![]() |
|
||
|
Fakta om jernAv: Mette Helvik Morken, klinisk ernæringsfysiolog
Jern tilhører, sammen med blant annet vitaminer, gruppen mikronæringsstoffer. Mens vitaminer er molekyler, et ulikt antall atomer forbundet med hverandre, er jern et grunnstoff, det vil si ett enkelt atom. Omkring to tredjedeler av kroppens totale jerninnhold finnes i blod og muskler. Den siste tredjedelen er lagret i leveren, milten og beinmargen, hvor de røde blodlegemene dannes.
Hos en normal person inneholder hele kroppen cirka
30-40 milligram jern per. kg kroppsvekt.
Jernets viktigste funksjon er å utgjøre den
sentrale enheten i hemoglobinmolekylet i de røde blodlegemene. Jernet er ansvarlig for
å binde oksygenet til de røde blodlegemene, og er derfor livsviktig.
Hemoglobinet, som gir blodet sin røde farge, består av fire store proteiner med hvert sitt jernatom. Hvert jernatom kan binde ett oksygenmolekyl (O2) til seg. Myoglobin i musklene inneholder også jern.
Myoglobin minner nærmest om et kvart hemoglobin og har da også samme funksjon.
Forskjellen er at myoglobin binder seg bedre til oksygen enn hemoglobin og derfor
"suger" oksygen fra blodet over i arbeidende muskler, slik at oksygenet ender i
musklene, hvor det skal brukes.
Når oksygen bindes til hemoglobinet, endrer det både form og farge. Det
er derfor det oksygenfattige blodet i venene er mørkere enn det oksygenrike, lyserøde
blodet i arteriene.
Jern inngår også andre steder, om enn i mindre mengder. Blant annet i visse enzymer som brukes i energistoffskiftet. Jern er dessuten en viktig bestanddel i de hvite blodlegemene.
Det bør nevnes at jern fra kjøtt - såkalt
hem-jern - opptas lettere i mage-tarm kanalen. Kun rundt en tidel av det jernet vi
inntar, tas opp i kroppen.
Jern opptas fra den delen av tynntarmen som starter nærmest magesekken (jejunum).
Behovet for
jerntilskudd variérer likevel mye fra kvinne til kvinne, siden det er store individuelle
forskjeller i hvor mye blod man mister under menstruasjonen.
Lengre tids bruk av en rekke legemidler kan øke risikoen for jernmangel:
Jernmangel gir først og fremst anemi (blodmangel). Dette forekommer etter lang tid med jernunderskudd, siden kroppens jernlagre i lever, milt og beinmarg må tømmes først.
Ved jernmangel, og dermed anemi (blodmangel), vil man normalt gi ca. 200 milligram per dag til voksne. Til barn gir man en daglig dose på to til tre milligram per kilo kroppsvekt. Da kroppen normalt har et ekstra lager av jern i lever, milt og beinmarg, skal behandlingen fortsette noen måneder etter at blodprosenten er normal, slik at lagrene kan fylles opp.
Nei.
Personer med den arvelige sykdommen hemokromatose,
der jernopptaket i forveien er unormalt høyt, må ikke ta jerntilskudd.
Tar du for mye jern over en kort periode kan du få magesmerter, diaré og oppkast. Daglige doser på mer enn 30-60 milligram jern per kilo kroppsvekt kan være farlig. Bivirkninger ved jerninntak kan være kvalme og avføringsforstyrrelser som forstoppelse og magesmerter. Jernet gjør at avføringen får en sort farge.
Du bør ikke ta antibiotika (penicillin og lignende) på samme tidspunkt på døgnet som du inntar jern. Vent minst tre til fire timer mellom disse inntakene. Oppdatert av: Kristian Sæthre, lege Tweet |
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Innholdet på NettDoktor.no er utelukkende til informasjonsbruk. Opplysningene skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling.
© Copyright 1999 - 2011 NettDoktor.no |