Noen betraktninger fra en tvillingmor

Det høres kanskje rart ut for noen, men jeg har så lenge jeg kan huske alltid ønsket å oppleve å få tvillinger.

Av RANDI BOGE
Mor til fem

Det henger nok sammen med at min far er tvilling og fra jeg var ganske liten registrerte jeg det spesielt gode forholdet det var mellom han og tvillingsøsteren hans. I dag er de 68 år gamle og fortsatt fascineres jeg av den gode kontakten mellom far og min tante.

Våre to eldste barn, en gutt og en jente er født med 13 måneders mellomrom. De er i dag 17 og 16 år gamle. Da de var henholdsvis tre og to år gamle begynte jeg på jordmor-utdannelsen, og jeg avsluttet turnusåret mitt ved Haukeland sykehus med å føde vårt tredje barn, en gutt, som i dag er 12 år. Når vi nå ser tilbake på denne tiden var den veldig travel, men det var likevel en god tid. Etter hvert så vi hvor positivt det var for de to eldste at de var så tett i alder. Vi ønsket derfor ganske raskt å få barn nummer fire, slik at yngstemann også kunne ha en bror eller søster som var tett på ham i alder. 

Nå er det heldigvis ikke alltid at tingene går slik som vi planlegger. Vi tenkte et barn, men nå fikk vi toeggede tvillinger, en bror og en søster. De ble født da nummer tre var to år og fire måneder. På syv år var vi blitt fembarns-foreldre, og jeg hadde fått oppfylt drømmen min om å bli tvillingmor.

Fembarnsmor
Det er faktisk veldig flott å oppleve at morshjertet utvider seg i takt med antall barn en får. Hvis noen i min ungdom hadde fortalt meg at jeg skulle bli fembarnsmor og ha et morshjerte for alle fem, ville jeg ikke trodd at det kunne gå an.

Det er klart at vi hadde det travelt. Dagene gikk som en røyk, der bleieskift og amming gikk slag i slag sammen med matlaging og klesvask, og ellers alt det som må til for å holde en småbarnsfamilie gående.

Vi hadde veldig god hjelp av familie og venner i denne perioden. Mormor kom fast hver onsdag og hjalp til med husarbeidet. Det var til uvurderlig hjelp. Fortsatt forbinder jeg onsdagene med grønnsåpelukt og orden i huset.

Men det som jeg husker best fra denne tiden er ikke travelheten, men heller stoltheten over ungene. Jeg var, og er en skikkelig myrsnipe, og følte meg både velsignet og enormt takknemlig over flokken vår.

Tvillingene er født i mai i 1991. 17. mai det året gikk vi i tog med norske flagg og tre stivpynta unger rundt tvillingvognen. Alle tre ville kjøre vognen og var tydelig stolte over den nye broren og søsteren sin. Da kommer en dame bort til oss og ser på mannen min og meg med fortvilte øyne i det hun sier: "stakkars dere!"

Det var en enormt sårende bemerkning. Var det noen det ikke var synd i var det jo oss! I dag ler vi av denne episoden, men uttalelsen er nok ganske betegnende på hvordan mange folk fokuserer negativt på det å ha tvillinger eller en stor ungeflokk.

Å amme tvillinger
Nå var det nok en fordel å få tvillingene sist i søskenflokken og ikke først. Jeg hadde god erfaring med amming. Fordi vi har mye allergi i familien vår, var jeg ganske bevisst på å amme de tre eldste barna våre. Amme-erfaringen fra tidligere, kom godt med og det ble derfor ikke noe problem å amme tvillingene. Det var faktisk utrolig fascinerende å oppleve at jeg klarte å produsere nok melk til begge to. Jeg gjorde det praktisk slik at jeg ammet begge samtidig når de var våkne på samme tid. Var bare den ene våken ammet jeg han eller henne uten å vekke den andre som sov. Jeg fullammet tvillingene til de var seks måneder. Da ble de etter hvert så tunge at det var mest praktisk å amme en og en.

Når det gjelder amming av tvillinger tror jeg det er viktig at hver og en selv finner ut hvordan dette kan gjøres på best mulig måte. Det som fungerer for en tvillingmor trenger slett ikke være bra for en annen.

Søskenkjærlighet
Jeg oppdaget raskt, faktisk allerede på klinikken, at de to nyfødte var roligere når de fikk ligge i samme seng. Det var helt tydelig at nærheten og varmen fra den andre hadde en positiv innvirkning på begge.

Vi fortsatte å ha dem i samme seng etter at vi kom hjem og det fungerte fint helt til de ble så store at de begynte å klore og klype hverandre. De fikk hvert sitt soverom da de var fire år gamle, men enda i dag hender det at de kryper opp i sengen til hverandre når de skal sove. De kan sloss og krangle om dagen, men når kvelden kommer finner de hverandre og ligger og småprater sammen før de sovner. Det er mer enn en gang vi har stått fascinert ved sengen deres og beundret de to sovende barna som så å si ligger flettet i hverandre.

Tvillingene er 9 1/2 år nå. Som gutt og jente kan de ikke forveksles, og det har derfor heller ikke vært noe problem å ha dem i samme klasse på skolen. De er med på ulike fritidsaktiviteter og de er egentlig som søsken flest med forskjellige interesser og ulike venner. Likevel merker jeg som hos min far og hans tvillingsøster at de har en spesiell kontakt med hverandre. De har noe positivt seg imellom som ikke de andre i søskenflokken har.

Underlig nok kan jeg i dag konstatere at det å være tvillingmor gir meg mer enn dobbelt glede og mindre enn dobbelt arbeid. Jeg ønsker alle medsøstre lykke til!

• Gode råd ved amming av tvillinger og trillinger
  
• Bokanmeldelser
  
• Fødsel av tvillinger og trillinger
  
• Foreningen for flerlinger
  
• Når gleden blir tre ganger så stor!
  
• Fødselspenger ved flerlingefødsel
  
• Tvillinger og trillinger (svangerskap)
  
• Noen betraktninger fra en tvillingmor
  
• Når du er over det første sjokket
  


• Graviditet, fødsel og barnløshet
• Kvinnesykdommer
• Menstruasjon, prevensjon og abort

© Copyright 1999 - 2011 NettDoktor.no