Min andre fødsel

Vi hadde ventet seks dager over tiden og flere netter hadde mens-lignende smerter gitt forhåpninger om at noe var på vei, uten at det ble noe gang på det. Endelig våknet jeg kl. 04 av kraftigere smerter som var mer lik rier. Håpet ble til visshet da det også var klissvått i sengen. Jeg ringte fødeavdelingen og fikk beskjed om "å tusle innover". Pappaen tok seg tid til å barbere hodet før vi gikk. Han liker å pynte seg når han skal bli far, sist hadde han blazer og hvit linbukse på fødestuen....

Med et svært håndkle i buksen ankom vi. Der var allerede fire cm åpning og pappaen mente at da var vi vel halvveis.... Fostervannet var lett misfarget, men dette skulle ikke bety noe, ifølge jordmor. Riene var ennå ikke spesielt vonde. Vi kom på fødestue kl. 07 og etter ca. en time begynte riene å bli vonde. Åpningen var da fem cm. Jeg syntes det var smertefullt å "bli kjent på" og særlig tøyd på, men jordmor gav seg snart med det. Det var både jordmorstudent og en tøff jordmor. Vi følte oss trygge og i gode hender.

Som sist hadde jeg svært god smertestillende effekt av massasje på korsryggen med sirkelbevegelse. Pappaen synes også det var greit å ha en oppgave å gjøre. Vi prøvde badet som jeg hadde god nytte av sist. Denne gangen var effekten på smertene ikke så god, og det varme vannet gjorde meg svett og for varm.

Etter dette fikk jeg lystgass i sengen. Jeg pustet dypt og rolig i masken når riene kom. Jeg ble rolig og  oppmerksomheten min ble avledet fra smertene. Litt morsomt fikk jeg det også, jeg prøvde å si minst mulig slik at jeg ikke skulle dumme meg ut. På et tidspunkt var jeg såpass langt borte at jeg tenkte: "Hva er det vonde i magen?". 

Jeg sto på kne i sengen og snart var det full åpning. Jeg fikk trykke litt, men følte ingen trykketrang. Vi bestemte å la tyngdekraften få virke ytterligere og jeg skulle trykke litt på fødekrakk på gulvet. Den første rien var voldsom, og jeg fikk merke hva trykkrier er. Livmoren tok styringen og ville gjerne presse ut babyen på en eneste trykkri. De to foran meg fikk det plutselig svært travelt med å ringe på klokke, få på hanskene og holde igjen babyen. Selv skulle jeg stoppe å trykke. Det gikk, og hodet sto nå klar til å komme på neste ri, men denne kom aldri. Jeg stod i en bue på krakken, spent som en skjelvende felestreng, og alle talte vi sekunder på klokken på veggen. Etter tre minutter fikk jeg ri-stimulerende sprøyte i låret, men ingenting skjedde. Til slutt trykket barnepleier på magen, og jeg trykket uten ri. Hodet kom og babyen ble dradd ut etter munnen. "Det var som å dra en potetsekk", sa jordmor. Kragebeinet gikk, men ut kom en litt lilla gutt med to store kuler på hodet etter påkjenningene. Den ene har han ennå, han er tre måneder og smiler nesten hele tiden! 

Kl. 10.40 var han ute. Han veide 4.750 g. og var 58 cm. Det ble bare to sting og etter to måneder kunne jeg jogge igjen. Kragebeinet grodde fint av seg selv. Jeg synes fødselen gikk veldig greit.

Jordmorkommentar:

Gratulerer! Det høres ut som du hadde en rask og grei fødsel, selv om du fikk såkalt risvekkelse på slutten. Det er ikke så uvanlig.
 
Det er fint å høre at du hadde god effekt av massasje og badekar, selv om du ble veldig varm av badet. Mange undervurderer nok disse formene for smertelindring.

Ellers vil jeg si at barnet ditt ikke ble dradd ut etter munnen! Men siden du måtte vente såpass lenge på en ri, har jordmoren kjent etter i barnets munn om han bet. Dette forteller henne at han har det bra. Kulene i hodet er sannsynligvis hevelse under huden etter fødselen, og er helt ufarlig.

(Sist oppdatert: mandag 29. april 2002)