NettDoktor.no: Maries fødsel

Min andre fødsel var bedre enn den første, men så var jeg forberedt på hva som kom til å skje denne gangen.

Siden jeg har en "slapp" livmorhals er det stor sannsynlighet for en for tidlig fødsel, og min første ble uventa født i 27 uke. Derfor hadde jeg ekstra oppfølging på sykehuset med kontroll ofte, ultralyd en gang i måneden,og andre vanlige prøver.

På de siste kontrollene jeg gikk til, som nå var hver uke, så legen på ultralyden at livmorhalsen ble kortere (det skal den normalt ikke bli før fødselen er på vei til å sette i gang). Da jeg var i 25 uke fikk jeg beskjed om å ligge hele dagen, bare ordne mat og det strengt nødvendigste. Det ble litt vanskelig med en aktiv gutt på 2 og et halvt år i nærheten, selv om pappaen, mormor og farmor stilte opp som barnevakt

To uker senere ble jeg innlagt. Det var en tøff tid å ligge i sykehussenga hele dagen. I perioder var jeg overhode ikke ute av rommet, siden de bar mat inn til meg. Den eneste gangen jeg kom ut, var en gang i uken da jeg ble trillet inn til ultralyd. Etter noen uker følte jeg at jeg holdt på å miste vettet. Jeg var redd mitt kommende barn ville bli født, og at jeg ville blitt trillet rett inn på psykriatisk avdeling.

Det kunne jeg ikke la skje så jeg maste meg stadig til nye ting, som å gå å hente mat selv, korte turer ut og sitte i senga. Jeg visste jo at det innebar en risiko, men om legene hadde gått sterkt imot, hadde jeg nok gjort det uansett. Jeg følte meg som en umyndig unge, da jeg snek meg ut i hemmelighet noen ganger.

Siden de korte turene mine ikke så ut til å ha noen negativ innvirkning på livmorhalsen, så fikk jeg en helgepermisjon . Det var utrolig deilig å komme hjem, og jeg holdt meg i senga eller sofaen stort sett hele tiden. Jeg klarte ikke å reise tilbake til sykehuset, så noen dager senere fikk jeg hentet tingene mine.

Den første tida var alt greit, selv om alle rundt meg var veldig bekymra. Etter 14 dager hjemme, i uke 34, følte jeg meg ikke helt vel. Fikk vondt i magen på ettermiddagen, og så skjedde det noe underlig. En slange på vaskemaskinen sprakk så vannet sprutet til alle kanter ! Det hadde stått slik en stund før jeg oppdaget det, så vannet sto noen cm over gulvet. Da kjente jeg også at jeg hadde rier. Den kommende pappa ble ganske så bekymra, med både lekkasje og rier!

Da vi kom til sykehuset tok jeg ultralyd, og så ble jeg henvist til fødeavdelingen, der jeg måtte sitte på et venterom i en halvtime før jeg ble undersøkt. Riene ble raskt mye tettere, som ved den første fødselen der alt skjedde veldig fort. Fikk endelig en seng og drypp for å stanse riene, men jeg lå ikke lenge før jeg ble trillet inn på føderommet. Snart var tiden inne for selve fødselen, og først da ble jeg skikkelig nervøs. Det underlige var at da jeg var klar til å presse avtok riene noe.

Etterhvert fikk jeg et middel for å få det i gang igjen. Men det så ut til at hodet lå noe feil i forhold til bekkenet, og at det kom til å få seg "en skikkelig trøkk". Leger ble tilkalt og vurderte keisersnitt, men det var visst ikke aktuelt av en grunn jeg ikke helt fikk med meg. Jeg tror det var fordi det var kommet for godt i gang. Så kom han ut, en nydelig gutt. Jeg tror jeg holdt han noen sekunder, og så at hele høyre side av ansiktet var blått. Så ble han tatt inn på nyfødt avdelingen, mens jeg tok en dusj og dyttet i meg noen skiver. De mente jeg burde sove noen timer før jeg gikk hen å så på han, men det var ikke tale om at jeg skulle.

Da jeg kom inn på nyfødtavdelingen og fikk se å høre at alt var helt fint og holdt han, kjente jeg at jeg var utrolig sliten og trøyt. Jeg fikk dradd med hen til rommet og senga, og endelig kunne jeg sove. Han er nå en frisk og aktiv gutt på et år.

- Marie

(Sist oppdatert: tirsdag 28. mai 2002)