Hva er toksoplasmose?

Toksoplasmose er en sykdom som skyldes en parasitt. Parasitten heter Toxoplasma gondii og kan smitte mennesker i alle aldre. Som regel merker man ikke noe til smitten, eller har kun få, lette tegn på sykdom.

I Norge har ca. 11 prosent av de gravide hatt sykdommen, og er derfor immune mot den. Bare 0,17 prosent blir smittet i løpet av svangerskapet. Om en gravid blir smittet, kan parasitten overføres til fosteret og gi lette til alvorlige skader. Alvorlighetsgraden og smitterisiko til fosteret avhenger av når i graviditeten mor smittes.

Sykdommen er også farlig for mennesker med alvorlige immundefekter som hiv.

Hvordan får man toksoplasmose?

For å få sykdommen, må man smittes med Toxoplasma gondii. Katten er hovedvert for parasitten, som formerer seg i kattens tarmer. Forstadier til parasitter, såkalte oocyster, utskilles med katteavføringen. Disse er ikke smittsomme, men etter modning i et døgn, kan de  overføre sykdommen. Når de først er modne, er de smittefarlige i mange måneder. Mennesker og mange andre dyrearter kan smittes.

Man får parasittene i seg gjennom munnen, og de føres videre til tarmsystemet. Parasittene opptas gjennom tarmveggen til blodet og føres så rundt i kroppen. Til slutt kapsler de seg inn i cyster i vevene. Fra disse cystene kan de senere aktiveres og gi sykdom.

Mennesker smittes via avføring fra katter, for eksempel fra forurensede grønnsaker og frukt eller fra "kattetoaletter"/sandkasser. Vi kan også smittes ved å spise kjøtt som inneholder cyster med parasitter.

Man vet ikke hvor lang tid det går fra man har blitt smittet til man eventuelt får symptomer (dvs. inkubasjonstiden).

Gravide som smittes kan overføre smitten til fosteret.

Hvordan vil man oppleve sykdommen?

85 til 90 prosent av de som smittes med parasitten vil ikke merke noe til det.

De få som blir syke vil som oftest få en mild feber som eneste symptom. De kan eventuelt få feber, hovne lymfeknuter og føle seg trøtte.

Gode råd

Gravide som ikke har vært smittet før eller ikke vet om de har vært smittet, kan ta noen enkle forholdsregler for å redusere smitterisikoen. Parasitten drepes av koking, steking, frysing og vasking med kokende vann.

Gravide som har katt har ikke større risiko for å få toksoplasmose enn gravide som ikke har katt.

Risikoen for å bli smittet med toksoplasmose er mye større i sydligere strøk enn i Norge. Hvis en gravid ønsker å reise på sydenferie, anbefaler man at hun testes for antistoffer mot parasitten før hun reiser. I og med at man ikke kan smittes mer enn én gang, er det ikke noe problem hvis prøven viser at kvinnen har antistoffene. Hvis prøven derimot viser at hun ikke har vært utsatt for toksoplasmose før, bør hun testes igjen tre uker etter at hun er kommet hjem fra reisen. På denne måten kan man se om hun er blitt smittet i løpet av ferien, og eventuelt behandle henne.

Hvordan stilles diagnosen toksoplasmose hos legen?

Hvis det foreligger mistanke om toksoplasmose, vil legen ta en blodprøve. Blodprøven vil bli undersøkt for antistoffer mot parasitten. Ved hjelp av denne kan legen se om du har vært smittet med toksoplasmose før, og om du har en aktiv infeksjon nå. Hvis du er gravid og det viser seg at du er smittet, kan man ta en prøve av fostervannet for å se om fosteret også er smittet.

Hvordan behandles toksoplasmose?

Normalt kreves det ingen behandling om en smittes av toksoplasmose. Noe annet er det om en gravid blir smittet, da sykdommen kan gi lette til alvorlige skader på fosteret.

Behandlingen er en kombinasjon av forskjellige antibiotika.

Hva er prognosen?

Hos voksne forløper sykdommen som nevnt nesten alltid mildt og uten problemer.  I ytterst sjeldne tilfelle har man sett at sykdommen har gitt betennelse i hjernen (encefalitt), i hjertet (myokarditt) eller på netthinnen i øyet (chorioretinitt).

Når man først har vært smittet med parasitten én gang, lager kroppen antistoffer mot den. Hvis man så senere kommer i kontakt med parasitten, vil antistoffene forhindre at man blir syk. Man har blitt immun mot sykdommen.

Hvis en gravid blir smittet, overføres smitten til fosteret i gjennomsnittlig 23 prosent av tilfellene. Dette tallet varierer etter hvor langt i svangerskapet kvinnen er kommet. I første trimester smittes 13 prosent, mens i tredje trimester smittes 50 prosent av fostrene. Det er bare noen få av de smittede fosterene som utvikler skader. Risikoen for alvorlige konsekvenser som fosterdød, vannhode og hjerneskade er størst hvis fosteret smittes i første trimester. Om barnet smittes i tredje trimester, kan barnet få betennelse eller arr på netthinnen (chorioretinitt). 

I Norge vil det fødes ca 15-20 barn per år som er smittet av toksoplasmose. De aller fleste av disse er friske og har ingen tegn på infeksjon. I gjennomsnitt vil to til fire barn per år få skader etter smitte, og en til to av disse vil få alvorlige skader. Det er vist at antibiotika-behandling gitt etter smitte hos den gravide vil redusere antall smittetilfeller og sykdommens alvorlighetsgrad. 

Kilder: Jenum PA. Diagnosis and epidemiology of Toxoplasmosis gondii infection among pregnant women in Norway. Thesis 1999. ISBN 82-7633-112-2 Jenum PA et al., Prevalence of Toxoplasma gondii specific immunoglobulin G antibodies among pregnant women in Norway. Epidemiol. Infect. 120:87-92, 1998 Jenum PA et al. Incidence og Toxoplasma gondii infection in 35,940 pregnant woman in Norway and pregnancy outcome for infected women. J Clin Microbiol. 36:2900-2906, 1998 Foulon W et al. Treatment of toxoplasmosis during pregnancy: impact on fetal transmission and children's sequelae aat one yeaar of age: a multicenter study. Am J Obs Gyn 1999