Helse er et produkt av det du spiser

Maten er nødvendig for livet

Maten er på flere måter med på å prege vår hverdag og påvirke vår livskvalitet. Den gir oss energi og de næringsstoffene vi trenger for å utføre våre daglige gjøremål. Måltidene gir oss også sosialt samvær, matkultur og gode smaksopplevelser.

For mye eller for lite mat, eller for høyt eller lavt inntak av enkelte næringsstoffer, kan forringe vår helsetilstand og føre til sykdom.

Moderne livsstilssykdommer har flere årsaker, men kosten spiller en viktig rolle i utviklingen av dem. Mosjons- og røykevanene våre er andre viktige faktorer. Hjerte- og karsykdom, kreft, fedme, høyt blodtrykk, forstoppelse, jernmangelanemi, tannråte, osteoporose, spiseforstyrrelser og diabetes type 2, er alle typiske livsstilssykdommer.

Slike sykdommer kan i stor grad forebygges, blant annet med et sunt kosthold.


Utvikling av norske matvaner

Norsk kosthold har på mange måter blitt bedre i løpet av de siste 30 år, men økt tilgang på mat og et rikholdig utvalg, gjør at vi ofte får for mye, og at vi velger feil.

Nordmenn spiser mindre fett nå enn før, og det fettet vi spiser inneholder mer av de gunstige, umettede fettsyrene. Vi bruker mer lett- og skummet melk istedenfor H-melk og mer myk margarin og olje istedenfor smør. Samtidig har vi sett en reduksjon i antall hjerteinfarkt i befolkningen.

Nå ser det imidlertid ut til at denne positive trenden har stoppet opp. En grunn kan være at vi nå spiser mer ferdigmat og "fast-food", som ofte inneholder mye fett.

Til tross for et rikholdig utvalg av frukt og grønnsaker i våre matvareforretninger, er vi ikke flinke til å benytte oss av tilbudet. Fra et helsemessig synspunkt spiser vi fortsatt for lite.

Potetene har også måttet vike noe av plassen til fordel for ris og pasta. Vi kan med fordel øke forbruket av både poteter, frukt og grønnsaker. Disse gir oss verdifulle vitaminer, mineraler og fiber. Fiber får vi også for lite av i kosten vår, noe vi kan bøte på ved å spise mer grovt brød, grøt og gryn.

En trend i vårt velferdsland er økt bruk av kjøtt, og selv om vi ser en viss økning også i fiskeforbruket, er vi fremdeles for lite flinke til å sette fisk på menyen. Dette har bl.a. en ugunstig effekt på typen fett vi får i oss.


Råd for en sunn hverdagsmat

En kost som skal forebygge sykdom og samtidig gi gode smaksopplevelser, er ingen umulig kombinasjon. Det gjelder å ha kunnskap om matens næringsinnhold og om kroppens behov, samt å bruke fantasien.

Du kommer langt ved å følge rådene fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, som baserer seg på det forskerne i dag vet om sammenhengen mellom nordmenns kosthold og deres helse:

• Spis mer frukt og grønnsaker - "5 om dagen"
• Spis mindre fett, spesielt fete kjøtt- og meieriprodukter
• Bruk mindre salt og sukker
• Spis mye brød og andre kornvarer
• Spis mer fisk, både fet og mager, som pålegg og til middag
• Spis regelmessig - når du er sulten, er det lett å ty til raske, usunne alternativer
• Drikk mye vann

God mat til hverdag og fest

Matglede er sunt. Det er viktig og riktig å kose seg med maten. Måltidene er viktige "møteplasser". Her samles familien rundt bordet før og etter dagens arbeid eller venner i festlige lag. Rammen rundt måltidet og pådekningen bidrar til kosen, sammen med smakfull og fargerik mat.

Hverdagsmat trenger ikke være kjedelig, - men det er viktig å legge vekt på at den skal være sunn. Med variasjon og fantasi kan hverdagsmaten bli både smakfull og spennende.

Det er flest hverdager, derfor har det vi spiser til hverdags størst betydning for helsen. Det er greit å kunne slappe av å nyte annen mat til fest og i helgene. Det du spiser ved spesielle anledninger har mindre betydning for helsen.


Frokost - dagens viktigste måltid

Før du går igang med dagens gjøremål trenger kroppen påfyll av energi. Uten mat om morgenen fungerer hjernen og musklene dårlig, og det kan gå ut over både humør og arbeidsevne.

Det beste er å ta seg tid til et par skiver eller en porsjon frokostblanding, med melk og gjerne et stykke frukt eller juice. Har du dårlig tid, ta deg en yoghurt eller et eple, drikk et glass juice eller melk "i farta" - det er bedre enn å gå uten noe som helst.


Matpakke eller kantinelunsj?

Et godt formiddagsmåltid gir oss nye krefter midt på dagen.

Matpakken er en god norsk tradisjon som bør holdes i live. Spesielt for barn og unge er matpakken en god mulighet for sunn og næringsrik formiddagsmat. Uten matpakken hjemmefra tyr mange til boller, brus og godterier.

Voksne har ofte tilgang til kantine, og kantinene har et stort ansvar i å tilby god og næringsrik mat. Uansett om man nyter medbragt matpakke eller ikke, bør formiddagsmaten bestå i brød, variert pålegg, melk og/eller juice, frukt og/eller grønnsaker. Mange kantiner tilbyr nå nybakt brød, frisk frukt og salatbar.


Middag med "tallerken-modellen"

Middagen, tradisjonelt dagens varme måltid, er ikke lenger ensbetydende med kjøtt/fisk, poteter og kokte grønnsaker. Vi nyter nå nye retter som pizza, pasta, hamburgere og salater. Også vår nye landsmenn har brakt med seg mange eksotiske matvaner. Vår moderne, hektiske hverdag gjør at vi ofte vil ha middagsmaten unna raskt og lettvint, og dette har ført til økt bruk av ferdigmat og halvferdige matvareprodukter.

Disse endringene i middagsvanene trenger ikke bety forringelse av næringsinnholdet, så lenge vi følger noen enkle "kjøreregler":


Middagen bør inneholde:

• Kjøtt, fisk, ost eller egg, for å gi protein
• Poteter, ris, brød eller pasta, for å gi karbohydrater
• Grønnsaker, helst minst to typer, for å bidra med vitaminer og mineraler
• Litt fett i form av olje eller myk margarin, til steking eller i sausen, dersom ingrediensene ellers er magre

Tallerken-modellen:

• Forsyn deg med grønnsaker først, og la det ta opp en god tredjedel av tallerkenen.
• Legg så poteter, ris eller pasta på halvparten av den ledige plassen.
• Til slutt forsyner du deg med kjøtt- eller fiskeretten, som tar opp den resterende plassen.

Oppdatert av: Kristian Sæthre, lege

Sist oppdatert: 15.06.2007

• Ernæring og overvekt

Søk i NettDoktor.no:  

© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved