Amming – slik gjør du

Skrevet av Berit Dracup, klinisk ernæringsfysiolog

© M.T. Petterson 2000
Det er viktig at barnet får et godt tak om brystknoppen, slik at den virker som en "smokk" og kommer langt bak i barnets munnhule.

Hvordan begynner du?

Det første skrittet på veien mot  vellykket amming, er å ta beslutningen om at du vil amme før barnet fødes. Slik har du god tid til å skaffe deg informasjon.

Les bøker og tidsskrifter, søk på Internett og snakk med personer som har erfaring med amming.

Så snart barnet ditt er født, begynner ammingen. På de fleste fødeklinikker kan du få barnet lagt på magen din rett etter fødselen. Denne første kontakten vil hjelpe ammingen godt i gang.

Like etter fødselen har barnet ofte en våken periode hvor det er ivrig etter å finne brystvorten og gjerne vil suge. Hvis du hjelper barnet ved å støtte det forsiktig under fotsålene, kan det bevege seg fra magen opp mot brystet. Her vil det ivrig søke etter brystvorten, og begynne å suge straks det finner den.

Det er viktig at stimulering av brystet skjer så raskt som mulig, fordi melkemengden avhenger av hvor ofte barnet suger.


Hvordan legger du barnet til brystet?

Sett deg først godt til rette og sørg for at du har støtte til rygg og armer. Legg så barnet helt tett inntil deg.

Barnet skal ligge med magen sin mot magen din, og barnets hode skal bøyes litt tilbake. På denne måten frigjøres barnets nese fra brystet.

Se vår bildeserie om amming her.


Hvordan får du barnet til å suge?

De fleste barn er ivrige etter å suge straks de føler brystvorten mot kinnet sitt. Hvis barnet ikke reagerer, eller hvis det er søvnig, kan du stimulere sugerefleksen ved å stryke barnet lett over kinnet og leppene med fingertuppene. Barnet vil da dreie hodet og lete etter brystvorten med åpen munn.

Stryk ikke på begge  kinn - det vil bare forvirre barnet. Den samme typen stimulering kan benyttes hvis barnet drikker langsomt eller holder på å falle i søvn ved brystet.

Barnet skal få lov til å ligge lengst mulig ved det første brystet før man går videre til det andre.


Tar barnet brystet riktig?

For at barnet skal suge riktig, må brystvorten langt inn i barnets munn. Hele vorten og den brune sirkelen skal inn i barnets munn, ellers får ikke barnet dannet vakuum mellom tungen og den bakre, bløte gane. Hvis barnet ditt bare sutter på den ytterste delen av brystvorten, tømmes ikke brystet. Brystvortene blir dessuten svært ømme.

For å få barnet til å ta brystet på ny, setter du forsiktig spissen på lillefingeren din i barnets munnvik. Barnet slipper da vorten, og du kan begynne ammingen på nytt. La barnet åpne munnen godt opp (stryk det over kinnet) når det skal ta brystet.


Hvordan får du barnet til å slippe brystvorten?

Det er lurt at du venner deg til å ta barnet varsomt fra brystet. Hvis barnet bare trekkes bort mens det fortsatt suger, blir brystvortene dine fort ømme. I stedet kan du sette spissen på lillefingeren i barnets munnvik, slik at vakuumet i barnets  munn oppheves. Barnet åpner da munnen automatisk.


Hvordan virker melkeproduksjonen?

Mengden melk som produseres avhenger av hvor ofte barnet ammes. Når barnet suger, stimuleres frigjøringen av to hormoner fra hypofysen. Disse hormonene er oxytocin og prolaktin.

Oxytocin får melkekjertlene i brystet til å trekke seg sammen slik at melken frigjøres og strømmer til barnet. Mange kvinner kan merke dette som en følelse av prikking eller trykk i brystet idet barnet begynner å suge.

Prolaktin styrer mengden av melk. Jo oftere barnet ammes, dess mer prolaktin frigjøres, og jo mer prolaktin som frigjøres, dess mer melk produseres. Du kan altså selv i stor grad styre hvor mye melk du har.

Les mer om fysiologien ved amming.


Hvordan kan du vite om ditt barn får nok melk?

Noen tommelfingerregler er:


Hva kan du gjøre for å få mer melk?

Det beste rådet er å amme barnet oftere. Barnet skal ha lov til å drikke så lenge det vil. Det er også viktig at du får nok hvile hvis du tror melkeproduksjonen er blitt mindre.

Det kan være lurt å skifte bryst hvert 10. minutt for å stimulere barnet. Søvnige barn skal vekkes og holdes i gang.

Ved hver amming skal barnet suge på begge bryst, slik at barnet får den melken som er og brystene stimuleres. Det er best å holde seg til amming og ikke begynne med flaske, grøt eller saft. Hvis du begynner med dette, blir barnet fort mett og vil ikke ammes. Dessuten kan tåteflasker forvirre barnets sugerefleks, fordi sugeteknikken ved flaske og bryst ikke er den samme.

Gi barnet kokt vann hvis det trenger ekstra væske.


Ta vare på deg selv

Du må også tenke på deg selv. Det er du som  produserer melken, og du må derfor spise sunt og drikke rikelig.

Melkeproduksjonen gjør at du har et økt behov for næringsstoffer. Rådene du fikk om kosten under svangerskapet gjelder ennå. Du har imidlertid behov for noe mer energi. Hvor mye ekstra mat du trenger, avhenger av hvor mye du ammer, hvor aktiv du er og hvor mye du har "å gå på" fra svangerskapstiden. Hvis du spiser til du er passe mett, vil du normalt være tilbake til din vanlige vekt fire til seks måneder etter fødselen.

Når du ammer, vil du merke at du er mer tørst enn vanlig. Det er en god vane å alltid drikke mens du ammer. Vann er den beste tørstedrikken.

Når barnet sover, bør også du slappe av. Hvil deg og ta det rolig: Ta et bad, lytt til god musikk eller gjør andre ting som gir deg følelsen av velvære. Melkeproduksjonen øker når du er uthvilt og avslappet.


Er barnet søvnig og har liten lyst til å drikke?

Noen spedbarn er svært søvnige og vil helst sove hele døgnet. De drikker sjelden og lite. Hvis barnet ditt ikke øker i vekt og væter ut seks til åtte bleier i døgnet, må det vekkes og stimuleres til å drikke annenhver time om dagen.

Du bør skifte bryst med ti minutters mellomrom for å holde barnets interesse oppe, og for å sikre at det får i seg nok melk. Det er nyttig å holde barnet mye, stryke det over kroppen og massere det varsomt.

Du bør også kjæle med barnet og prate mye med det. Dette stimulerer barnet og vekker det.

Les mer:
Riktig amming Jordmor Beth Reistad forklarer hvordan, med illustrerte eksempler

Etter et opplegg av Christel Bech, sykepleier og Vibeke Manniche, barnelege, Ph.D.

(Sist oppdatert: onsdag 5. juli, år 2000)



Relevante artikler