Nettdoktor.no  








 


Svangerskapsdiabetes

Av Kathrine Woie, lege

Hva er svangerskapsdiabetes?

Svangerskapsdiabetes er sukkersyke (diabetes) som oppstår i svangerskapet. Sukkersyke vil si at sukkernivået i blodet er høyere enn det normale. Oftest merker ikke den gravide selv at hun har fått sukkersyke, men det oppdages ved en rutineundersøkelse av urinen. Sykdommen forekommer hyppigere hos de som har diabetes i nærmeste familie, overvektige kvinner og kvinner fra Nord-Afrika og det indiske subkontinent.

Svangerskapsdiabetes forsvinner nesten alltid like etter fødselen. Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har likevel en økt risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet.


Hvorfor får man svangerskapsdiabetes?

Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen. Dette hormonet senker sukkernivået i blodet. Hvis man produserer mindre insulin enn man trenger, vil sukkernivået i blodet øke, og man utvikler diabetes.

I svangerskapet vil det alltid være høyere behov for insulin enn normalt. Hvis man ikke klarer å øke insulinproduksjonen tilsvarende det økte behovet, vil man utvikle diabetes. Når barnet er født, begynner kroppen å normalisere seg igjen og insulinbehov faller tilbake til det normale. Da vil blodsukkernivået normalisere seg og man har ikke lenger diabetes.

Hvis man har hatt svangerskapsdiabetes, er det en økt risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet. Dette er fordi insulinproduksjonen synker med alderen. Risikoen for å utvikle diabetes kan reduseres ved at man unngår tilstander med stort insulinbehov.Slike tilstander er overvekt, usunt kosthold og lite mosjon.


Hvordan oppleves svangerskapsdiabetes?

Svangerskapsdiabetes gir som oftest ingen symptomer. Kun få gravide opplever de vanlige symptomene på diabetes som ekstrem tørste, hyppig vannlatning og vekttap.

Svangerskapsdiabetes oppdages vanligvis ved en rutineundersøkelse av urinen, hvor man finner sukker i urinen.

Les Kristins fortelling om hvordan det var å få svangerskapsdiabetes.


Hvordan stiller legen diagnosen?

Ved hver svangerskapskontroll undersøkes urinen rutinemessig etter eggehvitestoffer(albumin), hvite blodlegemer og sukker. Dersom det påvises sukker i urinen (glukosuri), anbefales det å undersøke den gravide nærmere for å se om hun har svangerskapsdiabetes. Selv om man finner sukker i urinen, betyr det ikke nødvendigvis at man har svangerskapsdiabetes. Det kan bety at nyren slipper igjennom sukker. Videre kan en ta en glukosebelastningstest for å klargjøre om det er svangerskapsdiabetes.

Ved en glukosebelastningstest møter den gravide fastende til legen. Først tas det en blodsukkermåling og deretter drikker den gravide en viss mengde sukkervann (glukose). To timer senere tas en ny blodsukkermåling.Ved hjelp av disse to blodsukkermålingene kan en avgjøre om den gravide har svangerskapsdiabetes eller ikke. Den videre behandlingen avhenger hvor høyt blodsukkeret er (se behandling).

For gruppene nevnt nedenfor anbefales det i tillegg å utføre en glukosebelastningstest  ved 28.-30. svangerskapsuke. Det er nemlig stor risiko for at disse kvinnene utvikler svangerskapsdiabetes:

  • Kvinner som har førstegrads( foreldre, søsken, barn) slektninger med diabetes type 1 eller 2.
  • Overvektige kvinner med en body mass index (BMI)  på over 27 kg/m2.
  • Innvandrere fra Nord-Afrika og det indiske subkontinent.
  • Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes tidligere.
  • Kvinner som er eldre enn 38 år.


Hva kan man selv gjøre?

Når man har fått påvist svangerskapsdiabetes, bør man legge om kostholdet til en diabetikerkost. Denne kosten er fettfattig og rik på karbohydrater (se under spørsmålet om behandling).

