Når barnet ikke vokser normalt

Av Heidi Thornhill, lege

Kontroll av veksten

Ved svangerskapskontrollen undersøker legen eller jordmoren alltid om magen har vokst siden sist. Avstanden mellom symfysen og toppen av livmoren måles med målebånd. Dette kalles symfyse - fundusmål og blir tegnet inn på helsekort for gravide, og danner en kurve som viser veksten av livmoren. Dette gjøres for å passe på at fosteret vokser normalt. I tillegg måles mors vekt, blodtrykk, og det tas urinprøve. Til sammen gir undersøkelsene et inntrykk av om barnet vokser som det skal. Jordmoren er spesielt oppmerksom på kvinner som røyker, fordi det ofte medfører dårlig vekst av fosteret.

Avvik av vekst er et komplisert tema, fordi vi ikke kan vite hvordan hvert enkelt fosters genetiske materiale er. Hvert menneskes form og størrelse er bestemt ut fra hvordan arvestoffet er. Men faktorer utenfra påvirker all utvikling, både til det bedre og til det verre. Når et foster undersøkes med ultralyd fordi det ser ut til å bli lite, kan ikke gynekologen vite sikkert om det er lite fordi arvematerialet har bestemt det slik, eller fordi det er forhold ved svangerskapet som forhindrer god vekst. Gjentatte undersøkelser er derfor vanligvis nødvendig.


Hva er "for stort"?

Når den gravide øker raskt i vekt, eller symfyse- fundusmålet øker raskere enn normalt, er det grunn til å bli undersøkt nærmere. Det kan være at det er mer fostervann enn normalt. Da er det økt risiko for at barnet har en misdannelse, da oftest i spiserør, magesekk eller urinveiene. Hos de aller fleste med mye fostervann finner man likevel ingen forklaring. Svangerskapet går da framover som normalt.

Stor vekst av magen kan også skyldes tvillinger eller trillinger, men i våre dager oppdages dette på ultralydsundersøkelsen.

Det kan også være at barnet er stort. Vanligvis er dette helt ufarlig, men av og til kan et stort barn bli et problem ved fødselen. Noen ganger setter man igang fødselen før termin for å forhindre at det blir for stort. Andre ganger velger man keisersnitt når det nærmer seg termin. De fleste store barn blir likevel født normalt (vaginalt). Et stort barn er ikke mer modent enn andre på tilsvarende alder, så det er ikke anbefalt at de forløses tidlig. De vil da kunne få store pusteproblemer, som andre for tidlig fødte (premature) barn.


Hvorfor blir barnet for stort?

Vanligste årsak til at barnet blir stort, er sukkersyke (diabetes) hos mor. Dette kan være sukkersyke hun hadde før svangerskapet, eller det kan være svangerskapsdiabetes. Det er for å oppdage dette man undersøker for sukker i urinen på svangerskapskontrollen. Sukkersyke må reguleres nøye under svangerskapet.

Mange ganger finner man ikke noen sikker forklaring på den økte veksten. En sjelden gang kan det være medfødte misdannelser hos barnet som forårsaker økt vekst.


Hva er "for lite"?

Barnet defineres som for lite når det ved gjentatte ultralydundersøkelser viser seg å være mer enn 22 prosent mindre enn gjennomsnittsbarnet i tilsvarende svangerskapsuke. Det er ikke alltid disse barna er for små i forhold til slik de er ment å bli ut fra sitt vekstpotensiale. I tillegg kan barn som er større enn dette ha vokst for lite, fordi de genetisk sett var ment å få en høy fødselsvekt. Derfor er dette vanskelig. Gynekologen vil derfor vanligvis måtte gjøre gjentatte målinger med noen ukers mellomrom.


Hvorfor blir barnet for lite?

Noen barn er ment å være små. Disse er helt friske, og utvikler seg normalt. I noen familier gjentar problemet med lav fødselsvekt seg. Dersom den gravide selv var liten da hun ble født, er det sjanse for at hennes barn også blir lite.

