Betennelse i brystet ved amming
Hva er brystbetennelse?
Brystbetennelse er en infeksjon i brystvevet. Betennelsen oppstår som oftest ca.
to til tre uker etter fødselen.
Ved amming er brystet mer utsatt for bakterier,
i og med at barnet kan overføre bakterier og at det ofte er småsår ved brystvorten.Betennelsen oppstår når bakterier
kommer inn i brystvevet.
Det er brystvevet som infiseres og ikke melken. Dermed kan en fortsette å amme
barnet. Dette er også en del av behandlingen.
Brystbetennelse kan være svært ubehagelig, med smerter og spenning i det angrepne brystet. Det er vanligvis
bare det ene brystet som blir betent.
Hva forårsaker betennelse i brystet?
Brystbetennelse starter nesten alltid med en melkeopphopning og tilstoppede melkeganger. Hvis det kommer bakterier til, kan dette utvikle seg til en brystbetennelse. Bakteriene
kommer inn i brystvevet gjennom melkegangene eller rifter i
brystvorten. Kun i ca. 2 av 100 tilfeller vil man kunne finne bakterier
ved dyrkningsprøve av melken, og da
dreier det seg oftest om stafylokokkbakterier. Likevel er
brystbetennelse alltid forårsaket av bakterier.
Tilstoppede melkeganger skyldes gjerne at:
- Barnet har feil sugeteknikk.
- Utdrivningsrefleksen er hemmet. Dette kan skyldes at kvinnen er anspent eller sitter i feil stilling.
- Uregelmessig amming fordi man er borte fra barnet i lengre tid, eller ufullstendig tømming ved amming.
Husk: betennelsen sitter i brystvevet og ikke i melken, så når du fortsetter med å amme, gir du altså ikke betennelsen videre til barnet. Betennelsen sitter ikke i morsmelken.
Hva er tegnene på brystbetennelse?
Det hele starter med en øm, rød varm og hard kul i det ene
brystet. Deretter oppstår det gjerne raskt feber til
39-40 grader. Den ammende føler seg
allment dårlig og trøtt med hodepine og frysninger. Det er da viktig å forebygge en videre utvikling av betennelsen.
Dersom betennelsen ikke blir behandlet, kan det bli en abscess (pussbyll). Da har
det dannet seg et hulrom med puss inne i brystet.
Hva kan kvinnen selv gjøre?
Med en gang man merker en øm, rød kul i brystet, er det viktig å få tømt brystet og tømme det ofte. Dette kan forhindre at
melkeopphopning utvikler seg til en brystbetennelse. Legg gjerne barnet til brystet
annenhver time om dagen og to til tre ganger om natten. På denne måten får en tømt brystet. Hvis en ikke
klarer å tømme brystet skikkelig ved
amming, kan man håndmelke eller bruke en pumpe i tillegg. Det er også viktig å støtte opp brystet mellom
ammestundene og bruke en god støttende bh.
Problemet pleier å løse seg etter et døgn med utmelking.
Hvis man ikke klarer å tømme brystet, hvis det ikke hjelper å tømme brystet
eller hvis den ammende får feber, bør man oppsøke lege.
Det er viktig å fortsette med ammingen også når en har fått brystbetennelse. Å tømme brystet er fortsatt en viktig del av behandlingen. Melken er ikke betent, så
den er helt trygg for barnet.
Hvordan behandler legen brystbetennelse?
For å lette utmelkingen, kan legen gi en nesespray som vil stimulere utdrivningsrefleksen. Sprayen inneholder prolaktin, et hormon som virker på melkegangene.
Hvis legen mener at det dreier seg om en brystbetennelse, må den behandles med
antibiotika. Før en starter antibiotika-behandling, tar legen en melkeprøve som sendes inn til
dyrkning.
Ved hjelp av en dyrkningsprøve kan en ofte finne ut hvilken bakterie som forårsaker betennelsen og hvilket
antibiotikum som virker.
