NettDoktor.no - Annes fødsel

Jeg ventet mitt andre barn.

Den første fødselen min hadde gått normalt. Det tok ca. ti timer fra jeg kom inn til barnet var født. Andre fødsel forløp slik: To uker før termin gikk vannet uten at jeg først skjønte at det var det som skjedde, det var mer som litt tynn utflod (jeg trodde at det skulle "fosse", slik det gjorde første gang, men da midt i fødselen). Jeg ringte Kvinneklinikken, og vi avtalte at jeg skulle komme inn og sjekke. Joda, det var vannet som hadde gått, så jeg måtte ligge strak ut, hodet var ikke festet.

Jeg hadde ikke merket antydning til rier selv, men måleapparatet viste en viss aktivitet. Disse bevegelsene flatet mer og mer ut for hver måling, så det så ikke særlig lovende ut. For når vannet har gått lar man deg, etter det jeg har forstått, ligge toppen tre døgn (det varierer fra land til land), før fødselen settes i gang med drypp. Grunnen er først og fremst faren for infeksjon, men det er vel neppe uten betydning at det koster ganske mye å ha folk liggende slik. Så det ble bestemt at tirsdag morgen (jeg kom inn søndag) skulle det settes drypp.

Mandag kom det inn en lege i følge med en annen, som sa at nå skulle det settes drypp. Jeg ba om å få vente til dagen etter, som jeg var blitt forespeilet. De ville diskutere det. Jeg kjente til at Kvinneklinikken hadde tre jordmødre som hadde tilleggsutdanning i akupunktur, og visste at denne behandlingsformen kunne fremkalle rier. En av dem var på jobb, og kom inn og satte to nåler på meg. Nesten umiddelbart kom det en ri, så litt senere en svakere en og så enda en svakere. Vedkommende jordmor skulle da gå av vakt og hadde ikke anledning til å jobbe mer med dette. I løpet av denne dagen var det mange ulike jordmødre innom og kjente på magen. Hodet lå så langt oppe at det var ingen som ga meg noe håp om at fødselen skulle komme i gang av seg selv. En jordmor sa det rett ut: "Denne fødselen kommer aldri i gang av seg selv!" Lite pedagogisk å si til en som ligger og skal føde, spør du meg.

Jeg hadde vært i kontakt med en venninne som drev med fotsoneterapi. Hun hadde satt i gang flere fødsler tidligere. Hun kom utpå kvelden og masserte føttene mine i 1 ½ - 2 timer. Ingenting skjedde, så mannen min reiste hjem. Men så, et par timer etter at hun hadde avsluttet behandlingen, kom det plutselig sterke rier med jevne mellomrom. Likevel lå jeg i 1 ½ time før jeg ringte etter jordmor. Jeg torde nesten ikke tro at fødselen faktisk var i gang og ville være helt sikker før jeg sa ifra. Jordmoren spurte om jeg ikke skulle ringe mannen min. Jeg ville vente litt, han hadde nettopp lagt seg.

Jeg fikk et større rom og en mye bedre seng. Da de undersøkte meg var det full åpning. Hodet var festet og endelig kunne jeg reise meg og gå. Riene var svært tette og bare vel tre timer etter den første rien kom, kom gutten. Hodet satt litt fast, så noen la seg opp på magen min, mens jordmoren klipte. Det var det vondeste av alt.

Mannen min fikk med seg den siste og viktigste timen. Jeg er min venninne evig takknemlig for at hun tok seg tid, slik at jeg slapp drypp. Og jeg triumferte litt i mine tanker, på den alternative medisinens vegne, der jeg neste dag ikke lenger lå på føden, men på barsel.