Gravid med kvalme og oppkast

Redaksjon: Heidi Thornhill, lege

Hvorfor er jeg så kvalm om morgenen?

Kvalme og oppkast i den første halvdelen av graviditeten er svært vanlig. Kvalmen kan imidlertid inntreffe i ulik grad. Mange opplever kun litt morgenkvalme og en enkelt brekning, mens andre er plaget av voldsom kvalme og kaster opp en rekke ganger. Omtrent 40 prosent av alle gravide er kvalme i starten av svangerskapet.

De fleste kvinner blir bra etter de første tre månedene, og kun helt få har problemer etter fire-fem måneder.


Hvorfor kaster man opp?

Man har ingen sikker forklaring på kvalme og oppkast i svangerskapet, men det er nærliggende at det skyldes hormonpåvirkning eller en ubalanse i blodsukkeret. Graden av kvalme følger nøye konsentrasjonen av svangerskapshormonet hCG i kroppen. Det er imidlertid ikke sikkert at dette hormonet alene gir kvalme. 

Det er dokumentert at kvinner som er kvalme under svangerskapet ikke så ofte aborterer. Dette kan være en trøst når kvalmen står på som verst. En stressende livssituasjon og overbelastning gjør ofte kvalmen verre. Det foregår også studier på om bakterien som forårsaker magesår (helicobakter pylori) også fører til svangerskapskvalme. 


Kan kvalmen og brekningene skade? 

Tilstanden går svært sjelden ut over fosteret. I begynnelsen av svangerskapet er fosteret svært lite og krever derfor lite energi. Dette får barnet fra moren, nærmest uansett hvordan hennes ernæringstilstand er. Senere i svangerskapet kan voldsom kvalme og oppkast gi dårlige vekstvilkår for barnet fordi det er stort nok til å kreve en del energi. For de fleste er kvalmen da over.

Ved alvorlige tilfeller kan det oppstå en uttørring av kroppen. Hvis man blir svimmel, har liten og konsentrert urinmengde, blir tørr i munnen og får sprukne lepper, skal man kontakte lege. Behandlingen av uttørring består i å gi væske. Hvis væsken ikke kan holdes nede, blir den gitt intravenøst.


Hva kan man gjøre selv for å unngå kvalme og oppkast?

• Spis små og hyppige måltider. Spis små porsjoner med ca. to til tre timers mellomrom, også selv om du ikke er sulten. 
• Drikk mye væske. Helst ti til tolv glass om dagen. God væske er vann, juice og urtete. 
• Unngå fettrik mat. 
• Unngå sterkt krydret mat. 
• Unngå alkohol. 
• Unngå koffein. 
• Spis gjerne tørre kjeks, tørt, ristet brød og lignende. 
• Noen studier viser at ingefær kan virke kvalmestillende. Drikk ingefærte eller spis ingefærtabletter. Det er ikke sikkert det hjelper.
• Hvil flere ganger om dagen. Det gjør godt å legge seg ned. Prøv å ha både hodet og bena litt høyere enn resten av kroppen 
• Hvis man har morgenkvalme, er det ofte god hjelp i å spise litt før man står opp av sengen. (Det nytter ikke å gå ut og tisse eller å hente maten først, da virker det ikke!). Få en annen til å servere en liten frokost på sengen, eller forbered et brett med mat kvelden før som kan stå klar ved sengen. 
• Stå rolig opp, og unngå brå bevegelser. 
• Sitt oppreist etter måltidet, så tyngdekraften kan hjelpe deg med å holde maten nede. 
• Det kan være til hjelp i å spise litt før man går til sengs. Gjerne yoghurt, brød, melk eller frokostblanding. Det kan også hjelpe å spise litt om natten. 
• Hvis det er bestemte lukter som utløser kvalmen, så prøv å unngå disse. 
• Det kan være fornuftig å vente litt med å pusse tennene etter et måltid, slik at dette ikke utløser brekninger. 
• Å få frisk luft og litt mosjon kan også hjelpe. Det er lurt å gå en liten tur hver dag, både fordi man kan trekke pusten uten å bli plaget av så mange lukter, og fordi det øker appetitten. Sov gjerne med åpent vindu. 
• Unngå røyking. Røyking er meget skadelig for fosteret, og røyking nedsetter appetitten. 
  

Når skal man oppsøke lege?

Oppsøk lege dersom:

• Ingenting av det ovennevnte virker. 
• Du kaster opp mer enn tre-fire ganger om dagen. 
• Du går ned i vekt. 
• Du får blodig oppkast, eller oppkast som ser ut som kaffegrut. 
• Du har tegn til uttørring: Svimmelhet, tørrhet i munnen og tørre, sprukne lepper, mindre mengde urin (den blir mørk og lukter sterkt). 
  

Etter et opplegg av Christel Bech, sykepleier og Vibeke Manniche, barnelege, Ph.D.

Oppdatert av: Kristian Sæthre, lege

Sist oppdatert: 17.01.2008

• Abortinngrepet - verdt å vite
  
• Assistert befruktning - verdt å vite
  
• Gruppe B-streptokokker
  
• Bekkenløsning
  
• Blæremola
  
• Blødning i slutten av svangerskapet
  
• Soppinfeksjon i underlivet
  
• Graviditet utenfor livmoren
  
• Den femte barnesykdom
  
• Fødselsangst
  
• Gravid - hvorfor får jeg forstoppelse?
  
• Fostervannsundersøkelse og morkakeprøve
  
• Gonoré
  
• Gravid - hvorfor får jeg blodmangel?
  
• Gravide kan elske så mye de vil
  
• Gravid - hva skal jeg spise?
  
• Gravid med kvalme og oppkast
  
• Gravid - kan jeg trimme?
  
• Røyking i svangerskapet
  
• Gravid med søvnvansker
  
• Den gynekologiske undersøkelsen
  
• Halsbrann/sure oppstøt
  
• Hepatitt B
  
• Herpes genitalis
  
• Infeksjonssykdom under graviditeten
  
• Influensa under graviditeten
  
• Klamydiainfeksjon
  
• Kromosomavvik i graviditeten
  
• Kunstig befruktning - verdt å vite
  
• Svangerskapsforgiftning
  
• Rhesusimmunisering hos gravide
  
• Røde hunder
  
• Rutinemessig ultralydundersøkelse i svangerskapet
  
• Spontan abort
  
• Sterilisering av kvinner
  
• Svangerskapsdiabetes
  
• Svangerskapskontrollen
  
• Graviditet og tannhelse
  
• Hvilke tegn tyder på graviditet?
  
• Toksoplasmose
  
• Hva er tretthet i svangerskapet?
  
• Urinveisinfeksjon i svangerskapet
  
• Utskrapning
  
• Når barnet ikke vokser normalt
  


• Graviditet, fødsel og barnløshet
• Kvinnesykdommer
• Menstruasjon, prevensjon og abort

Søk i NettDoktor.no:  

© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved