Hva er fødselssmerter?

Fødselssmerter er kraftige, smertefulle sammentrekninger av livmormuskulaturen. Det er dette vi kaller rier/veer, som i utgangspunktet er en type smerte som ikke egentlig kan sammenlignes med andre smerter. De fleste har ikke opplevd lignende smerter tidligere, og det er vanskelig å beskrive dem.

Noen synes fødselssmertene er som menstruasjonssmerter. Dette er i og for seg sammenlignbart, da man også under menstruasjonen har sammentrekninger av livmormuskulaturen. Det spesielle med fødselssmerter er at de ikke er konstante. 

Den fødende vil alltid ha smertefrie perioder mellom riene. Det at hun da kan "puste ut", slappe av og samle krefter til neste ri, gjør det lettere å takle smertene. Rismertene oppleves vanligvis som det mest smertefulle ved fødselen.

Fødselssmerter er også å kjenne at barnet beveger seg nedover fødselskanalen og å kjenne en pressende smerte i underlivet når barnet presses ut. Denne fasen er den korteste.
Det er normalt å ha sterke smerter ved fødselen og de er ikke tegn på at noe er galt!

Hvordan oppleves fødselssmerter? 

Opplevelsen av smerten er individuell, og den fødendes erfaringer og holdninger i forhold til smerte har betydning for smerteopplevelsen. Det å fokusere på den positive delen av fødselsarbeidet vil kunne øke smertetoleransen. 

De fleste kjenner riene som en smerte i korsryggen, og den kan også "stråle" nedover beina. Mange kjenner i tillegg smerter i nedre del av magen. Riene er i første del av åpningstiden milde, men utover i fødselsforløpet øker de i intensitet. 

I startfasen har man gode pauser mellom riene, og selve rismerten varer ikke så lenge. Utover i fødselen øker rienes intensitet. Mot slutten av åpningstiden kommer riene svært tett og de varer lenger. Dermed blir smerteopplevelsen mer intens. Underveis produserer kroppen sitt eget morfin, endorfin, som gjør at toleransen for smerte øker. Det vil si at den fødende må mobilisere all sin energi for å takle smerten i åpningstiden, men at hun i de fleste tilfeller vil oppleve at det er mindre smertefullt å presse barnet ut, og at denne fasen går relativt fort.

Hva kan den fødende selv gjøre for å dempe smertene?

Det beste hun kan gjøre er å prøve å være avslappet når riene kommer: Puste rolig, være litt i bevegelse, slik at hun ikke strammer muskulaturen. Det er fornuftig å variére mellom bevegelse og hvile. Har fødselen vart en stund, er det viktig at den fødende hviler i ripausene og samler krefter..

Fødekvinnen kan hjelpe seg selv ved å dusje seg med passe varmt vann på rygg/mage, og/eller legge seg i et behagelig varmt badekar. Dette virker muskelavslappende og dermed smertelindrende.

Hva kan ledsageren gjøre for å dempe smertene?

Mange fødeende har sterke smerter i ryggen, og synes det er godt å bli massert her. Varmepose eller varme kluter på rygg/mage kan også hjelpe. Ledsager kan hjelpe henne med dette.

Vi vet også at det virker positivt å ha med seg noen under fødselen som man er trygg på. Støtte og oppmuntring underveis kan forkorte fødselsforløpet.


Hvordan kan jordmor/lege hjelpe den fødende? 

Jordmor vil alltid være tilgjengelig på fødestuen. Der vil hun støtte og hjelpe den fødende og gi råd om hvilken type smertelindring som passer for den enkelte. Hun vil vurdere framgangen i fødselen og anbefale smertelindring i forhold til det. Det er ikke så lett for den fødende selv å ha oversikt over hva som kan gjøres, og det er vanskelig for henne å  vurdere fremgangen i fødselen. Dette skal fødekvinnen overlate til jordmor. Hun kommer med gode råd og hjelp.

For enkelte kvinner reduseres behovet for smertestillende medikamenter dersom jordmor eller en annen støtteperson er tilstede i tillegg til partneren. En slik reaksjon kalles Doulaeffekten.

De mest brukte smertelindrende metoder som brukes på norske sykehus idag er: