Fakta om vitamin D

Av: Berit Falk Dracup, klinisk ernæringsfysiolog


Generelt om vitamin D

Man bruker normalt betegnelsen "vitamin" om organiske stoffer som skal tilføres kroppen utenfra, fordi kroppen ikke selv kan danne dem. En har oppdaget at vitamin D også kan dannes av kroppen selv, og det vil derfor være mer korrekt å kalle det et provitamin.

Vitamin D er fettløselig, dvs det kan ikke skilles ut i urinen. En kan altså ikke ta store doser vitamin D, fordi det da vil hope seg opp i kroppen. Andre fettløselige vitaminer er A, D, E og K.

Vitamin D omdannes til biologisk aktive vitaminer i lever og nyrer. Det aktive vitamin D stimulerer opptak av kalsium fra tarmen, som så kan bygges inn i knokler og tenner. Vitaminet sørger også for å holde kalsium tilbake i nyrene, slik at det ikke skilles ut.

Hva er den overordnede funksjonen til D-vitamin?

 D-vitamin øker dessuten opptaket av kalsium fra tarmsystemet.

Hva bruker kroppen vitamin D til?

Vitamin D er viktig for likevekten av kalsium i blodet.

Det er viktig at kalsiumkonsentrasjonen i blodet er nøye kontrollert.  Er konsentrasjonen i blodet for lav, kan det oppstå muskelkramper.

Hva skjer ved for lavt kalsiumnivå i blodet?

Dersom kalsiumnivået i blodet synker, vil biskjoldbruskkjertelen skille ut et hormon kalt PTH (parathyroideahormon). PTH vil igjen spille en helt sentral rolle i aktiveringen av vitamin D i nyrene.

Det aktive vitamin D fører til at blodets innhold av kalsium stiger. Dette skjer ved å:

• frisette kalsium fra knoklene.
  
• øke opptaket av kalsium fra tarmkanalen.
  
• holde kalsium tilbake fra nyrene.
  

Calcitonin hemmer frisettingen av kalsium fra knoklene.

Vitamin D regulerer kalsiumnivået i blodet sammen med skjoldbruskkjertelhormonet calcitonin, og hemmer frisettingen av kalsium fra knoklene.

Virkning på tarmen.

D-vitamin fremmer opptaket av kalsium og fosfat fra tarmen. Kalsium og fosfat er grunnleggende bestanddeler av tann- og benvev.

Hvor i kosten finnes vitamin D?

Vitamin D finnes i store mengder i fiskeleverolje (tran) og fet fisk som sardiner, makrell, torskerogn, sild, laks og tunfisk. Mindre mengder finnes i melk, egg og smør.

Vitamin D-innholdet er lavt i de fettfattige melkeproduktene (for eksempel skummet melk). Derfor tilsetter en i enkelte land  vitamin D kunstig. I Norge har vi nå fått ekstra-lett melk, som er tilsatt vitamin D.

De viktigste D-vitaminkildene i norsk kost er fet fisk og margarin som er tilsatt vitamin D. Likevel har et minket inntak av disse matvarene  redusert vitamin D-inntaket med 30 prosent de siste 30 årene. 
Kostundersøkelser viser at  de fleste nordmenn har et svært lavt inntak av vitamin D, mellom 1 til 5 mikrogram per dag.

D-vitamin brytes ikke ned, som så mange andre vitaminer, av koking og steking. Derimot ødelegges det av lys. Vitamin D kan også brytes ned av mineralsk olje.

Kan kroppen selv danne vitamin D?

Ved siden av vitamin D gjennom kosten, kan kroppen også produsere vitamin D om den utsettes for sollys. Om sommeren, når solen står høyt, danner huden mye vitamin D. Om vinteren er lysmengden i de nordiske landene for liten til at vi selv kan danne tilstrekkelige mengder. Det anbefales derfor tilskudd av vitamin D, i form av tran.

• Den form av vitamin D som dannes i huden er litt annerledes enn den vi spiser. Det betyr at den skal aktiveres i nyrene og leveren. Nyrer og leversykdommer kan derfor nedsette evnen til å danne aktivt vitamin D fra huden.
  

Hvor mye vitamin D trenger jeg?

Siden en vanlig norsk kost ikke gir nok vitamin D, med mindre man spiser fet fisk regelmessig, anbefales tilskudd av vitamin D. Det er spesielt viktig i vintermånedene, da vi får lite sollys, og dermed ikke danner vitaminet selv.

En barneskje tran gir oss den vitamin D vi trenger daglig, og tilfører dessuten vitamin A og E, samt essensielle fettsyrer som er med på å styrke immunforsvaret.