En kan ikke vente med å starte
antibiotika- behandlingen til legen
får prøvesvaret. Et prøvesvar vil bare korrigere behandlingen om den viser seg
ikke å være tilstrekkelig.
Behandling med antibiotika starter rett etter prøvetaking. Antibiotika som
gis til ammende er ikke farlig for barnet.
Samtidig som en tar antibiotika, er det fortsatt viktig å tømme brystet
annenhver time. Dette er også en viktig del av
behandlingen. Hvis antibiotika-behandlingen er den rette, vil feberen falle i løpet av de neste to dagene.
Hvis feberen ikke har forsvunnet innen 48 timer etter oppstart av antibiotika-behandlingen, må en kontakte lege igjen.
På samme måte må kvinnen kontakte lege om hun fortsatt har en smertefull, avgrenset hevelse i brystet, ømme lymfeknuter i armhulen på samme side som det betente brystet, eller hvis det kommer puss ut av brystet. Dette kan være tegn på at det
er en byll i brystet som må behandles.
Behandlingen for en byll med pussdannelse (abscess) er kirurgisk. I narkose lages ett lite snitt i brystet, og pusset dreneres ut. I en del tilfeller vil legen anbefale ammestopp inntil abscessen er tømt.
Tips til å få tømt brystet
- Før ammingen er det lurt å legge en varmeflaske mot det betente brystet i et kvarters tid. Varmen er god fordi den åpner opp melkegangene og gjør det lettere for melken å komme ut.
- Du kan også ta en varm dusj og rette vannstrålen direkte mot brystet for å varme det opp. Andre foretrekker å ta et godt, varmt bad. Varmen lindrer også smerten. Etterpå kan en la barnet tømme brystet eller pumpe brystet. Varmebehandlingen kan gjentas etter ammingen.
- Start med å amme med det betente brystet slik at det tømmes godt.
- Gi bryst regelmessig med to timers intervall om dagen, og to til tre ganger om natten. På den måten tømmes brystene.
- Bruk brystpumpe dersomdu har problemer med å få tømt brystene ordentlig. En elektrisk brystpumpe kan lånes på helsestasjonen
- Det er forebyggende å holde huden og brystvortene hele. Derfor er det alltid lurt å la brystvortene lufttørke litt etter ammingen, slik at de ikke er fuktige når du tar på bh-en. Hvis brystvortene er fuktige, blir det grobunn for bakterier.
- Pass på at barnet har hele brystvorten og litt av areola (det brunfargede området) i munnen når det suger.
- Når du ammer skal barnet drikke - ikke tygge på eller leke med brystvortene. Ellers kan brystvortene bli svært ømme og kanskje få rifter.
- Når barnet er ferdig med å drikke, er det viktig å ikke bare trekke brystvorten ut av munnen på barnet. Sett isteden spissen av lillefingeren din inn i munnviken til barnet. Dermed opphever du det vakuumet barnet har dannet i munnen,og barnet slipper automatisk brystvorten på en skånsom måte.
- Mens barnet suger, kan en massere forsiktig på hevelsen.
- Drikk mye, gjerne åtte til ti glass om dagen. Dette kan være for eksempel vann, brus, saft, urtete og juice. Væske er bra for ammingen og hjelper mot infeksjonen. Du trenger dessuten ekstra væske hvis du har feber.
- Ta vare på deg selv. Hvil deg. Spis og drikk godt. Få gjerne andre til å hjelpe deg med barnet og hjemmet. Konsentrer deg om ammingen.
- Unngå kulde, spesielt direkte på brystet. Kulde nedsetter blodomløpet i huden, og dermed får bakteriene fritt spillerom.
- En lettere smertestillende tablett kan hjelpe deg til å klare ammingen.
- Snakk med helsesøsteren din. Hun kan gi deg råd og veiledning tilpasset din situasjon. Du kan også få råd og veiledning fra Ammehjelpen.
Etter et opplegg av Christel Bech, sykepleier og
Vibeke Manniche, barnelege,
Ph.D.
Oppdatert av: Kristian Sæthre, lege
Sist oppdatert: 2011