![]() |
|
||
|
Redaksjon: Mette Helvik Morken, klinisk ernæringsfysiolog Kalsium er det
mineralet som det er mest av i kroppen. En normal voksen person inneholder cirka 1 kg kalsium, hvorav 99 prosent er bundet til bein. Den siste, ene prosenten av kalsiumbeholdningen har mange viktige funksjoner i resten av kroppen.
Det er spesielt under vekstperioden, når skjelettet bygges opp at behovet for kalsium er størst. Hos barn og unge anbefaler man et daglig inntak på 900 mg kalk. Dette tilsvarer ca. ½ l melk, et par skiver gulost og en yoghurt. Det er derfor lite heldig at mange unge jenter på slankekur unngår meieriprodukter i kosten. Eldre bør også sikre seg et optimalt inntak av kalsium for å bremse avkalkingen av bein. For kvinners vedkommende er dette spesielt aktuelt når menstruasjonen opphører (menopause). Utnyttelse av
kalsium i kosten er avhengig av et tilstrekkelig inntak av vitamin D. Dette
kan vi få gjennom kosten, spesielt er produkter av fet fisk rike kilder til
vitaminet. Kroppen vil også danne litt vitamin D når vi eksponeres for
sollys.
Kalsium utgjør
sammen med magnesium og fosfor "kalken" i skjelettet. Det er disse
mineralene som gjør beinvevet sterkt. I tillegg til dette har kalsium stor
betydning for sammentrekning av musklene, for ledning av impulser i nervene
og koagulasjon (størkning) av blodet.
Den største delen
av vårt daglige kalsiumbehov får vi gjennom inntak av meieriprodukter
som melk og ost, men det finnes også kalsium i for eksempel fet småfisk og
grønnsaker som brokkoli, bønner og kål. Likevel er opptaket av kalsium mest effektivt
når det skjer fra
meieriprodukter.
Kroppen har
mulighet for å regulere tilgjengeligheten av kalsium i blodet, selv om
kostens innhold av kalsium varierer eller at forbruket øker. Dette kan
blant annet skje når man vokser, under graviditet eller ved
amming. Selv om vårt
inntak av kalsium varierer, er nyrene innrettet slik at de hele tiden
tilpasser den mengden av mineralet som skilles ut. Konsentrasjonen av
kalsium i blodet er derfor strengt regulert. Også hormoner er med på
å påvirke denne reguleringen.
Blodets
kalsiuminnhold styres særlig av to hormoner: Aktivt vitamin D (1,25-dihydroxyvitamin
D) og paratyroidea-hormon (PTH, som kommer fra
biskjoldbruskkjertelen). Aktivt vitamin D
øker opptak av kalsium fra fordøyelseskanalen. Paratyroidea-hormonet øker dannelse av aktivt vitamin D og frigjør kalsium fra bein. Det minsker også utskillelsen av kalsium gjennom nyrene.
De aller fleste norske barn og voksne som drikker melk og bruker meieriprodukter i kosten, får nok kalsium. De som ikke bruker melk og melkeprodukter, må ta kalktilskudd. - Barn som ikke tåler melk En liten gruppe barn, spesielt de første leveårene, tåler ikke melk. Enda flere unngår melkeprodukter på grunn av ubekreftet mistanke om allergi. - Jenter i puberteten på slankekur - Eldre mennesker med lavt forbruk av melkeprodukter
Det
gjelder spesielt barn og unge, kvinner etter overgangsalderen og eldre av begge kjønn.
Anbefalt kalsiuminntak pr. dag:
Kvinner i overgangsalderen,
som ikke spiser meieriprodukter, vil også ha nytte av kalsiumtilskudd
på 800-1000 mg per dag. Siden vitamin D
stimulerer opptak av kalsium fra fordøyelseskanalen bør man også være
oppmerksom på å få nok av dette vitaminet.
Et for lavt inntak av kalsium er ofte uten symptomer, men resulterer i en gradvis avkalking av skjelettet, beinskjørhet. Første tegn på beinskjørhet er typisk et beinbrudd. Mangel på kalsium fører også til
økt risiko for høyt blodtrykk.
Ved lengre tids
kalsiummangel øker risikoen for grå stær. Beinskjørhet,
som spesielt rammer eldre kvinner, forebygges ved inntak av kalsium og vitamin D.
De fleste
mennesker får ingen nevneverdige symptomer før det daglige inntaket er
på over 2500 mg daglig. Man bør likevel være oppmerksom på at små
barn ikke bør drikke mer enn ½ liter melk daglig, siden større
mengder kan føre til ensidig kosthold og
jernmangel (hos
såkalte "melkedrankere").
Kalsiumforgiftning;
for mye kalsium i blodet, kan være alvorlig og gi problemer i
sentralnervesystemet. Men den egentlige årsaken til økt kalsiummengde i
blodet vil bestandig være en annen sykdom, for eksempel kreft.
Hvis du har nedsatt nyrefunksjon eller tendens til nyrestein, skal du være forsiktig med inntak av kalsiumtilskudd - snakk med legen din hvis du er i tvil. (Sist oppdatert: onsdag 5. juli, år 2000)
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Innholdet på NettDoktor.no er utelukkende til informasjonsbruk. Opplysningene skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling. Betingelser for bruk: Viktig juridisk informasjon.
© Copyright 1999 - 2010 NettDoktor.no - All rights reserved |