Ammefysiologi
Hva skjer i brystene under graviditeten?
 |
I puberteten blir brystutviklingen stimulert av hormonet østrogen. I forbindelse med graviditeten stimuleres utviklingen av melkegangene og melkekjertlene ytterligere under påvirkning av hormoner. Brystknoppen og området rundt blir vanligvis mørkpigmentert. Hvert bryst har ca. 20 melkeganger som forgrenes innover i brystet og ender i en melkekjertel (alveol). Under brystknoppene har melkegangene slått seg sammen til melkesjøer (ampuller), og disse munner ut i 10-12 åpninger i brystknoppen. Allerede tidlig i graviditeten begynner kjertlene å produsere råmelk, colostrum.
Morkakenproduserer mye østrogen og progesteron, ogdisse hormonene hemmer melkeproduksjonshormonet prolaktin. Derfor er det først når morkaken er kommet ut, at brystene for alvor kan lagemelk.
Det er mengden av bindevev og fettvev som i hovedsak bestemmer brystets form ogstørrelse, og størrelsen har derfor ikke noe å si for evnen til å amme!
Ingen undersøkelser har vist at herding eller
tøying av brystknoppene i graviditeten kan forebygge ammeproblemer. Det er heller ikke vist at kvinnens hudfarge har noen betydning for om hun får såre
brystknopper eller ikke.
 |
Hva er råmelk?
Råmelk, eller colostrum, er den første melken brystene produserer. Den er tykk og gul, noen ganger nesten orange, og er svært
rik på proteiner, særlig immunglobuliner. Råmelken setter i gang en modningsprosess av barnets tarm, den virker avførende og beskytter mot infeksjoner.
Les mer om ammestart.
Hvor mye melk er det vanlig å produsere?
Her er det store individuelle forskjeller. De første dagene lager brystene vanligvis5-20 ml
per ammestund, men så øker mengden. Etter en uke klarer de å produsere ca. 300-500 ml idøgnet!
Men det er viktig å huske på at næringsinnholdet i melken varierer fra måltid til måltid. Det er også variasjoner i løpet av måltidet. Mengden melk som barnet får i seg har derfor mindre betydning for kalori- og
næringsmengden under det enkelte måltid.
Hvordan lager brystene melk?
 |
Melkeproduksjonen kommer i gang etter at morkaken er kommet ut etter barnets fødsel.
Hormonet prolaktin styrer selve produksjonen av melk. Prolaktin produseres i hypofysens forlapp.
Melken lages i brystkjertlene og samler seg i klaser av små melkesekker, alveoler. Hver av disse alveolene er omgitt av glatte muskelceller.
Hormonet oxytocin sendes ut i blodbanen når barnet suger på brystet. Det får disse muskelcellene til å trekke seg sammen, og detpresses melk ut i små sjøer under det brune feltet (areola) rundt
brystknoppen. Det eraltså oxytocinet som utløser den såkalte utdrivningsrefleksen som får melken til å piple frem når moren tenker på barnet sitt.
Hvordan er oppskriften og hva er ingrediensene i menneskemelk?
Kvinnekroppen inneholder alle de stoffer som trengs for å lage melk til
barnet. Ammende kvinner har sannsynligvis et mer effektivt stoffskifte, og
lagret fett på lårene og baken dekker en del av energibehovet under ammeperioden.
Moden menneskemelkser vannaktig ut, omtrent som skummet melk. Likevel inneholder den alt det barnet trenger for å vokse og utvikle seg. Melken er ulikt sammensatt fra begynnelsen til slutten av måltidet. I begynnelsen av måltidet og om morgenen er den mer vann- og sukkerrik enn den er på slutten og om kvelden. På slutten av måltidet er melken fetest.
Alle pattedyr lager melk som er spesielt sammensatt for deres art. Kumelk
inneholder for eksempel mye mer proteiner og mineralsalter enn menneskemelk.
Menneskemelk inneholder:
- Fett og fettsyrer
- Vann
- Hvite blodlegemer
- Karbohydrater, blant annet melkesukker (laktose)
- Jern og andre mineraler, blant annet sink, samt vitaminer (ikke D-vitamin)
- Proteineri form av antistoffer som beskytter mot bakterier og virus (antistoffet IgA beskytter den nyfødtes tarmkanal og kroppens slimhinner.)
Les mer om ammeråd.