Etter graviditeten er det viktig å være klar over risikoen for å utvikle diabetes type 2 senere i livet. Risikoen kan reduseres ved å spise sunt, mosjonere regelmessig og unngå overvekt.


Er svangerskapdiabetes farlig for mor og foster?

Risikoen for komplikasjoner avhenger ev når i svangerskapet det høye blodsukkeret utvikles og av hvor høyt det er. Gravide som trenger insulinbehandling har en noe større risiko for komplikasjoner enn gravide som har et normalt svangerskap. Det er fremdeles uklart hvor stor betydning en kostholdsregulert svangerskapsdiabetes egentlig har på mor og barn.

Det mest fremtredende problemet er høy fødselsvekt hos barnet. Allikevel fødes de fleste store barn av gravide uten diabetes. Det diskuteres hvorvidt den høye fødselsvekten skyldes svangerskapsdiabetes eller de andre risikofaktorene som ofte finnes hos disse kvinnene (som overvekt og alder).

Den høye fødselsvekten skyldes sannsynligvis at disse barna lagrer mer fett ettersom de lever i et sukkerrikt miljø. På tross av sin høye fødselsvekt er disse barna spesielt skjøre. De har en tendens til lavt blodsukker, høyt gallestoff (bilirubin) og de kan få pusteproblemer. Disse barna trenger ofte ekstra overvåkning de første dagene. Det er ikke påvist økt sykelighet og dødelighet hos de nyfødte.

Visse typer graviditetskomplikasjoner forekommer hyppigere hos de med svangerskapsdiabetes. Slike komplikasjoner er graviditetsbetinget høyt blodtrykk (hypertoni), økt fostervannsmengde (polyhydramnion) og urinveisinfeksjoner.


Hvordan er prognosen?

Prognosen er god. De fleste kvinnene trenger ikke å starte insulinbehandling, men kontrollerer diabetesen med kosten. Barna til disse kvinnene er gjennomsnittlig større enn normalt, men det er ikke påvist noen større dødelighet. Videre normaliseres diabetesen etter fødselen. For å utelukke en bestående diabetes, bør det likevel utføres en ny glukosebelastningstest tre måneder etter fødselen.

Noen få av de som får påvist insulin-krevende diabetes i svangerskapet vil få en bestående diabetes.

Det er viktig å merke seg at kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har en økt risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet. Risikoen kan reduseres ved å spise sunt, mosjonere regelmessig og unngå overvekt.


Hva er behandlingen?

Behandlingen er avhengig av hvor høyt blodsukker glukosebelastningstesten påviste. For de fleste vil det være tilstrekkelig å forandre kostholdet til diabetikerkost. Et slikt kosthold bør være fettfattig og inneholde mye komplekse karbohydrater, for eksempel brød, pasta og ris. Siden svangerskapet selv krever et rikt og sammensatt kosthold, kan det være fornuftig å få råd av en ernæringsfysiolog.

Kostholdsbehandling har bare vist å ha en viss effekt på fødselsvekten hos barnet.

Noen få kvinner har et så høyt blodsukker at det er nødvendig å gi insulin for å få det  ned. Den gravide vil få undervisning i blodsukkermåling og  insulininjeksjon, slik at hun kan utføre det selv. Behandlingen vil ofte være hurtigvirkende insulin til måltidene og langsomtvirkende insulin om natta. Avhengig av nærhet til sykehus/spesialist, vil disse kvinnene bli veiledet og fulgt opp av en spesialist i indremedisin i tillegg til spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp.

Ved ukompliserte svangerskap settes fødselen igang ved 39.-40. svangerskapsuke.




Artikkel:      Nettdoktor:




Relevante artikler


 
 
Innholdet på NettDoktor.no er utelukkende til informasjonsbruk. Opplysningene skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling.

© Copyright 1999 - 2014 NettDoktor.no