Hva er ultralyd?
'Ultralyd'
er en type undersøkelse der en benytter seg av
lydbølger som har høyere frekvens enn det menneskelige øre
kan høre. Lydbølgene forplanter seg i kroppens vev når de sendes
gjennom huden, og kommer tilbake til apparatet som ekko. Ved ultralyd av
livmoren sendes lydbølgene mot fosteret og danner et bilde av fosteret
på en skjerm.
I
tillegg til opplysninger om fosteret, vil denne undersøkelse også
kunne fortelle oss noe
om fostervannet, morkaken og navlesnoren.
Ved
en spesiell teknikk (Dopplerundersøkelse) kan man også
undersøke blodforsyningen til barnet via navlesnoren. Dette
tilhører imidlertid ikke den rutinemessige ultralydundersøkelsen.
Er ultralydundersøkelsen
skadelig for fosteret?
En
har i dag ingen holdepunkter for at ultralyd er skadelig for fosteret.
Ultralyd av gravide er blitt utført i Norge siden slutten av 1950-årene.
En
internasjonal arbeidsgruppe har over lengre tid overvåket rapporter om
skadelige effekter på fosteret ved bruk av ultralyd. En har så langt
ikke funnet noe bevis på at ultralyd er farlig. Derimot har en kunne påvise
at bruk av ultralyd i svangerskapet gir
høyere gjennomsnittlig fødselsvekt. Forklaringen på dette er at mange
kvinner slutter å røyke når de ser fosteret sitt på
skjermen. Dermed får fosteret bedre vekstmuligheter i livmoren.
Hva er ultralydscreening?
Ultralydscreening
er det samme som rutinemessig ultralyd. En screening er en undersøkelse
som gjøres på en stor, tilsynelatende frisk befolkningsgruppe for å se
etter sykdom eller skade.
Tilsvarende
screeningundersøkelser gjøres på kvinner for å lete etter brystkreft
(mammografi) og livmorhalskreft (celleprøve).
Når
utføres den rutinemessige ultralydundersøkelsen?
I
dag får samtlige
gravide i Norge tilbud om ultralydundersøkelse mellom 16. og 20. svangerskaps-
uke, det vil si i fjerde svangerskapsmåned.

Foster i 16. uke
|
Vanligvis
får den gravide bare tilbud om én ultralydundersøkelse i løpet av svangerskapet. Skulle derimot kvinnens lege eller jordmor på et senere
tidspunkt i svangerskapet mistenke at noe er galt, for eksempel at
barnet vokser for lite eller at det ligger i seteleie etter 37.
svangerskapsuke, vil kvinnen få en ny ultralydundersøkelse.
Hvem utfører
ultralydundersøkelsen?
En
gynekolog eller jordmor med spesialutdannelse i ultralyd utfører denne
undersøkelsen.
I
Norge er det vanlig er at den gravides lege eller
jordmor ved førstegangs svangerskapskontroll henviser til rutinemessig ultralyd,
enten ved kvinnens lokale sykehus eller hos nærmeste gynekolog.
Hva er hensikten med
ultralydundersøkelsen?
De
fleste svangerskap og fødsler forløper normalt. Tidlig påvisning av
risikoforhold kan sette helsetjenesten bedre i stand til å yte riktig
hjelp.
Det
siste kalles "termin etter ultralyd" (TUL). En måler da
diameteren på fosterets hode (BPD) og diameteren på fosterets mage
(MAD). En måler også lårbeinets lengde. Ut fra disse målingene
bestemmes fosterets alder, og dermed beregnet termin.
Målingene
har vist seg å gi en mer presis termin enn den man beregner etter siste
menstruasjon. Slik får man redusert risikoen for at kvinnen går for
lenge når barnet er modent for fødsel (overtidig
svangerskap). Man får også en sikrere
referanse dersom en senere i svangerskapet skulle få mistanke om at
fosteret ikke vokser slik det skal (vekstretardasjon).
Ultralydundersøkelsen
er et tilbud til den gravide. Hun og hennes partner får selv velge om de vil ta
imot tilbudet.
Er man
garantert å
få et friskt barn dersom alt ser greit ut på ultralydundersøkelsen?
Fosterets
organer er ferdige allerede i 16. svangerskapsuke. En
ultralydundersøkelse som viser normale forhold omkring 18.
svangerskapsuke vil derfor med stor sannsynlighet utelukke de fleste
fysiske misdannelser.
Når
dette er sagt, er det likevel enkelte kromosomavvik og andre
utviklingsavvik som er vanskelige å oppdage. Det må derfor understrekes
at den rutinemessige ultralydundersøkelsen ikke gir noen garanti for et
friskt barn, ei heller for et ukomplisert svangerskap eller en normal fødsel.
(Sist
oppdatert: onsdag
5. juli,
år
2000)