Hvem skal kvinnen ha med seg under fødselen?

Som oftest vil den kommende faren være med på fødselen. Slik har det imidlertid bare vært i de siste 25-30 årene. Tidligere fødte de fleste kvinner hjemme. De var omgitt av sine nærmeste, og som oftest var det også andre kvinner med på fødslene. 

Etter hvert ble fødselsomsorgen forandret, og fødslene ble lagt til fødestuer og fødeavdelinger på sykehus der det ikke var tillatt å ha noen pårørende med seg under fødselen. Fødselen ble for mange en sterk opplevelse; riene, fødselsprosessen, tankene og  følelsene. I alt dette var kvinnen kun omgitt av fremmede mennesker. I denne situasjonen var det ofte vanskelig for kvinnen å finne ro og føle trygghet - noe som er en forutsetning for å kunne slappe av i ripausene og konsentrere seg om riarbeidet.

I dag er det derfor vanlig at kvinnen har faren til barnet, en venninne, sin mor, svigermor eller sin egen far med på sykehuset.

Skal far være med under fødselen?

Hvis barnets far er tilgjengelig og ønsker å være med under fødselen, faller det som oftest naturlig at han er tilstede. De fleste foreldre opplever det å være sammen under fødselen som noe stort og flott! 

Dersom far er med under fødselen og deltar aktivt i den første tiden etterpå,  får han et sterkere forhold både til barnet sitt og til partneren sin enn om han ikke deltar. Det å være med under fødselen er derfor positivt også for tiden sammen med mor og barn etterpå.

En forutsetning for dette er at mannen selv ønsker å være med. Blir han mer eller mindre tvunget til å delta, kan det få negative konsekvenser. 

Mange menn tror at de er nødt til å være med på alt som skjer under fødselen, og de er redde for sine egne reaksjoner. Det kan være mange grunner til at den kommende far ikke ønsker å være tilstede under hele eller deler av fødselen. 

Siden det i dag er så vanlig at far er tilstede, er det nok en del kvinner som tar det som en selvfølge at han skal være med. Dette er et tema som paret bør diskutere i god tid før fødselen.

Mannen bør delta i forberedelsene til fødselen sammen med kvinnen. Det er viktig at begge kjenner til hva som skjer under fødselen.

Et besøk på avdelingen der fødselen skal skje, kan være godt for begge. Mannen må vite at han ikke trenger å være med under hele fødselsforløpet. Mange velger å gå ut av fødestuen under undersøkelser og lignende.

Hvem skal være med?

Den som skal være med til en fødsel skal være en person som den fødende kvinnen virkelig føler seg trygg sammen med. Som hun føler at hun kan være 100 prosent seg selv sammen med, uansett om hun mister selvkontrollen for en tid, blotter seg, beveger seg rundt på måter hun aldri hadde forestilt seg eller plutselig kaster opp. Det skal være en person som det går an å komme i kontakt med, uansett når kvinnen får bruk for det, og som er i stand til å komme rimelig fort, enten fordi fødselen har gått i gang eller fordi kvinnen som skal føde er bekymret for å være alene. Personen bør dessuten være tålmodig og både ha evne til å snakke og å være stille.

En fødsel er en svært privat og intim opplevelse, og samtidig er fødselen en lang og anstrengende prosess. Kvinnen må derfor få mulighet for ro, trygghet, konsentrasjon og oppmuntring.

I de første timene av fødselen er kvinnen ofte aktiv, pratsom og har lyst på selskap. Etterhvert som riene øker på, har de fleste behov for en rolig atmosfære. Kvinnen trenger nå ro til å konsentrere seg om fødselsarbeidet.

Under en fødsel kan kvinnen komme til å vise sider av seg selv som aldri er kommet frem tidligere. Det kan for eksempel være hennes første opphold på et sykehus og første gang hun opplever slike sterke smerter. Dette kan fremkalle reaksjoner og følelser som kvinnen ikke var forberedt på. Da må hun i hvert fall være trygg på dem hun har rundt seg.

Fødeavdelingens personale har taushetsplikt. Alle opplysninger som kvinnen kommer med og alt som skjer på fødestuen, er taushetsbelagt.

Den som kvinnen har med seg på fødselen har imidlertid ikke samme taushetsplikt. Før og etter fødselen bør derfor kvinnen og ledsageren hennes avtale hva som skal være deres opplevelser, og hva som kan fortelles til andre.

Når kvinnen tenker gjennom de nevnte faktorer, vil det ofte falle helt naturlig hvem som kan være med.

Dette må være helt og fullt kvinnens avgjørelse. Det er hennes ønsker og behov som skal dekkes. Kvinnen står fritt til å ha med seg den hun selv ønsker - barnefar, mor, far, søsken, venninne eller venn.

Noen ønsker også å ha med egne barn. Det finnes få studier på om dette, for barna, er bra eller ikke, så tenk nøye gjennom hvorfor det eventuelt er ønskelig. Barna bør i alle tilfelle være ganske store (mer enn ti år). Uansett kan man be om at barna får komme på besøk umiddelbart etter fødselen.

Hvor mange bør være med?

Kvinnen eller paret skal få bestemme om det skal være flere tilstede.

Kvinnen bør i forkant tenke gjennom om det kan bli vanskelig å forholde seg til flere ledsagere under riarbeidet. For noen kan det være gunstig å ha flere med, men andre vil kanskje føle at det blir for mange personer involvert. 

Skal far være med, bør han være enig i at den andre personen også skal være med. Kun da vil de to kunne samarbeide om å hjelpe den fødende på best mulig måte .

Noen fedre føler seg tilsidesatt når det er en annen kvinne med. Han kan tenke at "dette kan nok kvinnen best" og trekke seg mer tilbake enn han ville gjort dersom han var alene med kvinnen.

Før fødselen bør en alltid snakke sammen og avklare oppgaver, forventninger og ønsker. Dette er en forutsetning for at alle som er tilstede skal føle at de blir tatt hensyn til, og for at fødselen skal bli en fin opplevelse.

Studier viser at det er bra for kvinnen å ha en støtteperson med seg under fødselen, i tillegg til barnefaren. Det kan gjerne være jordmor eller barnepleier eller en annen person som kvinnen har tillit til.

(Sist oppdatert: tirsdag 25. juli, år 2000)