Hva er heteslag?

Heteslag er en tilstand hvor kroppen overopphetes i løpet av kort tid. Det er en livsfarlig sykdom som krever legehjelp raskt.
Unormalt høy kroppstemperatur (hypertermi) kan sees i flere forskjellige situasjoner, for eksempel:

• Det klassiske heteslaget. Litt misvisende og feilaktig kalles det også solstikk, ettersom tilstanden vitterlig kan oppstå uten direkte solpåvirkning. Huden er vanligvis rødmende og knusktørr.

• Heteslag utløst av anstrengelser. Oppstår spesielt ved større fysiske anstrengelser, for eksempel sportsaktiviteter.

• Ved utbredte forbrenninger (også flassing), hvor svettekjertlene kan være skadet eller helt ødelagte.

• Ved en rekke infeksjonssykdommer 

• Ved en rekke sjeldnere medisinske tilstander

Særlig de tre førstnevnte har interesse for reisende.

Når oppstår heteslag?

Når varme hopes opp i kroppen, fordi den ikke blir kvitt overskuddsvarmen på vanlig vis.
Man skiller mellom:

Hvor og hvordan løper den reisende særlig risiko for heteslag?

• I omgivelser med høy utetemperatur, høy luftfuktighet og sterk sol (spesielt i tropene)

• Ved større fysisk anstrengelse (f.eks. sportsaktivitet), spesielt under ovennevnte betingelser.

• Ved utbredt solforbrenning, særlig i varmt og fuktig klima.

• Ved væske- og saltmangel i varme (spesielt tropiske) omgivelser.

• Ved overdrevent alkoholinntak under nevnte forhold.

Hva kan man gjøre selv?

• Det er viktig å venne seg gradvis til varme og luftfuktighet, spesielt før man kaster seg ut i fysisk belastning eller anstrengelse. Tilpasning til tropiske forhold tar vanligvis én til tre uker.

• Sørg for rikelig inntak av saltholdig væske (minst tre til fem liter i døgnet - ikke alkohol).

• Sørge for supplerende salttilførsel (for eksempel potetgull og/eller salttabletter).

• Iføre seg lett, luftig og løstsittende bekledning (lette bomullsstoffer).

• Utvise forsiktighet med hard, fysisk belastning, spesielt ved væske-/saltunderskudd.

• Søke skygge eller luftkondisjonerte omgivelser.

• Oppholde seg ofte i kjøligere vann (hav eller basseng), særlig ved langvarig soling.
  

Faresignaler (når blir det kritisk)?

• Kroppstemperaturer omkring 41^o C (målt i endetarmen).

• Tiltagende uvelhet, matthet, svimmelhet, hodepine og evt. sløvhet.

• Hvis huden er rødmende og tørr (dvs. ved redusert eller opphørt svetteproduksjon).

• Nedsatt/avtagende urinproduksjon av tiltagende mørk, gul farge (væske-/saltmangel).

• Vanskelig å oppnå kontakt, besvimelser, sløvhet, forvirring, bevisstløshet og kramper.

• Ved temperaturer over 41^o C begynner situasjonen å bli meget alvorlig, og ved temperaturer over 42^o C vil det ofte oppstå celleskader på hjerne, lever, nyrer, skjelettmuskler, samt blødningsforstyrrelser.
   

Behandling.

• Bring den syke i skygge, og helst inn i kjølige omgivelser (best er luftkondisjonerte rom med max 15^o til 18^o C).

• Den syke bør avkles og ligge naken - helst med et tynt laken over seg.

• Hvis den sykes temperatur stiger til 39,5 ^o C, og huden fortsatt er brennende het og knuskstørr (eller det kun er en ubetydelig svettedannelse), bør det dusjes med kjølig vann (15^oC til 18^o C). Man kan også legge personen i et badekar med kjølig vann, mens huden masseres for å øke blodsirkulasjonen. Enda en mulighet er å legge gjennomvåte lakener eller håndklær, som skiftes ofte, over den syke - helst kombinert med en elektrisk vifte eller lignende, som kan avkjøle ytterligere.

• Det bør ikke brukes kaldere vann enn 15^o C - idet  avgivelse av varme da vil hindres p.g.a. at blodkarene i huden trekker seg sammen. 

• Hvis mulig, bør den syke bringes til lege, eller enda bedre sykehus, så fort som mulig. Da en person med heteslag ofte vil få behov for oksygenbehandling, drypp (væske i årene) og eventuell medisin.
  

Hvem er særlig utsatt for heteslag?

• Eldre, ofte svakelige eller svekkede mennesker, med underskudd på væske.

• Overvektige.

• Mennesker med hjerte-/kar- og lungelidelser.

• Mennesker som får visse typer medisin, for eksempel antikolinergica (som hemmer svetteproduksjonen) og beta-blokkere (som hemmer hudens gjennomblødning).
   

• Sped- og småbarn.

• Gravide (særskilt ved væske-/saltunderskudd).

• Alkoholpåvirkede personer.

• Ubetenksomme og fanatiske sportsutøvere.

Etter et opplegg av Kai Tullin, praktiserende lege