![]() |
|
||
|
Av Trude Thommesen, jordmor
På slutten av svangerskapet vil kvinnen merke at sammentrekningene i livmoren øker, både i hyppighet og i varighet. Livmoren "ligger i trening" til fødselen. Magen synker litt ned, det blir lettere å puste, og trykket mot bekkenet øker. Noen opplever at den såkalte slimproppen går, og får en litt tykk, seig utflod. Slimproppen kan gå dager eller uker før fødselen starter, og er ikke i seg selv noe tegn på at fødselen er i gang. Når fødselen nærmer seg, vil hormonforandringene i kroppen gjøre at en ofte får løs avføring, og gjerne føler seg kvalm. Etterhvert blir sammentrekningene mer og mer smertefulle, og kalles da rier. Riene vil etterhvert øke på, både i hyppighet, varighet og intensitet. Magen blir stram og hard. Smertene sitter ofte foran i magen, og flytter seg etterhvert bakover i ryggen. Perioden mellom riene er smertefri og livmoren slapper av. Det kan være vanskelig å skille rier fra sammentrekninger. Når riene er regelmessige , varer i ca. ett minutt med ca. fem minutters mellomrom, sier en gjerne at fødselen er i gang. I tillegg må livmorhalsen ha begynt å åpne seg.
Noen ganger starter fødselen ved at fostervannet går, enten en har startet med rier eller ikke. Fostervann er vanligvis blankt eller litt rosafarget, og det kan renne i store mengder. Noen ganger kommer det imidlertid bare litt, og da kan det være vanskelig å skille fostervann fra urin eller utflod. Hvis man er i tvil, kan det være lurt å ta på seg et bind og se om det kommer mer. Dersom barnets hode er festet i bekkenet, kan kvinnen være oppe å gå etter at fostervannet er gått. Det vanlige er å legge seg ned dersom hodet ikke er festet, og ved noen fødesteder skal en da reise inn med ambulanse. En bør ringe fødeavdelingen og spørre hva som er vanlig praksis.
Kontakt fødeavdelingen før riene er regelmessige dersom:
Husk at man alltid kan kontakte jordmor
på fødeavdelingen, uansett tid på døgnet.
På noen fødesteder får kvinnen tilbud om et lite klyster før fødselen.
Mange gravide opplever at de har hard avføring og problemer med å gå
på toalettet, spesielt mot slutten av svangerskapet. Et klyster tømmer
den nederste delen av tarmen, og gjør det også lettere for barnet å
passere gjennom bekkenet. Hun bestemmer selv om hun ønsker klyster. Kvinnen vil ofte få tilbud om en dusj. Dette avhenger imidlertid litt
av hvorfor hun kommer til avdelingen, og av hvor langt fødselen er
kommet. Det varme vannet gjør godt når en har rier, og ofte slapper
en litt bedre av. Mange fødesteder kan også tilby badekar, og dette
har samme effekt. Fødekvinnen og hennes ledsager blir så tildelt en fødestue hvor
fødselen skal foregå. Her er det en fødeseng, en vanlig
sykehusseng, dessuten diverse utstyr til fødselen, som sacco-sekk, fødekrakk,
og en god lenestol. Utstyret varierer mellom avdelingene.
(Sist
oppdatert: onsdag
5. juli, Tweet
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Innholdet på NettDoktor.no er utelukkende til informasjonsbruk. Opplysningene skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling.
© Copyright 1999 - 2011 NettDoktor.no |