|
 |
 |
 |
Forsiden >
Festival >
Alkohol
Redaksjon:Øystein
Tveiten, prosjektkoordinator
Hva er alkohol?
Når
vi i dagligtalen snakker om alkohol, er det egentlig snakk om etanol eller
etylalkohol. Etanol er en organisk forbindelse, som består av grunnstoffene
karbon, hydrogen og oksygen. Etanol er bare en av flere organiske
forbindelser som vi med et fellesnavn kaller alkoholer.
Alkohol
fremstilles ved gjæring av sukkerarter i plantemateriale som frukter, korn,
poteter, honning, m.m. I en gjæringsprosess omdannes sukkeret i disse
produktene til alkohol og karbondioksid. Når alkoholkonsentrasjonen i
produktet når 15-18% stanser gjæringsprosessen opp. Dette skjer fordi
gjærcellene som produserer alkoholen dør. Man kan si at gjærcellene tar
selvmord, fordi de produserer selv alkoholen som de dør av når
konsentrasjonen blir høy nok.
Lovlig rusmiddel
Alkohol er et lovlig
rusmiddel, men hvorvidt det er allment akseptert kan diskuteres. De aller
fleste av oss, ca. 70%, har et lavere forbruk av alkohol. Noen er avholdene
fra inntak av alkohol, og noen har et høyt inntak av alkohol. Størstedelen
av alkoholkonsumet foregår når det er sosiale begivenheter, spesielt i
høytidene.
Nordmenn over 15 år drakk i 1997, 5,35 liter ren sprit. Dette er det
høyeste alkoholforbruk siden 1987. Det er særlig øl og vinkonsumet som
har økt de senere år.
Hvor mye alkohol drikker vi?
De
aller fleste nordmenn drikker en forsvarlig menge alkohol. (Med forsvalig
menes det at antall alkoholenheter ikke bør overstige 5 for menn og 3 for
kvinner per gang det drikkes alkohol.)
Drikkemønsteret hos nordmenn er meget forskjellig fra person til person.
Hvor mye nordmenn drikker avhenger av sosial tilhørighet, kjønn,
yrkesgruppe, alder, utdanning, inntekt og geografi.
Hva er en enhet?
En enhet tilsvarer ca. 12 gram alkohol. En flaske øl (33 cl.), ett glass vin (12,5 cl.) eller 4 cl. brennevin inneholder alle omtrent denne mengden alkohol. For å ha et mål på hvor mye alkohol man har inntatt, benytter vi det som kalles promille. Dersom man inntar mer alkohol enn leveren klarer å forbrenne, stiger promillen i blodet.
Hvordan tar kroppen opp alkohol?
Når man inntar alkohol, blir den tatt opp i kroppen fra magesekken eller tynntarmen. Allerede 5 minutter etter at alkoholen har blitt inntatt kan man måle alkohol i blodet. En time etter at man har drukket alkohol, har man det høyeste innholdet av alkohol i blodet. Spiser man fettholdig mat samtidig som man drikker alkohol hemmes opptaket av alkohol i boldet. Drikker man drinker eller champagne som inneholder kullsyre, økes opptaket av alkohol i blodet..
Den lille forskjellen og den store virkningen
Alkohol blir tatt opp og fordeles i de deler av kroppen som inneholder vann. Menn har mer vann i kroppen enn kvinner, og derfor blir alkoholen fortynnet. Dette betyr at alkoholpromillen i blodet vil være lavere hos menn enn kvinner, dersom de drikker tilsvarende mengde alkohol. Det tar, for en kvinne, 1 1/2 time å forbrenne en enhet alkohol, mens det for menn kun tar 1 time. Kvinner forbrenner også alkohol dårligere enn menn, fordi deres kroppsvekt og lever er mindre enn mannens.
Drikker en kvinne på 60 kg og en mann på 100 kg den samme mengde alkohol, vil kvinnen få en promille som er dobbelt så stor som
mannens.
Hvordan forbrenner man alkohol?
Alkoholen forbrennes hovedsakelig i leveren. Når alkoholen først er i blodet påvirkes ikke forbrenningen av ytre omstendigheter. Det hjelper derfor ikke å drikke kaffe, danse, ta en kald dusj eller gå en tur for å senke promillen. Som en tommelfingerregel sier man at en mann bruker omtrent en time på å forbrenne en enhet alkohol, og en kvinne bruker omtrent 1 1/2 time. Det spiller ingen rolle hvor mye man har drukket; alkoholen omsettes med samme hastighet hele tiden. For personer som har et vedvarende høyt alkoholforbruk er det derimot slik at disse vil opparbeide en evne til å forbrenne alkohol hurtigere.
Hva er det som skjer når man drikker alkohol?
Klikk her for å utregne din promille.
-
0,2
promille
Øyets evne til å fokusere og omstille set fra lys til mørke blir dårligere.
-
0,5
promille
Evnen til å respondere på ulike situasjoner samt utføre presise bevegelser blir dårligere. Synvinkelen innsnevres.
-
0,8
promille
Man får nedsatt koordinasjonsevne og økt reaksjontid.
-
1,0 promille
Oppmerksomheten og konsentrasjonsevnen er svekket. Man begynner å bli trøtt, og man får nedsatt balanse og bevegelsesevner.
-
1,5 promille
Man får enda dårligere bevegelse og vanskeligheter med å snakke. Sentralnervesystemet har fått nok (og det har sikkert magen også).
-
2,0
promille
Man får symptomer på alkoholforgiftning, og manglende selvkontroll.
-
3,0 promille
Man har manglende kontroll med f.eks. urinblæren og man kan bli bevistløs.
-
4,0 promille og mer
Bevistløshet og livsfare.
De fleste faller lettere i søvn etter å ha drukket alkohol, men søvnen er ofte urolig og avbrutt. Man våkner ofte og dagen etter blir man trett og uopplagt. Videre har man oftere mareritt, fordi drømmesøvnen (REM-søvnen) undertrykkes i første del av natten.
Hva er alkoholforgiftning?
Alkoholforgiftning kan inndeles i 4 forskjellige
kategorier:
-
Beruselse
For ikke-alkoholikere vil en promille på 1,5 medføre moderate forgiftningsymptomer, 2,5 gir mange symptomer, og høyere doser over 4 gir risiko for livsfare.
-
Patologisk rus
Hos enkelte personer virker alkohol meget oppstemmende. Selv om disse
personene kun har drukket en liten mengde alkohol, kan de bringes i en psykose-lignende tilstand. De kan bli voldelige og i ettertid kan de ikke huske noe om hva de har foretatt seg under rusen. Årsakene til denne tilstanden mener man kan være en økt følsomhet for alkohol. Men også tidligere hjerneskader og skjult epilepsi kan være årsaken.
-
Black-outs
Black-outs er når man har hukommelsesvikt etter en sterk beruselse. Man har vanskeligheter med å huske lengervarende begivenheter, mens man var beruset. Disse personer har ofte ikke virket særlig alkoholpåvirket overfor omgivelsene.
-
Koma
Ved alkoholisk koma er man dybt bevistløs og man har blussende ansiktsfarge. Man lukter kraftigt av alkohol, og åndedrettet kan være besværet. Koma er en livsfarlig tilstand.
Etter ett opplegg av: Rikke
Esbjerg, Lege & Anders
Damgaard, Sykepleier & Cand.Mag.
(Sist oppdatert: onsdag 5. juli, år 2000)
Pasientforeninger
|
 |
 |
 |
|