Fakta om vitamin D

Generelt om vitamin D

Man bruker normalt betegnelsen "vitamin" om organiske stoffer som skal tilføres kroppen utenfra, fordi kroppen ikke selv kan danne dem. En har oppdaget at vitamin D også kan dannes av kroppen selv, og det vil derfor være mer korrekt å kalle det et provitamin.

Vitamin D er fettløselig, dvs det kan ikke skilles ut i urinen. En kan altså ikke ta store doser vitamin D, fordi det da vil hope seg opp i kroppen. Andre fettløselige vitaminer er A, D, E og K.

Vitamin d omdannes til biologisk aktive vitaminer i lever og nyrer. Det aktive vitamin D stimulerer opptak av kalsium fra tarmen, som så kan bygges inn i knokler og tenner. Vitaminet sørger også for å holde kalsium tilbake i nyrene, slik at det ikke skilles ut.

Kalsium er et livsviktig grunnstoff som har betydning for mange prosesser i kroppen.

Hva er den overordnede funksjonen til D-vitamin?

D-vitamin (calciferol) er nødvendig for benbygningens og tennenes omsetning av kalsium og fosfat.

D-vitamin øker dessuten opptaket av kalsium fra tarmsystemet.

Hva bruker kroppen vitamin D til?

Vitamin D er viktig for likevekten av kalsium i blodet.

Det er viktig at kalsiumkonsentrasjonen i blodet er nøye kontrollert. Er konsentrasjonen i blodet for lav, kan det oppstå muskelkramper.

Hva skjer ved for lavt kalsiumnivå i blodet?

Dersom kalsiumnivået i blodet synker, vil biskjoldbruskkjertelen skille ut et hormon kalt PTH (parathyroideahormon). PTH vil igjen spille en helt sentral rolle i aktiveringen av vitamin D i nyrene.

Det aktive vitamin D fører til at blodets innhold av kalsium stiger. Dette skjer ved å:

Calcitonin hemmer frisettingen av kalsium fra knoklene.

Vitamin D regulerer kalsiumnivået i blodet sammen med skjoldbruskkjertelhormonet calcitonin, og hemmer frisettingen av kalsium fra knoklene.

Virkning på tarmen.

D-vitamin fremmer opptaket av kalsium og fosfat fra tarmen. Kalsium og fosfat er grunnleggende bestanddeler av tann- og benvev.

Hvor i kosten finnes vitamin D?

D-vitamin finnes mest i fet fisk, tran og margarin

Vitamin D finnes i store mengder i fiskeleverolje (tran) og fet fisk som sardiner, makrell, torskerogn, sild, laks og tunfisk. Mindre mengder finnes i melk, egg og smør.

Vitamin D-innholdet er lavt i de fettfattige melkeproduktene (for eksempel skummet melk). Derfor tilsetter en i enkelte land vitamin D kunstig. I Norge har vi nå fått ekstra-lett melk, som er tilsatt vitamin D.

De viktigste D-vitaminkildene i norsk kost er fet fisk og margarin som er tilsatt vitamin D. Likevel har et minket inntak av disse matvarene redusert vitamin D-inntaket med 30 prosent de siste 30 årene.

Kostundersøkelser viser at de fleste nordmenn har et svært lavt inntak av vitamin D, mellom 1 til 5 mikrogram per dag.

D-vitamin brytes ikke ned, som så mange andre vitaminer, av koking og steking. Derimot ødelegges det av lys. Vitamin D kan også brytes ned av mineralsk olje.

Kan kroppen selv danne vitamin D?

Kroppen kan selv danne vitamin D når den utsettes for sollys.

Ved siden av vitamin D gjennom kosten, kan kroppen også produsere vitamin D om den utsettes for sollys. Om sommeren, når solen står høyt, danner huden mye vitamin D. Om vinteren er lysmengden i de nordiske landene for liten til at vi selv kan danne tilstrekkelige mengder. Det anbefales derfor tilskudd av vitamin D, i form av tran.

Den form av vitamin D som dannes i huden er litt annerledes enn den vi spiser. Det betyr at den skal aktiveres i nyrene og leveren. Nyrer og leversykdommer kan derfor nedsette evnen til å danne aktivt vitamin D fra huden.

Hvor mye vitamin D trenger man?

Anbefalt daglig dose er 5-10 mikrogram.

Siden en vanlig norsk kost ikke gir nok vitamin D, med mindre man spiser fet fisk regelmessig, anbefales tilskudd av vitamin D. Det er spesielt viktig i vintermånedene, da vi får lite sollys, og dermed ikke danner vitaminet selv.

En barneskje tran gir oss den vitamin D vi trenger daglig, og tilfører dessuten vitamin A og E, samt essensielle fettsyrer som er med på å styrke immunforsvaret.

Det anbefales tilskudd av vitamin D i form av 1 barneskje tran daglig i vintermånedene

Kontraindikasjoner - hva skal jeg være oppmerksom på?

Ta ikke D-vitamin dersom du lider av hyperkalsemi (for høy kalsiumkonsentrasjon i blodet).

Hva gir økt risiko for vitamin D-mangel?

Lengre tids bruk av en rekke legemidler kan øke risikoen for vitamin D-mangel:

Hva er symptomene på vitamin D-mangel?

For voksne er symptomene ostemalaci, som er en sykdom som er preget av forstyrrelser i kalsium- og fosfat-stoffskiftet. Sykdommen fører til at knoklene ikke mineraliserer ("forbener") tilstrekkelig. Dette skyldes nedsatt forkalkning i kroppens benvev. Dette kan igjen medføre:

Hvis osteomalaci inntreffer hos barn som ikke har forbenet knoklene ferdig, kalles sykdommen Engelsk syke eller rakitt. Rakitt betyr ryggrad på gresk, og henviser til at sykdommen deformerer ryggraden.

Sykdommen er svært sjelden i Norge, men finnes blant innvandrere, og medfører:

Hvordan behandles D-vitamin mangel?

Er det noe jeg skal være oppmerksom på hvis jeg er gravid?

Når det gjelder spedbarn anbefaler Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet et tilskudd av 1 teskje tran fra fire ukers alder.

Hva er symptomene på overdosering av D-vitamin?

Meget store doser D-vitamin kan gi forhøyet innhold av kalsium i blodet. For høy kalsiumkonsentrasjon i blodet kan gi:

Advarsel! (kontraindikasjoner)

Hvis du har forhøyet kalsium eller fosfat i blodet bør du ikke ta tilskudd av D-vitamin, da det kan forverre tilstanden. Snakk med legen din om du er i tvil.

Skrevet av Berit Falk Dracup, klinisk ernæringsfysiolog.





Relevante artikler