Forsiden >
Ernæring >
Fakta om kalsium
Redaksjon: Mette Helvik Morken, klinisk
ernæringsfysiolog
Generelt om kalsium Kalsium er det
mineralet som det er mest av i kroppen.
En
normal voksen person inneholder cirka 1 kg
kalsium, hvorav 99 prosent er bundet til bein. Den siste, ene prosenten av
kalsiumbeholdningen har mange viktige funksjoner i resten av kroppen.
For lavt kalsiuminntak øker
risikoen for beinskjørhet. Kalsium har vist å kunne redusere
blodtrykk ved mild og moderat hypertensjon. |
Det
er spesielt under vekstperioden, når skjelettet bygges opp at
behovet for kalsium er størst. Hos barn og unge anbefaler man et daglig
inntak på 900 mg kalk. Dette tilsvarer ca. ½ l melk, et par
skiver gulost og en yoghurt.
Det
er derfor lite heldig at mange unge jenter på slankekur unngår
meieriprodukter i kosten. Eldre bør også sikre seg et optimalt inntak av
kalsium for å bremse avkalkingen av bein. For kvinners vedkommende er dette
spesielt aktuelt når menstruasjonen opphører (menopause).
Utnyttelse av
kalsium i kosten er avhengig av et tilstrekkelig inntak av vitamin D. Dette
kan vi få gjennom kosten, spesielt er produkter av fet fisk rike kilder til
vitaminet. Kroppen vil også danne litt vitamin D når vi eksponeres for
sollys.
Hva
brukes kalsium til?
Kalsium utgjør
sammen med magnesium og fosfor "kalken" i skjelettet. Det er disse
mineralene som gjør beinvevet sterkt. I tillegg til dette har kalsium stor
betydning for sammentrekning av musklene, for ledning av impulser i nervene
og koagulasjon (størkning) av blodet.
Hvor
i kosten finnes kalsium?
Den største delen
av vårt daglige kalsiumbehov får vi gjennom inntak av meieriprodukter
som melk og ost, men det finnes også kalsium i for eksempel fet småfisk og
grønnsaker som brokkoli, bønner og kål. Likevel er opptaket av kalsium mest effektivt
når det skjer fra
meieriprodukter.
Meieriprodukter er
vår viktigste kalsiumkilde.
I
tillegg har vi grønne, "grove" grønnsaker og
fet småfisk
som mindre kilder. |
Regulering av blodets innhold av kalsium:
Kroppen har
mulighet for å regulere tilgjengeligheten av kalsium i blodet, selv om
kostens innhold av kalsium varierer eller at forbruket øker. Dette kan
blant annet skje når man vokser, under graviditet eller ved
amming.
Selv om vårt
inntak av kalsium varierer, er nyrene innrettet slik at de hele tiden
tilpasser den mengden av mineralet som skilles ut. Konsentrasjonen av
kalsium i blodet er derfor strengt regulert. Også hormoner er med på
å påvirke denne reguleringen.
Kalsiumregulerende
hormoner
Blodets
kalsiuminnhold styres særlig av to hormoner: Aktivt vitamin D (1,25-dihydroxyvitamin
D) og paratyroidea-hormon (PTH, som kommer fra
biskjoldbruskkjertelen).
Aktivt vitamin D
øker opptak av kalsium fra fordøyelseskanalen.
Paratyroidea-hormonet
øker dannelse av aktivt vitamin D og frigjør kalsium fra bein. Det
minsker også utskillelsen av kalsium gjennom nyrene.
Hvem
har bruk for kalsiumtilskudd?
De aller fleste norske barn og voksne
som drikker melk og bruker meieriprodukter i kosten, får nok kalsium.
De
som ikke bruker melk og melkeprodukter, må ta kalktilskudd.
- Barn som ikke
tåler melk
En liten gruppe barn, spesielt de første
leveårene, tåler ikke melk.
Enda flere unngår melkeprodukter på grunn av ubekreftet mistanke om
allergi.
- Jenter i puberteten på slankekur
Jenter i puberteten som ofte er på slankekur og på grunn av dette
unngår meieriprodukter, kan få negativ påvirkning på
mineralinnholdet i skjelettet.
- Eldre mennesker med lavt forbruk av melkeprodukter
Blant eldre er det ca. 10 % som så godt som aldri inntar melkeprodukter
og derfor har et lavt kalkinntak.
Hvis man unngår meieriprodukter i
kosten fullstendig, anbefaler Statens råd for ernæring og fysisk
aktivitet at man tar kalsiumtilskudd. |
Det
gjelder spesielt barn og unge, kvinner etter overgangsalderen og eldre av begge kjønn.
Anbefalt kalsiuminntak pr. dag:
For barn mellom 1 og 10 år:
|
600 mg -700 mg |
For barn
mellom 11 og 20 år:
|
900
mg |
Voksne
|
800
mg |
Kvinner i overgangsalderen,
som ikke spiser meieriprodukter, vil også ha nytte av kalsiumtilskudd
på 800-1000 mg per dag.
Siden vitamin D
stimulerer opptak av kalsium fra fordøyelseskanalen bør man også være
oppmerksom på å få nok av dette vitaminet.
Hvordan
merker jeg mangel på kalsium?
Et
for lavt inntak av kalsium er ofte uten symptomer, men resulterer i en
gradvis avkalking av skjelettet, beinskjørhet.
Første tegn på beinskjørhet er typisk et beinbrudd.
Mangel på kalsium fører også til
økt risiko for høyt blodtrykk.
Alvorligere
tegn på kalsiummangel kan være:
- Prikking
og stikking i fingre og omkring munnen.
- I alvorlige
mangeltilfeller kan man få kramper, mentale forstyrrelser og hjertestopp.
Ved lengre tids
kalsiummangel øker risikoen for grå stær.
Beinskjørhet,
som spesielt rammer eldre kvinner, forebygges ved inntak av kalsium og vitamin D.
For høyt inntak av kalsium:
De fleste
mennesker får ingen nevneverdige symptomer før det daglige inntaket er
på over 2500 mg daglig. Man bør likevel være oppmerksom på at små
barn ikke bør drikke mer enn ½ liter melk daglig, siden større
mengder kan føre til ensidig kosthold og
jernmangel (hos
såkalte "melkedrankere").
Ved
høyere inntak av søt melk vil man ofte bli plaget av forstoppelse.
Hvis du ikke allerede lider av hyperkalsemi (for mye kalsium i blodet), får
ikke store mengder kalsium noe å si på kalsiuminnholdet i blodet
- Tar du
penicillin eller midler mot Parkinsons sykdom,
av typen levodopa, kan inntak av kalsium hemme opptak av denne
medisinen.
Hyperkalsemi
Kalsiumforgiftning;
for mye kalsium i blodet, kan være alvorlig og gi problemer i
sentralnervesystemet. Men den egentlige årsaken til økt kalsiummengde i
blodet vil bestandig være en annen sykdom, for eksempel kreft.
- Ta ikke
kalsiumtilskudd hvis du lider av hyperkalsemi (for høyt kalsiuminnhold
i blodet).
Hvis
du har nedsatt nyrefunksjon eller tendens til nyrestein,
skal du være forsiktig med inntak av kalsiumtilskudd - snakk med legen din
hvis du er i tvil.
(Sist
oppdatert: onsdag 5. juli, år 2000)
|