|
 |
 |
 |
Forsiden >
Ernæring >
Kostråd til diabetikere Av Mette Helvik Morken, klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold og diabetes.
Personer som har diabetes, anbefales i dag et kosthold som følger Statens råd for
ernæring og fysisk aktivitets generelle anbefalinger for alle friske. Diabeteskosten er
ensbetydende med sunn kost som kan spises av alle.
Dersom du veier mer enn du burde, er det tilrådelig at du slanker deg. Vektreduksjon vil
gi bedre metabolsk kontroll. Du bør da spise mat med mindre fett og eventuelt mindre
mengder mat enn tidligere. Fysisk aktivitet er positivt, også i denne sammenhengen.
Måltidene
- Flere små måltider er bedre enn få store
måltider
- Dagens totale matmengde fordeles fortrinnsvis på
4-6 måltider
- Det er lettest å oppnå god blodsukkerkontroll hvis
mengde mat, måltider og aktivitet er noenlunde regelmessige.
Brødmåltidene
- Grovt brød
- Myk plantemargarin eller lettmargarin
- Fiskepålegg av alle slag
- Lettsyltetøy
- Ost og kjøttpålegg, helst de magre variantene
- Grønnsaker
- Ett glass melk eller frukt
Middag
- Alle typer fisk og produkter av fiskefarse er bra
- Velg fortrinnsvis magert kjøtt eller
kjøttfarseprodukter
- Bruk olje eller myk plantemargarin i matlagingen
- Bruk en til tre poteter, eller bytt gjerne poteten
med brød, pasta eller ris
- Bruk rikelig med grønnsaker både til forrett og
hovedrett
- Spesielt er det lurt å bruke erter, bønner og
linser
- Velg helst magre, jevnede sauser
Dessert
En dessert er ofte sukkerrik og fiberfattig. Den
egner seg derfor best i små porsjoner. Usukrede varianter av hermetisk frukt må gjerne
brukes. Ha gjerne litt matfløte til.
Bruk gjerne litt iskrem, omtrent en dl, eller velg litt frisk frukt etter middagen.
Kaker og annet bakverk
Sukkeret i gjærbakst, vafler og lapper kan erstattes helt eller delvis med kunstig
søtningsmiddel. En kan bruke et par spiseskjeer sukker per. 50 g gjær, for å sikre gjærens
heveegenskaper. Det gir et saftigere bakverk.
Vann kan erstatte melk, helt eller delvis.
Når du lager formkake eller sukkerbrød, kan du redusere sukkermengden til omtrent
halvparten. Tilsett kunstig søtningsmiddel for å opprettholde søtsmaken.
Baksten blir ofte like god og saftig om du erstatter noe av fettet med Cottage cheese,
fruktmos eller revet gulrot.
Husk at det er lurt å erstatte noe av hvetemelet med grovt mel. Spesielt er havregryn
sunt, godt og anvendelig. Rester av havregrøt kan også brukes.
Tørstedrikk
Følgende drikker kan brukes når som helst og i frie mengder: vann, te, nypete, kaffe,
farris, selters, soda, lettsaft og lettbrus.
Vær oppmerksom på at melk, juice og nektar har et betydelig sukkerinnhold og bør derfor
kun brukes i begrensede mengder til måltidene.
Søtningsstoffer
Følgende søtningsstoff kan brukes fritt:
- cyklamat
- sakkarin
- aspartame
- acesulfam K
Følgende søtningsstoffer og fruktose vil gi
blodsukkerstigning dersom de brukes i større mengder:
- sorbitol
- xylitol
- mannitol
- maltitol
Diabetikersjokolade gir samme blodsukkerstigning
som vanlig sjokolade.
Lettprodukter
Felles for lettprodukter er at de har et lavere energiinnhold enn originalvaren. Noen har
et redusert sukkerinnhold. Eksempler på dette er lettsaft, lettbrus og lettsyltetøy.
Andre lettprodukter har et redusert fettinnhold. Disse kan likevel inneholde forholdsvis
mye sukker.
Eksempler på dette er lettyoghurt og noen typer lettis. Disse lettproduktene egner seg
derfor dårlig for diabetikere.
Føling
Dersom blodsukkeret er blitt for lavt, er det lurt å få det opp igjen så fort som
mulig. Matvarer som gir en rask blodsukkerstigning, er de som inneholder rikelig
med sukker.
Eksempler er melk, juice, nektar, vanlig saft eller vanlig brus. Du kan og bruke farin,
sukkerbiter, druesukker eller honning. Dette virker raskt.
Når blodsukkeret igjen er normalt, er det lurt å spise en brødskive eller et par
knekkebrød, slik at blodsukkeret ikke faller igjen med det samme.
Alkohol
Diabetikere bør bruke alkohol med forsiktighet. Øl, søte viner og likør er sukkerrike
og vil gi blodsukkerstigning hvis man drikker mye. Et glass vin til maten gir mindre
utslag.
Alkohol har en insulinlignende effekt. For å unngå føling skal man ikke drikke alkohol
på tom mage og ikke erstatte et måltid med alkohol.
Aktivitet
Fysisk aktivitet har også en insulinlignende effekt. På dager med økt fysisik
aktivitet, kan de som bruker insulin kanskje klare seg med mindre dose, eller matinntaket
kan økes.
På ekstra rolige og dovne dager trenger du kanskje mer insulin eller mindre mat.
(Sist oppdatert: onsdag 5. juli, år 2000)
|
 |
 |
 |
|