Hvordan skal barnet mitt i seteleie fødes?

Enden til barnet kommer først ut...

...etterfulgt av føttene.

Så hjelpes skuldrene ut...

Den enkelte fødeavdelingen i Norge har gjerne ulike rutiner for hvilken fødselsmåte man anbefaler kvinner med barn i seteleie. På de fleste fødeavdelingene i Norge finnes det to alternativer: Kvinnen føder barnet vaginalt, det vil si en normal fødsel, eller det gjøres keisersnitt. Enkelte avdelinger foretar også vending fra seteleie til hodeleie.

En setefødsel bør planlegges i slutten av graviditeten når jordmor eller lege henviser kvinnen til den fødeavdelingen hvor fødselen skal foregå. Kvinnen eller paret vil da få en time hos en spesialist i fødselshjelp og sammen kan de så planlegge fødselen.

Ved fødeavdelingen gjør legen først en ultralydundersøkelse for å bekrefte at barnet ligger i seteleie. Samtidig måles barnet for å vurdere fødselsvekten.

Heretter blir kvinnen hvis hun er i 37. uke eller senere i graviditeten, henvist til en røntgenundersøkelse hvor bekkenets størrelse måles. Enkelte avdelinger anbefaler en computerundersøkelse eller CT-scanning av bekkenet. Det foretas kanskje også en klinisk vurdering av bekkenets størrelse i forbindelse med en gynekologisk undersøkelse. Alle kvinner som er førstegangsfødende og har barn i seteleie, anbefales denne undersøkelsen. Hvis kvinnen har født barn før, vurderes de tidligere fødslene og deres forløp før det bestemmes om det er nødvendig med en spesialundersøkelse av bekkenet. Hvilke bekkenmål som kan karakteriseres som normale, varierer fra avdeling til avdeling og etter undersøkelsesmetode.  

Mange fødeavdelinger i Norge kan tilby kvinnen en mulighet for vaginal setefødsel, hvis hun oppfyller kriteriene:

1. Svangerskapslengde mer enn 32 til 34 uker
2. Beregnet fødselsvekt: 2000 g til 4500 g
3. Tilfredsstillende mål i bekkenet 

Hvis svangerskapet blir overtidig, foretas en ny undersøkelse og vurdering før man avgjør hvordan barnet skal forløses.

Kvinner som har spesielle sykdommer, for eksempel sukkersyke, stoffskiftesykdommer, epilepsi eller reumatiske sykdommer, vil avhengig av hvordan svangerskapet forløper bli anbefalt enten vaginalfødsel eller keisersnitt. Hvis det oppstår problemer i svangerskapet, som for eksempel vaginalblødning eller svangerskapsforgiftning (preeklampsi) kan det bli aktuelt å anbefale en annen forløsningsmetode enn den som var avtalt på forhånd.

Hva skjer under fødselen?

Mange fødeavdelinger har egne retningslinjer for oppfølgning av kvinnen og barnet under fødselen.
Det er vanlig at kvinnen i forbindelsen med fødselen anbefales en eller annen form for bedøvelse. På mange fødeavdelinger er ryggmargsbedøvelse (epidural) det foretrukne, men det anvendes også lokalbedøvelse i mellomkjøttet, eller bedøvelse av skjeden med en pudendalblokade. 

..og til slutt hjelpes hodet ut. Dette må i mange tilfeller gjøres ved hjelp av tang.

Under fødselen vil det bli foretatt en registrering av barnets hjertelyd. Riene registreres også, med en såkalt CTG-registrering. Registreringen kan foretas enten utvendig ved at det anbringes et lydhode på kvinnenes mage, eller innvendig der det på barnets stump settes en liten elektrode som oppfatter hjertelyden.

Idet barnet blir født, vil en lege være tilstede. Legen vil oftest utføre en rekke håndgrep som er med på å hjelpe barnet til verden. En norsk fødselshjelper, professor Løvset, som arbeidet på Kvinneklinikken i Bergen, er blitt verdenskjent for metoden som han beskrev for å hjelpe til med fødselen av skuldrene hos barn i seteleie. Han beskrev metoden i 1936 og det er fortsatt den metoden som anbefales i hele verden og som blir anvendt i Norge i dag.

Hos de fleste kvinner blir det lagt et fødselsklipp (episiotomi) for lettere å hjelpe frem hodet. Enkelte ganger kan det være nødvendig med en tang på barnets hode. Ofte vil også en barnelege være tilstede når barnet blir født. Ved en setefødsel er det nesten alltid flere personer tilstede når barnet blir født enn ved en hodefødsel.

Hva kan skje under en setefødsel?

I forbindelse med en setefødsel forekommer fremfall av navlesnoren litt hyppigere enn ved en vanlig hodefødsel, derfor vil jordmor eller lege være spesielt oppmerksom på dette. Særlig i de situasjonene hvor det går hull på fostervannet og setet ikke er festet. Har kvinnen ved siste kontroll fått vite at setet ikke er festet og hvis vannet går mens hun ennå er hjemme, må hun legge seg ned og sørge for å komme til sykehuset så raskt som mulig.

De resultatene som foreligger ut fra dagens forskning gir ikke noen sikker konklusjon på om det er best for barnet å bli født vaginalt eller ved keisersnitt. På de avdelingene der man ikke har erfaring med vaginal fødsel i seteleie, er det antakelig best at mødre med barn i seteleie enten blir henvist til en annen avdeling eller blir tilbudt forløsning med keisersnitt. For moren er en vaginalfødsel forbundet med færre komplikasjoner enn et keisersnitt.