![]() |
|
||
|
Med operativ forløsning menes en fødsel der det benyttes et instrument for å få barnet ut av mors skjede. Det kan være ved hjelp av en tang eller et vakuum.
Barnet
er truet: Ved
mistanke om at barnet får for lite oksygen, kan fødselslegen bruke
hjelpemiddel. Hvis ikke dette lar seg gjøre, lager man et keisersnitt i
stedet. Avlastning
for moren: Ved
noen sykdommer som for eksempel svangerskapsforgiftning eller
høyt blodtrykk, tåler ikke den fødende så store anstrengelser, men
ofte er det fordi moren er utslitt etter en lang og hard fødsel. Dette
skal man ikke ta som et nederlag. Barnets
hode ligger feil: Noen
barn trenger feil ned i bekkenet i en uregelmessig stilling. Dette medfører
at det kan være vanskelig å presse barnet ut selv. Dårlige
eller langvarige press-veer: Generelt
må utdrivningsperioden under fødselen ikke ta mer enn 1 til 1 ½ time når
kvinnen presser effektivt. Hvis
barnet ikke kommer videre, kan man bruke en sugekopp.
Et vakuum (også kalt kopp) er en sugekopp som, med et undertrykk, festes på barnets hode, og mens mammaen trykker, trekker legen barnet nedover og ut. Fødselen er vanligvis ikke mer smertefull for moren enn en vanlig fødsel, fordi det ikke legges noe til i bredden på hodet, men fødselen skjer selvsagt mye raskere enn det naturen vanligvis velger seg. Fødselslegen
kan ikke alltid bruke en sugekopp på barnets hode. Det er helt bestemte
retningslinjer for når det skal gjøres. Den fødende skal være fullt
utvidet til 10 cm. Dette betyr at livmorhalsen går i ett med skjedeveggen,
fødselen er i fremgang, og kvinnen er klar til å presse, eller presser
allerede. Den delen av barnet som kommer først, skal være hodet, helst
bakhodet. Barnets hode skal være helt nede i bekkenet. Fostervannet må
ha gått. Barnet skal helst veie over 2000 gram.
En fødselstang er også et redskap som brukes til hjelp i å få barnet raskt ut av skjeden. Tangen legges rundt barnets hode uten at hodet på noen måte klemmes sammen. Tangen fungerer nærmest som en ”plog” for barnets hode og hjelper barnet til raskt å bli født. Det kan være smertefullt å få lagt tangen på, men fødselen blir ikke mer smertefull enn den ellers ville vært uten tang. Det blir vanligvis klippet i mellomkjøttet ved en tangforløsning også. Av og til stopper fødselen opp når hodet ikke enda har passert gjennom bekkenet, og da forsøker man først å bedre riene med et ristimulerende middel. Lykkes det ikke å få fart på fødselen på den måten, kan keisersnitt være eneste løsning.
Dersom barnet viser faretruende tegn på stress lenge før hodet har passert gjennom bekkenet, velger legen oftest keisersnitt.
Vanligste bivirkning er rift i skjedeveggen eller endetarmsmuskelen hos mamma. Oppstår det en rift i endetarmsmuskelen, er det meget viktig at denne syes
korrekt sammen av gynekologen, for at lukkemuskelen skal virke godt senere. Når denne syes sammen, får kvinnen lokalbedøvelse. Etter et opplegg av Charlotte Floridon, lege og Niels Lund, spesialist.
(Sist oppdatert: tirsdag 25. juli, år 2000)
Tweet
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Innholdet på NettDoktor.no er utelukkende til informasjonsbruk. Opplysningene skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling.
© Copyright 1999 - 2011 NettDoktor.no |