Når starter fødselen?
På slutten av svangerskapet vil kvinnen merke at
sammentrekningene i livmoren øker, både i hyppighet og
i varighet. Livmoren "ligger i trening" til fødselen. Magen synker litt ned, det blir lettere å puste, og trykket mot bekkenet øker. Noen opplever at den såkalte slimproppen
går, og får en litt tykk, seig utflod. Slimproppen kan gå dager eller uker før fødselen starter, og er ikke i seg selv noe tegn på at fødselen er i gang. Når fødselen nærmer seg, vil hormonforandringene i kroppen gjøre at en ofte får løs avføring, og gjerne føler seg
kvalm.
Etterhvert blir sammentrekningene mer og mer smertefulle, og kalles da rier. Riene vil etterhvert øke på, både i hyppighet, varighet og intensitet. Magen blir stram og
hard. Smertene sitter ofte foran i magen, og flytter seg etterhvert bakover i ryggen. Perioden mellom riene er smertefri og livmoren slapper av. Det kan være vanskelig å skille rier fra
sammentrekninger. Når riene er regelmessige
, varer i ca. ett minutt med ca. fem minutters mellomrom, sier en gjerne at fødselen er
i gang. I tillegg må livmorhalsen ha begynt å åpne seg.
Når riene
har begynt
Riene skal åpne livmorhalsen og skyve barnet nedover i bekkenet. Når livmorhalsen begynner å åpne seg, kommer det noen ganger en liten
blødning - en såkalt tegningsblødning. Dette er et tegn på at noe er i
gjære. Tegningsblødning er en liten, frisk og gjerne litt
slimtilblandet blødning, og er ikke farlig.
Noen ganger starter fødselen ved at fostervannet går, enten en har startet med rier eller ikke. Fostervann er vanligvis blankt eller litt
rosafarget, og det kan renne i store mengder. Noen ganger kommer det
imidlertid bare litt, og da kan det være vanskelig å skille fostervann fra urin eller
utflod. Hvis man er i tvil, kan
det være lurt å ta på seg et bind og se om det kommer mer.
Dersom barnets hode er festet i bekkenet, kan kvinnen være oppe å gå etter at fostervannet er gått. Det vanlige er å legge seg ned dersom hodet ikke er festet, og ved noen fødesteder skal en da reise inn med ambulanse. En bør ringe fødeavdelingen og spørre hva som er vanlig praksis.
Når skal man kontakte fødeavdelingen?
Når riene er regelmessige med cirka fem minutters mellomrom (tidligere
hvis man har født spesielt raskt før eller har ekstra lang reisevei til
fødestedet), ellers ved:
Husk at man alltid kan kontakte jordmor
på fødeavdelingen, uansett tid på døgnet.
Hva skjer ved
innleggelse i fødeavdelingen?
Når kvinnen/paret kommer til avdelingen der hun skal føde, blir de
vanligvis tatt i mot av en jordmor. Jordmoren vil lytte på fosterets
hjerte, og kjenne på magen hvordan barnet ligger i livmoren. Hvis
kvinnen har rier, vil jordmoren kjenne opp i skjeden om livmorhalsen
har begynt å åpne seg. Det tas blodtrykk
og urinprøve,
og noen steder måles også temperatur og puls.
På noen fødesteder får kvinnen tilbud om et lite klyster før fødselen.
Mange gravide opplever at de har hard avføring og problemer med å gå
på toalettet, spesielt mot slutten av svangerskapet. Et klyster tømmer
den nederste delen av tarmen, og gjør det også lettere for barnet å
passere gjennom bekkenet. Hun bestemmer selv om hun ønsker klyster.
Kvinnen vil ofte få tilbud om en dusj. Dette avhenger imidlertid litt
av hvorfor hun kommer til avdelingen, og av hvor langt fødselen er
kommet. Det varme vannet gjør godt når en har rier, og ofte slapper
en litt bedre av. Mange fødesteder kan også tilby badekar, og dette
har samme effekt.
Fødekvinnen og hennes ledsager blir så tildelt en fødestue hvor
fødselen skal foregå. Her er det en fødeseng, en vanlig
sykehusseng, dessuten diverse utstyr til fødselen, som sacco-sekk, fødekrakk,
og en god lenestol. Utstyret varierer mellom avdelingene.
Overvåkning av barnet
Mange fødesteder benytter seg av en såkalt
CTG (cardiotokografi), som er en elektronisk overvåkning av fosterlyden
over omlag 20-25 minutter. Denne forteller hvordan barnets hjertelyd er
og hvor ofte riene kommer. Kvinnen får to belter rundt magen, et som
gir feste for registrering av hjertelyden til barnet, og et som
registrerer stramning av livmoren. Hun må trykke på en knapp for hvert
spark hun kjenner. Det skrives da ut et diagram, og ved å tolke dette
kan man si noe om hvordan barnet har det. Undersøkelsen blir gjort så
snart fødekvinnen kommer til avdelingen. Mange steder gjøres det en
CTG flere ganger utover fødselen, slik at man kan følge med på
hvordan det går med barnet.
(Sist
oppdatert: onsdag
5. juli,
år
2000)