Fakta om kroppens vannbalanse

Av Berit Falk Dracup, klinisk ernæringsfysiolog


Vannbalansen

For at kroppen skal fungere normalt, er den avhengig av at væskemengden er noenlunde konstant. Kroppen må derfor tilføres like mye væske som den skiller ut. Likevekten mellom væske tilført og avgitt kalles vannbalansen eller væskebalansen.

Vann kan passere mer eller mindre fritt over alle cellemembraner. Nyere forskning viser at enkelte celler kan kontrollere inntak og utførsel av vann via såkalte "aqua-pores" eller akvaporiner.
Cellenes funksjon er avhengig av at vannmengdene i og utenfor cellen blir opprettholdt i riktig forhold og i riktig mengde.

Kroppen må få tilført like mye væske som den taper gjennom svette, utånding, urin og avføring for å opprettholde væskebalansen.


Regulering av væskebalansen

For at reguleringsmekanismen skal fungere slik den skal, er den avhengig av en rekke faktorer.

Hormoner styrer reguleringen av vannutskillelsen gjennom nyrene. Dette betyr mye for kroppens totale vanninnhold.

Tørste er vanligvis et pålitelig uttrykk for vannbehov, og registreres når 1 % av kroppsvæsken er tapt. For vokse tilsvarer dette ca 3-400 ml. Når man svetter taper man også en del salt som er løst i vannet. Når man taper salt gjennom svette, kan man derimot miste en del væske uten å føle tørste. Det er derfor viktig at man etter store anstrengelser fortsetter å drikke, selv om tørsten er slukket.

Væske tapes gjennom urin, avføring, svette og respirasjon. Nyrene skiller ut mellom 1000 og 1500 ml væske per døgn. Dersom man inntar ca. 2000 ml væske i døgnet, vil man vanligvis sikre en normal væskebalanse. I et temperert klima regnes 1500 ml for et minimum for en frisk voksen person som ikke bruker særlig mye energi. Behovet øker ved høye temperaturer.

En hovedregel er at væskeinntaket må være tilstrekkelig for å produsere mer enn 1000 ml urin per døgn for å få skilt ut ulike nedbrytningsprodukter. Den nedre grensen ligger på rundt 500 ml urin per døgn.

Dersom man får i seg for lite væske i forhold til det kroppen trenger, vil kroppen reagere på dette ved å sette i gang et nødapperat. Kroppen nytter et spesielt hormon, som kalles ADH (Det Antidiuretiske Hormon). Dette hormonet sørger blandt annet for at nyrene skiller ut mindre væske.


Vannbalansen og alkohol

Et høyt væske- og alkoholinntak øker utskillelsen av urin. Alkohol hemmer ADH-produksjonen og fører derfor til økt utskillelse av vann gjennom nyrene. Som tidligere nevnt vil kroppen benytte seg av visse funksjoner for å kompensere for væsketapet. Derfor vil man føle tørste og kroppen produserer mer ADH, slik at nyrene skiller ut mindre væske.
Behovet for væske er likevel økt ved alkoholinntak. Ved tilstrekkelig inntak av vann kan ubehag som munntørrhet, hodepine og irritabilitet unngås.


Koffein virker også på vannbalansen

Drikker som inneholder koffein, slik som kaffe te og cola, virker vanndrivende og vil påvirke væskebalansen. Drikker du f.eks. mye kaffe vil du måtte drikke mer vann for å komme i væskebalanse.

Behov for drikke

Kroppen tilføres væske gjennom mat og drikke. De fleste matvarer inneholder vann, men det utgjør under halvparten av det vi trenger. De fleste av oss drikker altfor lite. Vi bør drikke tilsvarende 8 glass vann om dagen, dvs. ca. 1,5 liter.

Å drikke regelmessig er en vanesak og du bør drikke før du blir tørst.
Det er en god idé å ha en mugge eller falske med vann tilgjengelig til enhver tid. Ha gjerne sitron og/eller is i vannet for å friske på smaken.

VANN ER DEN BESTE TØRSTEDRIKKEN!






Relevante artikler