Hva er blæremola?

Blæremola, eller på latin mola hydatidosa, er en tilstand hvor et svangerskap fra begynnelsen utvikles unormalt. Det dannes ikke foster, morkake, fostervann og fosterhinner, slik det normalt skal. Dette kalles en komplett mola. I noen tilfeller danner det seg et foster, mens det er morkaken som ikke utvikler seg normalt, og dette kalles en inkomplett mola. I en slik situasjon vil fosteret dø ganske tidlig, fordi morkaken ikke fungerer normalt. 

Blæremolaen oppstår ved at celler som danner en del av morkaken utvikler seg unormalt, og blant annet samler væske i små blærer. Blæremolaen danner et karakteristisk bilde som likner på en vindrueklase.

Blæremola kan oppstå hvis det skjer en feil deling av egget før det blir befruktet eller hvis egget blir befruktet med en sædcelle som inneholder et høyere antall med kromosomer enn det som er normalt. Derved oppstår altså en kromosomfeil i fosteranlegget, og veksten av morkaken og fosteret blir unormal. Disse feilene oppstår ganske ofte og i de fleste tilfeller går fosteranlegget til grunne før kvinnen oppdager at hun har vært gravid, men i sjeldne tilfeller, ved cirka en av 2000 graviditeter, utvikles en blæremola.

Hvordan er symptomene?

De fleste har meget sparsomme eller ingen symptomer i de første ukene av graviditeten. Det er rapportert at noen får en svært plagsom kvalme, noe som antagelig kommer av at molaen skiller ut store mengder av svangerskapshormonet hCG. Blødning fra skjeden forekommer alltid på et eller annet tidspunkt, vanligvis etter 6. til 7. uke, eventuelt litt senere og det kan komme blærer samtidig med blødningen.

Hvordan oppdages en blæremola?

I de fleste tilfeller oppdages tilstanden fordi den gravide kvinnen har blødd, og derfor oppsøker lege. Ved ultralyd kan man få mistanke om at det dreier seg om en blæremola ved at et helt karakteristisk, druelignende, blærete bilde avtegner seg på skjermen. Derav det spesielle navnet. Den endelige diagnosen gjøres av en patologisk avdeling, hvor en vevsprøve mikroskoperes. 

Hva er behandlingen?

Et slikt svangerskap fører alltid til abort, og det anbefales utskrapning så snart som mulig. Det gjøres vanligvis i full narkose, og en vevsprøve fra det som skrapes ut fra livmoren sendes til patologisk avdeling for analyse.

Hva med senere svangerskap?

Etter en slik blæremola, bør ikke kvinnen bli gravid det nærmeste året. Hun bør bruke sikker prevensjon som for eksempel p-piller. Dette er fordi hun må følges opp av en gynekolog med jevnlige blodprøver og ultralyd i et år.

En blæremola skiller ut veldig høye verdier av svangerskapshormonet hCG, og dette faller gradvis etter utskrapningen. Vedvarende høye verdier av hormonet, eller stigende verdier, kan tyde på at ikke alt vevet er fjernet. Dersom kvinnen i mellomtiden blir gravid, stiger hCG naturlig, hvilket kan gjøre det vanskelig å vurdere om mola-graviditeten er helbredet.

Etter kontrollåret kan kvinnen forsøke seg på et nytt svangerskap. Hun har ikke økt risiko i forhold til før for å utvikle en ny blæremola, men vil av de fleste bli anbefalt å få foretatt en ultralyd tidlig, ca 6.til 8. uke, for å få konstatert at det er en normal graviditet. 

Hva skjer hvis man ikke får behandling?

Det finnes som nevnt to typer blæremola: komplett og inkomplett blæremola. Ved en inkomplett blæremola finnes et fosteranlegg ved siden av molaen, og denne typen sprer seg ikke til andre steder i kroppen. Hvis en slik tilstand ikke oppdages, vil vanligvis kvinnen spontanabortere, og ofte få foretatt en utskrapning, og så er hun ferdig med det hele. 

Ved en komplett blæremola, kan det skje en spredning av chorioncellene (fra morkaken) til andre steder i kroppen, det vil si at det utvikles en type kreft, et såkalt choriocarcinom (også kalt trofoblastsykdom). Sykdommen har nesten 100 prosent overlevelse. Det er Radiumhospitalet som tar seg av de kvinnene som får denne kreftformen, og de behandles med cellegift.

Dersom en kvinne som har hatt choriocarcinom blir gravid senere, må hun følges nøye opp i svangerskapet, slik at man kan oppdage det dersom sykdommen skulle blusse opp igjen. Det finnes tilfeller hvor trofoblastsykdom utvikler seg etter fødsel av et helt friskt barn. Det er svært sjelden, men behandlingen blir den samme, cellegift. Trofoblastsykdom er en av de få krefttypene hvor man kan bli helt frisk til tross for at kreften har spredd seg. 

(Sist oppdatert: tirsdag 21. november, år 2000)