Hva er en utskrapning?

En utskrapning, også kalt evacuatio uteri, er en operasjon hvor man tømmer livmoren for graviditetsrester. Prosedyren foregår under bedøvelse. 

Hvem får foretatt en utskraping?

Kvinner som har gjennomgått en spontan abort eller kvinner som ønsker en provosert abort før 12. graviditetsukekan få foretatt en utskrapning. Ved spontan abort er ofte livmoren ikke helt tømt. Da vurderer legen om mengden av restvev, dvs. graviditetsvev som er etterlatt i livmorhulen, skal fjernes ved en utskrapning. 

Utskrapningen gjøres enten for å unngå kraftig blødning eller for å beskytte kvinnen mot å få betennelse i livmoren og dermed risikere sterilitet. Hvis en kvinne som har hatt en spontan abort har feber, foretar man alltid en utskraping. Hvis kvinnen er tidlig i graviditeten eller det er veldig lite restvev, trenger man imidlertid ingen utskraping. I slike tilfeller kan  "resten blø ut selv". Dette vurderer legen. 

Hvordan foregår en utskrapning?

Kvinnen blir først bedøvet av en narkoselege. Hun får enten full narkose eller lokalbedøvelse. Deretter utvider gynekologen livmorhalskanalen med noen sterile stifter kalt Hegars dilatatorer.

Utvidelsen av livmorhalskanalen avhenger av graviditetens størrelse. Man fører så noen spesialinstrumenter inn i livmorhulen, og henter ut det vevet som er igjen. Noen ganger bruker legen  sugekateter i stedet. 

Av og til sendes restvevet til mikroskopisk og bakteriell undersøkelse. Dette gjøres for å sikre at vevet som ble sugd ut inneholdt vev fra morkake eller fosterdeler, eller for å utelukke at kvinnen har en betennelse i livmorhulen som krever behandling. Man får svar på prøvene etter noen dager. 

Inngrepet tar 10-20 minutter. Etterpå må man være til overvåkning noen timer. I de fleste tilfeller kan man reise hjem samme dag. 

Hvilke bivirkninger følger en utskrapning? 

Man kan utvikle en infeksjon, og en sjelden gang lager gynekologen ved et uhell hull på livmoren. Hvis det skjer, må en for sikkerhets skyld bli på avdelingen til observasjon natten over. Noen få av disse må opereres for å stoppe blødninger. 

Er man sykemeldt etter en obstetrisk utskrapning?

De fleste pleier å være sykemeldt i tre dager, og man føler seg raskt bra igjen. Noen får imidlertid psykiske vanskeligheter etter en spontan abort. Uansett er det godt å snakke med sine nærmeste eller lege om de tanker man gjør seg. De aller fleste spontane aborter skyldes feil på fosteret -  ikke at man har spist eller drukket noen man ikke burde eller gjort noe feil. De fleste spontane aborter skjer før 12. graviditetsuke. 

Det finnes dessverre lite man kan gjøre for å hindre at en spontan abort skjer. Det er normalt at man blør litt i dagene etter en utskraping. Hvis man begynner å blø mye, dvs. som ved en kraftig menstruasjon, eller får feber, skal man kontakte lege. 

Etter et opplegg av Charlotte Floridon, lege, Ph.D-stipendiat i gynekologi og obstetrikk og Niels Lund, spesialist i gynekologi og obstetrikk

(Sist oppdatert: onsdag 5. juli, år 2000)