Hva kan man selv gjøre?
Når man har fått påvist svangerskapsdiabetes, bør man legge om kostholdet til en
diabetikerkost. Denne kosten er fettfattig og rik på karbohydrater (se under spørsmålet om behandling).
Etter graviditeten er det viktig å være klar over risikoen for å utvikle diabetes type 2 senere i livet. Risikoen kan reduseres ved å spise sunt,
mosjonere regelmessig og unngå
overvekt.
Er svangerskapdiabetes farlig for mor og foster?
Risikoen for komplikasjoner avhenger
ev når i svangerskapet det høye blodsukkeret utvikles og av hvor høyt det er. Gravide som trenger
insulinbehandling
har
en noe større risiko for komplikasjoner enn gravide som har et normalt svangerskap. Det er fremdeles uklart hvor stor betydning en
kostholdsregulert svangerskapsdiabetes egentlig har på mor og barn.
Det mest fremtredende problemet er høy fødselsvekt hos barnet. Allikevel fødes de fleste store barn av gravide uten diabetes.
Det diskuteres hvorvidt den høye fødselsvekten skyldes svangerskapsdiabetes eller de andre
risikofaktorene som ofte finnes hos disse kvinnene (som overvekt og alder).
Den høye fødselsvekten skyldes sannsynligvis at disse barna lagrer mer fett ettersom de lever i
et sukkerrikt miljø. På tross av sin høye fødselsvekt er disse barna spesielt skjøre. De har en tendens til lavt blodsukker, høyt gallestoff
(bilirubin) og de kan få pusteproblemer. Disse barna trenger ofte ekstra overvåkning de første dagene. Det er ikke påvist økt sykelighet og dødelighet hos de nyfødte.
Visse typer graviditetskomplikasjoner forekommer hyppigere hos de med svangerskapsdiabetes. Slike komplikasjoner er graviditetsbetinget
høyt blodtrykk (hypertoni), økt fostervannsmengde
(polyhydramnion) og
urinveisinfeksjoner.
Hvordan er prognosen?
Prognosen er god. De fleste kvinnene trenger ikke å starte
insulinbehandling, men kontrollerer diabetesen med kosten.
Barna til disse kvinnene er gjennomsnittlig større enn normalt, men det er ikke påvist noen større dødelighet. Videre normaliseres diabetesen etter fødselen.
For å utelukke en bestående diabetes, bør det likevel utføres en ny glukosebelastningstest
tre måneder etter fødselen.
Noen få av de som får påvist insulin-krevende diabetes i svangerskapet vil få en bestående
diabetes.
Det er viktig å merke seg at kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har en økt risiko for å utvikle
diabetes type 2 senere i livet. Risikoen kan reduseres ved å spise sunt,
mosjonere regelmessig og unngå overvekt.
Hva er behandlingen?
Behandlingen er avhengig av hvor høyt blodsukker
glukosebelastningstesten påviste. For de fleste vil det være tilstrekkelig å forandre kostholdet til
diabetikerkost. Et slikt kosthold bør være fettfattig og inneholde mye komplekse karbohydrater,
for eksempel brød, pasta og ris. Siden svangerskapet selv krever et rikt og sammensatt kosthold, kan det være fornuftig å få råd av en ernæringsfysiolog.
Kostholdsbehandling har bare vist å ha en viss effekt på fødselsvekten hos barnet.
Noen få kvinner har et så høyt blodsukker at det er nødvendig å gi insulin for å
få det
ned. Den gravide vil få undervisning i blodsukkermåling og insulininjeksjon, slik at hun kan utføre det selv. Behandlingen vil ofte være
hurtigvirkende insulin til måltidene og
langsomtvirkende insulin om natta. Avhengig
av nærhet til sykehus/spesialist, vil disse kvinnene bli veiledet og fulgt opp av en spesialist i indremedisin i tillegg til spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp.
Ved ukompliserte svangerskap settes fødselen igang ved 39.-40. svangerskapsuke.
|

|
Kilder:
Walkinshaw SA. Dietary regulation for 'gestational diabetes' (Cochrane Review). In: The Cochrane Library, Issue 2, 2000. Oxford: Update Software.
|