Liten vekst har meget ofte sammenheng med dårlig morkakefunksjon. Dette kan ha mange årsaker, som svangerskapsforgiftning, lav eller høy blodprosent, infeksjoner, kronisk sykdom hos mor, inntak av narkotika elleralkohol. I tillegg har tvillinger eller trillinger stor risiko for å bli for små. Den aller viktigste faktoren er likevel røyking.

Store vitenskapelige undersøkelser har vist dette gjentatte ganger. Det anbefales derfor alle gravide å slutte å røyke så snart de er blitt gravide. Den lille kan ikke unnslippe alle de skadelige stoffene som tilføres via blodet. I Norge i dag er røyking blant gravide det største helseproblemet for ufødte og fødte barn. En av fem gravide røyker, men tallene er på vei nedover, og det er gledelig.


Hva gjøres dersom jordmor eller allmennpraktiker oppdager avvik i vekst?

Vanligvis tas den gravide tilbake til en ny kontroll etter en til to uker, for at mistanken eventuelt skal kunne avkreftes. Dersom mistanken derimot bekreftes, blir den gravide henvist til spesialist i gynekologi, enten privat eller på fødeavdelingen.


Hva gjøres hos spesialisten?

Det gjøres en vanlig svangerskapskontroll, med vekt og symfyse- fundusmål, blodprosent, urinprøve og blodtrykksmåling. Det utføres også en sparketest, en såkalt CTG. Så gjør legen en grundig ultralydundersøkelse. Dette tar tid, ofte opptil en halv time. Hele fosteret undersøkes nøye, og det gjøres målinger av hodet, magen og lårbenet som til sammen viser omtrent hvor stort barnet er. Hvis barnet virker lite, og spesielt hvis det virker slapt og energiløst, gjøres det en spesiell ultralydundersøkelse av blodstrømmen til barnet gjennom navlesnoren (Dopplerundersøkelse). Er blodstrømmen god, får barnet nok næring.

Dersom barnet er større enn det normale, blir det ofte gjort glukosebelastningstest for å finne ut om mor har sukkersyke.

Hvem kontrollerer svangerskapet videre?

Dette kommer helt an på hvordan tilstanden er. Vanligvis må man minst to ganger til spesialisten (med fjorten dagers mellomrom) for at veksten skal kunne vurderes. Hvis veksten er tilfredsstillende, kan den gravide fortsette svangerskapskontrollen hos sin egen lege og jordmor, kanskje med en kontroll til spesialisten en gang senere. I andre tilfeller ønsker spesialisten å overta kontrollene, fordi det må gjøres ultralydundersøkelse ofte.


Hva kan den gravide selv gjøre?

Det finnes ingen sikker, god behandling. De fleste blir sykemeldte for å kunne leve rolig resten av svangerskapet. Andre må innlegges til observasjon og blir kontrollert hyppig. Dersom den gravide kvinnen røyker, bør hun be sin jordmor eller lege om hjelp til å redusere eller slutte helt. Det samme gjelder for partneren, dersom hun lever i parforhold.  Det vil alltid lønne seg å slutte å røyke. Hvis barnet viser seg å ha det riktig dårlig, kan keisersnitt være eneste utvei, selv om det er en stund til termin.
Dersom det foreligger sukkersyke, må blodsukkeret reguleres for barnet skal vokse normalt.

Kan det være at terminen er beregnet feil?

Det har vist seg at alle fostre vokser veldig likt de første 20 ukene. Etter den tid er der store individuelle forskjeller i størrelse. Derfor er ultralydundersøkelsen lagt til ca.18. uke. Har den gravide vært til ultralydundersøkelse på det anbefalte tidspunktet, er terminberegningen riktig. Vekstavvik senere tyder da ikke på at terminen er feil, men at fosteret ikke vokser normalt.


Kan problemet gjenta seg ved neste svangerskap?

Ja, det kan skje, men de fleste føder normalt store barn neste gang. Hvis kvinnen røyker, må hun absolutt ikke gjøre det i sitt neste svangerskap. Ellers anbefales det at man blir undersøkt med ultralyd jevnlig for å kontrollere veksten.

Kilder:
BMJ: Clinical evidence
Cochrane library
Norsk gynekologisk forening: Veileder i fødselshjelp
Kjell Salvesen: Kurs i ultralyd for gynekologer




Relevante artikler