
• Helsesøster kan bli brukt mer som samarbeidspartner.
• DNKs temadager for lærere blir positivt evaluert.

Best for de minste
Resultatene sett under ett er at barn med kreft sliter både sosialt og faglig i skolen. Det kan virke som om elevene i grunnskolen får best oppfølging, og jo yngre elevene er jo tettere forhold har de til læreren.

– Hvor er flaskehalsene?

– Problemene oppstår oftest ved overføring mellom klassetrinn og mellom skoleslag, for eksempel ved overgang fra grunnskolen til ungdomsskolen. Da faller mange av disse elevene lett utenfor både faglig og sosialt. Resultatet er ofte at de får hull i sine kunnskaper, svarer Sigrid Elisabeth Trandum.

– Det er vel for enkelt å bare skylde på klassestyrer?

– Det ser slik ut. Lærerne opplever at de står alene om de pedagogiske og sosiale utfordringene som følger med disse elevene. Inntrykket er at de fleste får liten støtte fra skolens ledelse og fra lærerkolleger. Det er viktig at skolens ledelse involverer seg fra første stund, sier Britt Ingunn Sævig. Ekstra lærerressurser fremheves som ett tiltak rundt en elev med kreft.

– Må samarbeide mer
De to oppfordrer helsepersonell på sykehusene om å involvere ikke bare den aktuelle læreren, men også skoleadministrasjonen og helsesøster, når barn og unge med kreft skal tilbake til skolen på hjemstedet. Skolen på sin side kan bli flinkere til å trekke veksler på helsesøster.

– Hva er deres personlige oppskrift?

– Vi pleier begge å informere klassen og å samle skolens personale til informasjonsmøte, gjerne sammen med foreldrene til det syke barnet. Vi tilstreber å ta med oss en sykepleier fra sykehuset, for målet er jo å overflødiggjøre oss selv, sier Sævig, som understreker at DNKs politikk ikke er å overta helsevesenets oppgaver, men å bidra til at kreftpasientene får det bedre.

                                    (Sist oppdatert: Onsdag 10. april 2002)