Hva menes med overtidig?

Et svangerskap regnes som overtidig når det har vart  294 dager eller mer fra siste menstruasjons første dag. Utifra disse kriteriene er ca. 10 prosent av alle svangerskap overtidige. 
I dag baseres terminberegningen på ultralydundersøkelsen, og det kalles overtid når en har passert 14 dager over ultralydterminen. Etter denne beregningen blir bare 2-3 prosent av alle svangerskap overtidige. 


Hvordan følges et overtidig svangerskap opp?

Etter termin går den gravide til kontroll én til to ganger i uken. De aller fleste føder spontant i løpet av de neste 14 dagene. Om kvinnen enda ikke er gått i fødsel 12-14 dager etter ultralydterminen, henvises hun til fødeavdelingen for å bli undersøkt og vurdert av en spesialist.

Undersøkelsen er først som en normal svangerskapskontroll, med blodtrykk- og urinundersøkelse. I tillegg gjøres det hjerteslagsregistrering av barnet (CTG) og ultralyd for å vurdere fosteret og måle fostervannsmengde. Legen kjenner også på mormunnen for å vurdere om den har begynt å modnes eller har åpning. Ut fra de funn legen gjør bestemmes den videre behandlingen.


Er det noen større risiko ved et overtidig svangerskap?

De fleste fostrene vokser også etter termin, slik at det fødes 3-7 ganger flere store barn (>4500g) ved et overtidig svangerskap. Motsatt så minker fostervannsmengden med ca. 30 prosent. Dette kan affisere fostererts hjerterytme.

Dødeligheten for nyfødte er lavest ved termin med svak økning både før og etter termin. Heldigvis kan man kanskje si, da de aller fleste barn fødes ved termin. For barn født etter termin er det så og si ingen fare før 41-42 uker, mens etter 42 uker er det en fordobling i risiko. 

Overtidige barn har tynn, skrukkete, flassende hud og lange negler. Dette er ikke farlig, men et tegn på overtidighet.


Hvordan behandles et overtidig svangerskap som ikke ahr gått spontant i fødsel?

Ved overtidighet er spørsmålet om man skal sette fødselen kunstig igang eller om man skal avvente og la fødselen starte spontant. Å sette fødselen kunstig igang kalles induksjon eller "å få drypp" som det heter på folkemunne. Det man ønsker å avverge er et økt antall operative inngrep, sykelighet hos barnet og fosterdød. 

Fødselen settes igang ved å gi kvinnen et ristimulerende medikament, oxytocin. Dette medikamentet er likt det hormonet som lager rier under fødselen. Medikamentet fortynnes ut i saltvann og gis intravenøst. Ved å regulere hvor mye medikament som går inn kan en regulere riene. Mormunnen kan også modnes ved å legge inn en PGE₂ (prostaglandin E2) gel eller tablett i skjeden. Overtidige svangerskap skal under induksjon og fødsel overvåkes med CTG

Spørsmålet om induksjon eller spontan fødsel hos overtidige har blitt undersøkt i flere undersøkelser. Det er ikke påvist en forskjell mellom bruk av tang/ sugekopp eller keisersnitt. Det er heller ikke forskjell i sykelighet hos disse barna. Spedbarnsdødeligheten er lav i alle studier, uansett om man velger å sette igang fødselen kunstig eller man venter til fødselen starter av seg selv. Det er allikevel en minimal signifikant økning i spedbarnsdødelighet etter 41 uker om man ikke induserer.

På grunn av et lavt antall spedbarnsdødlighet må en behandle 500 kvinner for å unngå ett dødsfall rundt fødselen. Sannsynligvis er tallet enda høyere i dagens praksis, i og med at en av undersøkelsene som er med i regnestykket oppgir høy spedbarnsdødlighet (Henry 1969). Disse tallene illustrerer altså at sikkerheten er høy.

Kilder: Crowley P. Interventions for preventing or improving the the outcome of delivery at or beyond term. (Cochrane Review). In: Cochrane Library, Issue 1, 2000, Update Software