Å føde for første gang

Ni dager på overtid en varm sommerformiddag gikk vannet. Det fortsatte liksom bare å renne etter at jeg hadde vært på do og tisset og var i ferd med å trekke opp buksen. Jeg gikk frustrert ut på kjøkkenet for å hente en vaskebøtte, slik at jeg kunne tørke opp det jeg trodde var urin. Med hodet ned i vaskebøtta gikk det opp for meg at det kanskje var fostervann, selv om det ikke hadde vært så mye. Jeg ringte Kvinneklinikken og fikk beskjed om å komme opp. En stresset mann kom hjem fra jobb og for siste gang som "bare Tove" gikk jeg ut gatedøren.

På Kvinneklinikken mente jordmoren i mottaket at vannet ikke hadde gått siden det hadde stoppet å renne så fort og det ikke hatt vært så mye. I tre timer ventet vi på at legen skulle komme og undersøke om det faktisk var vannavgang. Det viste seg å være tilfellet og jeg ble derfor innlagt.

Jeg fikk klyster, tilbud om en dusj og en hvit sykehusskjorte. Det forsatte å renne fostervann resten av dagen og natten, men jeg hadde ingen tegn til riaktivitet. Kl. 08.00 lørdag morgen ble jeg satt på drypp og kort tid etter satte riene inn med storm. Jeg følte at det var vanskelig å puste skikkelig, for riene var så intense at jeg ikke følte at jeg hadde pause i mellom dem. 

Etter en time fikk jeg lystgass og etter en og en halv time fikk jeg epidural. Den virket ikke, så det ble etter kort tid satt inn en ny (den første gikk feil vei i ryggen). Etter et par timer hadde jeg en cm åpning, og en stolt jordmor klarte å feste en elektrode på babyens hode selv om åpningen var så liten. Riene var intense og harde, og jeg fikk kun ligge på ryggen. Akkurat det var kanskje noe av det verste, å ikke få lov til å bevege seg.

Kl. 21.30 hentet jordmor legen for at han skulle vurdere videre tiltak siden det fremdeles var en kant igjen før babyens hode kunne passere. Jordmor mente at kanten førte til at jeg ikke kunne presse, mens legen mente at jeg kunne presse. Det endte opp med at jeg fikk presse, samtidig som jeg fikk pudendalblokade i tarmen siden smertene var helt forferdelig intense der.
Kl. 22.05 hentet jordmor legen igjen siden babyen ikke viste tegn til å ville ut. Vakuumpumpen ble dratt frem, og da begynte plutselig alt å gå forferdelig fort. Jeg var på det tidspunktet helt utslitt, men kjente samtidig en voldsom lettelse da jeg forsto at en lang og forferdelig slitsom dag nærmet seg slutten. Vakuumpumpen gikk i stykker da babyen var dratt halvveis ut, det klirret i metall på gulvet og alle ble helt stille mens legen skyndte seg frem med saksen og inn med tangen og fikk dratt babyen ut.

Kl. 22.23. etter nok et par sekunders stillhet hørte jeg et par "sinte" hyl fra en liten rosa gutt. Da jeg forstod alt var over, slappet jeg helt av og var nesten vekke i et par sekunder. Jeg ble gitt væske intravenøst i den andre hånden, fordi jeg hadde mistet mye blod. Mens legen sydde, holdt en lykkelig far sin sønn i armene for første gang. Kl. 02.00 ble jeg løftet over i en annen seng, vasket og kateterisert for urin.

I det jeg lå i sengen med min vakre sønn inntil brystet var smertene fra fødselen nesten glemt - jeg kjente bare en god varm følelse i og rundt meg der jeg lå innpakket under en dyne en vakker augustnatt.

Legekommentar:

Gratulerer med flott innsats og en fin liten sønn!
Du har fått prøve ganske mye av det som kan skje under en fødsel! Når vannet går før riene er kommet igang går de aller fleste i fødsel av seg selv, derfor venter vi med å stimulere til rier inntil minst et døgn har gått. Du måtte få drypp med oxytocin og fikk sterke rier med en gang. Disse riene er ofte ikke effektive til å begynne med, og mange opplever de første timene med drypp som veldig slitsomme. Jeg forstår ikke helt hvorfor du måtte ligge rett på ryggen. Dersom barnehodet ikke er helt festet må man holde sengen for å unngå at navlesnoren kommer i klem. Etterhvert som hodet kommer nedover i bekkenet kan man bevege seg som man ønsker.

På slutten av åpningstiden fikk du et veldig press mot endetarmen, og da fikk du en pudendalbedøvelse. Du skriver at du fikk den i tarmen, men det er ikke riktig. Den settes i toppen av skjeden på hver side og tar bort en del av følelsen i underlivet, og mange fødende synes den er til god hjelp.

Det ble nødvendig å hjelpe deg med å føde barnet, det kan være fordi du var for sliten til å greie mer selv, eller fordi det var noe med fosterlyden. Legen bestemte seg for å legge vakuum, men du sier at apparatet gikk i stykker. Det som skjedde var nok at koppen løsnet fra barnehodet, og da var det raskere å legge en tang enn å legge koppen på om igjen. Det er ekkelt når en sånn kopp smeller i gulvet, det singler i metall og alt oppleves som unødvendig dramatisk.

Det er rart med glemselen. Den legger et slør over alt sammen når belønningen er så god. 
Lykke til med babyen din!

Heidi Thornhill, lege

Relevante linker:
Når starter fødselen
Hva skjer under fødselen?
Epiduralbedøvelse
Episiotomi

(Sist oppdatert: onsdag 5. juli, år 2000)