Hvorfor legger vi på oss?  

Redaksjon: Berit Falk Dracup, klinisk ernæringsfysiolog

Overvekt: En epidemi?

Det blir stadig flere overvektige nordmenn, og vi blir stadig fetere.

Overvekt angis ved kroppsmasseindeksen, BMI (body mass index). BMI over 30 kg/m² defineres som behandlingstrengende overvekt eller fedme.

Andelen av 40-årige menn med fedme har steget jevnt fra 4,3 til 9,1prosent de siste 30 år -  altså en fordobling. For kvinner gikk vektutviklingen ned i begynnelsen av perioden, men nå er tendensen lik for begge kjønn.

Samme utvikling er sett i mange andre land, og Norge er ikke verst i klassen. Andelen kvinner med fedme i USA , for eksempel, har gått opp fra 16 til 25 prosent i løpet av ti år! Fedme er i ferd med å bli en global helsefare på lik linje med underernæring og infeksjonssykdommer. Dette har ført til at Verdens helseorganisasjon, WHO, snakker om en verdensomspennende epidemi.

Ikke alle overvektige er fete. Det er mange flere med moderat overvekt. Studier viser at 20 - 30 prosent av den norske befolkningen har for høy BMI. Befolkningens gjennomsnittsvekt har gått opp med 3,5 kg på 20 år. Dette er en urovekkende tendens som vi ønsker å snu.

Hva skyldes overvekten?

Overvekt og fedme skyldes at det gjennomsnittlige energiinntak fra kosten gjennom en lengre periode er høyere enn det gjennomsnittlige energiforbruk.

En ganske liten forstyrrelse i den regulerende balanse mellom energiinntak og energiforbruk kan forårsake at noen mennesker legger på seg. Noen få kalorier for mye per dag gjennom måneder og år kan bli til mange kilo fett. Det dreier seg om en hårfin balanse, som det er helt umulig å styre bare med viljestyrke.

Fysiologiske faktorer påvirker den langsiktige regulering og gjør at noen mennesker har lettere for å legge på seg enn andre.

Men er man bevisst og følger med på vekten, kan man forhindre at den stadig øker. Det er viktig å finne balansen mellom energiforbruk og inntak, og justere det ene i forhold til det andre. Matinntaket må stå i forhold til den fysiske aktivitet og omvendt.

Arv og miljø

Overvekt oppstår i samspillet mellom en arvelig, genetisk tilbøyelighet og bestemte miljøfaktorer.

Den kraftige økningen i forekomsten av overvekt, skyldes forandringer i samfunnet som har endret vår livsstil, og i stor grad påvirket våre kost- og mosjonsvaner.

Velstandssamfunnet har gjort det lett å innta mer energi og forbruke mindre. Vi har god råd, mat i overflod og den er lett tilgjengelig. Vi har det ofte travelt og tyr til lettvint ferdigmat, som ofte er energirik. Vi går mer ut på restauranter og kafeer og spiser "festmat" til hverdags. Samtidig har vi fått mange energibesparende hjelpemidler i hverdagen, både i hjemmet og på jobben. De fleste av oss kjører bil eller buss til arbeid, og på arbeidsplassen foregår mye av arbeidet sittende. 

Ikke engang i fritiden behøver vi å bevege oss. Vårt behov for aktivitet og spenning kan vi få dekket gjennom TV, video, musikk, lesing, dataspill og nettsurfing. Vi behøver heller ikke lenger bevege oss ut i verden for å pleie våre sosiale kontakter. Telefoner, mobiltelefoner, e-post og "chat-rooms" på Internett kan dekke disse behovene.

Våre arvelige anlegg

Noen mennesker legger lettere på seg enn andre, selv om kost- og mosjonsvanene er identiske. Det skyldes forskjeller i genetisk disposisjon for  vektøkning.

Den arvelige tilbøyelighet for overvekt kommer til uttrykk ved lavere energiomsetning (bl.a. lavere hvilestoffskifte) samt dårligere evne til å forbrenne fett (og større tendens til å lagre det i stedet). Forskjellige fysiologiske faktorer under genetisk innflytelse påvirker både den totale energiomsetning, fettforbrenningen og appetittreguleringen,  og derigjennom risikoen for å legge på seg. 

Det er likevel ikke umulig for personer med genetisk disposisjon for fedme å holde kroppsvekten under kontroll. Men det krever at man er oppmerksom på hvilke miljøfaktorer som påvirker vekten, og at man prøver å styre disse. Dette vil innebære et fornuftig kosthold og regelmessig fysisk aktivitet, i tillegg til egenvilje og støtte fra omgivelsene.

Samfunnet

På det overordnede plan er det også nødvendig med samfunnsmessige endringer for å snu vektutviklingen. Det krever politiske beslutninger, slik at det blant annet legges til rette for sunnere matvarevalg og fysisk aktivitet i hverdagen.

Informasjon er viktig for at den enkelte kan gjøre de rette valg, men det er ikke nok i seg selv. Ting må legges til rette for at en sunn livsstil blir et naturlige valg. Flere gymnastikktimer i skolen, sunnere mat i kantinene, oppfordring til at industrien utvikler bedre "fastfood", byplanlegging som skaper plass til å sykle og spasere, og treningsrom på arbeidsplasser er eksempler på tiltak som vil gjøre det lettere å leve sunt. 

Med politiske, overordnede beslutninger kan man endre omgivelsene, så de riktige valgene også blir de letteste valgene - eller i hvert fall lettere og mer opplagte enn de er nå.

Etter et opplegg av Per Mikkelsen, ernæringskandidat, cand. scient.

(Sist oppdatert: onsdag 5. juli, år 2000)

Tweet



Relevante artikler:

• Ernæring og overvekt

© Copyright 1999 - 2011 NettDoktor.no