Hva er proteiner?

Redaksjon: Berit Falk Dracup, klinisk ernæringsfysiolog

Hva er proteiner?

Aminosyrer er en fellesbetegnelse for en gruppe kjemiske forbindelser som inneholder grunnstoffene nitrogen, karbon, hydrogen og oksygen. (To av aminosyrene, cystein og metionin, inneholder også svovel.) 

Proteiner er stoffer som er sammensatt av 20 ulike aminosyrer. Ved å binde sammen forskjellige aminosyrer, kan det dannes et mangfold proteiner. Disse er absolutt nødvendige for vår eksistens.

Kroppen kan selv lage aminosyrer, men ikke alle. De såkalt essensielle aminosyrene må vi få tilført gjennom maten vi spiser.

Genene våre er koder for de 20 aminosyrene, og det er ved hjelp av genene at det blir dannet proteiner.

De forskjellige proteinene

Proteiner er såkalte polypeptider - det vil si at de er er sammensatt av mange aminosyrer. Det er vanlig at proteiner inneholder alt fra femti til flere tusen aminosyrer.

Individuelle proteiner er høyst forskjellige med tanke på hvilke aminsyrer de inneholder.

Variasjonene som kan bli gjort ved å sette sammen ulike aminosyrer, skaper det mangfold som proteinene representerer. Proteinene transporterer og lagrer små molekyler, danner cellens skjelett, inngår i kroppens immunsystem, danner hormoner og fungerer som enzymer og plasmaproteiner for å nevne noen eksempler. 

Uten proteinene ville ikke kroppen vår fungert, da disse utgjør alfa og omega i hver eneste celle i kroppen.

 Proteiner er polypeptider  

Aminosyrene kan kobles sammen ved at det dannes en såkalt peptidbinding mellom dem. Det kan dannes dipeptider, tetrapeptider, oligopeptider og polypeptider. 

Dipeptider inneholder to aminosyrer, tetrapeptider inneholder tre aminosyrer, oligopeptider inneholder få aminosyrer og polypeptider inneholder mange aminosyrer. 

Alle proteinene inneholder mange aminosyrer, og vi kan i så måte også kalle dem for polypeptider.

Proteiner er ikke bare polypeptider - men polypeptider med bestemt rekkefølge  

Hvert protein inneholder aminosyrer med bestemt rekkefølge. Denne sekvensen av aminosyrer blir ofte kalt proteinenes primære struktur.

Proteinene har også flere nivåer for organisering: Med proteinenes sekundære struktur menes den lokale foldingen av proteinet, tertiær struktur refererer til proteinets helhetlige folding, og vi snakker om den kvarternære struktur når flere proteiner går sammen og danner et proteinkompleks bestående av flere subenheter.

Det er genene våre som koder for proteinenes primære struktur. De blir laget i kroppens celler i en energiavhengig prosess kalt translasjon. Etter at translasjonen er ferdig, kan proteinet bli videre modifisert.

 Kategorisering av proteiner

Vi kan dele proteinene inn i to hovedgrupper:

1. Fibrøse proteiner.
   Denne gruppen består av svært lange og rette proteiner, ofte med repeterende aminosyresekvens. Disse proteinene har betydning for cellens struktur, og de kalles derfor også strukturelle proteiner. De utgjør reisverket i muskler, bindevev, sener, leddbånd, hud og hår mm. Eksempler på fibrøse proteiner er kollagen (i bindevev og brusk), keratin (i hår og negler), aktin og myasin (i muskler), trombin og fibrin (koagulasjonsfaktorer i blodet).
   

2. Globulære proteiner.
   Denne gruppen har en meget kompleks tertiærstruktur, og de folder seg til kompakte enheter, "nøster".  Disse strukturene har ofte bestemte omåder hvor selve proteinaktiviteten foregår. Til denne gruppen hører bl.a. de fleste enzymene, transportproteiner som albumin og transferrin, hormoner, immunoglobuliner (antistoffer) og kaseinet i melk.
   

 Spalting av proteiner

Kroppen må også bryte ned proteiner. Dette blir gjort for å skille ut proteiner som ikke lenger fungerer, for å danne energi og for å danne nye proteiner av aminosyrene. 

Det er da peptidbindingen som blir spaltet i en prosess som kalles hydrolyse. Kroppen har bestemte enzymer som tar seg av denne oppgaven, og disse kalles proteaser.

Proteasene finnes i størst grad i tarmene våre hvor de bryter ned maten vi har spist.

Opptak av proteiner  

I tarmene blir proteinene brutt ned til oligopeptider og enkle aminosyrer.

Fra tarmcellenes overflate opptas oligopeptidene og aminosyrene, og føres deretter inn i organismen via blodet. I de ulike delene i organismen blir aminsosyrene brukt til dannelse av nye proteier. De kan dessuten også brukes til dannelse av energi. 

En voksen person på 70 kg vil typisk innta ca. 100 gram proteiner i løpet av en dag. Likeledes vil også skille ut ca. 100 gram proteiner som avføring hver dag. 

Studier viser at ca. 400 gram proteiner blir dannet hver dag, og samtidig at 400 gram proteiner blir brutt ned. Omtrent ¾ av proteinene som blir brutt bed brukes til oppbygning av nye proteiner. 

Derfor kan vi si at kroppens proteinlager består av 500 gram proteiner, 100 gram proteiner fra maten og 400 gram fra nedbrytning av andre proteiner. Av dette lageret vil 400 gram bli brukt til syntese av nye proteiner, og 100 gram blir skilt ut med avføringen.*

Forbrukerundersøkelser viser at gjennomsnittsnordmannen inntar 74g pr.dag. (Statens ernæringsråd 1997)  For de fleste er dette mer enn nok til å dekke kroppens behov, som er 0,8 - 1,2 g/kg. Overskuddsinntaket vil bli brukt til energi, liksom karbohydrat og fett, eller det lagres som fett.

Proteiner i maten

Protein finnes i alle ikke raffinerte matvarer i varierende mengder. Høyest innhold har animalske matvarer, som kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter. Vegetabilske matvarer som korn, bønner, erter og linser inneholder også betydelige mengder.

Proteinkildene i maten vurderes også utifra proteinkvalitet, dvs. deres innhold av essensielle aminosyrer. Animalske proteiner har generelt høyere kvalitet enn de vegetabilske. Man kan derimot kombinere ulike vegetabilske matvarer for å forbedre et måltids proteinkvalitet.

Forbruksundersøkelser viser at gj.sn. 64% av proteinet i norsk kosthold kommer fra animalske matvarer og 25% fra kornprodukter. Dette betyr at proteinkvaliteten i et vanlig norsk kosthold er meget tilfredstillende.

Etter et opplegg av Øystein Tveiten, stud.med. 

(Sist oppdatert: onsdag 5. juli, år 2000)

• Ernæring og overvekt

© Copyright 1999 - 2010 NettDoktor.no - All rights reserved