Kontraindikasjoner - hva skal jeg være oppmerksom på?

• Ta ikke D-vitamin dersom du lider av hyperkalsemi (for høy kalsiumkonsentrasjon i blodet).

Hva gir økt risiko for vitamin D-mangel?

• Nyre- eller leversvikt (inaktivt vitamin D aktiveres normalt i disse organer).
  
• Kvinner som går tilslørt og barn med veldig mørk hud har risiko for utvikling av vitamin D-mangel.
  
• Kost med lavt eller uten innhold av fet fisk.
  
• Alkoholisme.
  
• Alderdom, samtidig med lite inntak av ganske ensidig mat og opphold innendørs. Undersøkelser har vist at benbrudd hos eldre p.g.a. benskjørhet ofte er kombinert med vitamin D-mangel.
  
• Kvinner som har passert overgangsalderen.

Lengre tids bruk av en rekke legemidler kan øke risikoen for vitamin D-mangel:

• Kolestyramin-preparater mot høyt kolesterol
• Medisiner mot epilepsi (blant annet fenobarbital)
• Langvarig bruk av parafinolje mot forstoppelse.

Hva er symptomene på vitamin D-mangel?

For voksne er symptomene ostemalaci, som er en sykdom som er preget av forstyrrelser i kalsium- og fosfat-stoffskiftet. Sykdommen fører til at knoklene ikke mineraliserer ("forbener") tilstrekkelig. Dette skyldes nedsatt forkalkning i kroppens benvev.
Dette kan igjen medføre:

• Deformering av knoklene (beinskjørhet)
• Dårlige tenner
• Muskelsvekkelse
• Brudd på kalkfattige, skrøpelige knokler

Hvis osteomalaci inntreffer hos barn som ikke har forbenet knoklene ferdig, kalles sykdommen Engelsk syke eller rakitt. Rakitt betyr ryggrad på gresk, og henviser til at sykdommen deformerer ryggraden.

Sykdommen er svært sjelden i Norge, men finnes blant innvandrere, og medfører:

• Forsinket utvikling av knoklene som er i sterk vekst.
• Hos helt unge barn blir de plateformede kranieknokler bløte eller tynne og pappaktige.
• Når barnet begynner å gå, belastes knoklene med kroppens vekt og bena blir bøyd. En får da en  karakteristisk krumning, eventuelt med hjulbenthet eller kalvebenthet til følge.

Hvordan behandles D-vitamin mangel?

•  Underskudd  - Underskudd av D-vitamin  kan normalt rettes ved å spise mer fet fisk og ta tran.
•   Osteomalaci  - Ved osteomalaci (se ovenfor) på grunn av D-vitaminmangel kan legen velge å gi en kombinasjon av 20 mikrogram D-vitamin tilskudd, i kombinasjon med 2 gram kalsium per dag.
•   Benskjørhet - benskjørhet behandles ofte med en kombinasjon av D-vitamin og kalsium. 
  
• Se eventuelt NettDoktors avsnitt om behandling av benskjørhet

Er det noe jeg skal være oppmerksom på hvis jeg er gravid?

• Gravide har et fordoblet behov for vitamin D, dvs. 10 mikrogram daglig. Dette er vanskelig å få i seg bare med vanlig kost. Hvis du ikke spiser fet fisk bør du ta tran. Vær imidlertid oppmerksom på doseringen, 1 barneskje daglig, da for mye av vitaminene D og A kan være skadelig for fosteret.
  
• Ammende har et tilsvarende økt behov.
  

Hva er symptomene på overdosering av D-vitamin?

Meget store doser D-vitamin kan gi forhøyet innhold av kalsium i blodet. For høy kalsiumkonsentrasjon i blodet kan gi:

• Kvalme
  
• Hodepine
  
• Hard avføring.
  
• Voldsom overdosering av D-vitamin (100 ganger anbefalt daglig dose) gjennom lengre tid, kan føre til at kalsium utfelles i nyrer og blærer, og dermed gi nyresten.
  
• Forhøyet innhold av kalsium i blodet hos gravide kan også gi fosterskader som hjertemisdannelser.

Advarsel ! (kontraindikasjoner)

Hvis du har forhøyet kalsium eller fosfat i blodet bør du ikke ta tilskudd av D-vitamin, da det kan forverre tilstanden. Snakk med legen din om du er i tvil.

Oppdatert av: Kristian Sæthre, lege

Sist oppdatert: 28.03.2007

• Ernæring og overvekt

© Copyright 1999 - 2011 NettDoktor.no