Rettigheter ved svangerskap og nedkomst

Av Inger Høyvåg Kalgraff, sosionom. Advarsel: Artikkelen er ikke oppdatert siden 2000.

Rettigheter ved svangerskap og nedkomst

Mange av rettighetene du har i forbindelse med svangerskap og nedkomst er regulert i lov om folketrygd.Trygdekontoret er den ansvarligeinstansensom betaler ut penger, og her kan du få utfyllende svar på spørsmål. Der kan du også få hjelp til å fylle ut søknader, dersom det er behov for det.

Beløpene og satsene blir stadigregulert. Satsene som er nevnt nedenfor er fra våren 2000. For å ha rett til ytelser fra Folketrygden må en være trygdet i Norge - det vil si medlem av Folketrygden.Personer utengodkjentasyl eller oppholdstillatelse, har ikke rett på kontantytelser. De har imidlertid likevel rett på medisinsk behandling og lignende.

Kontakt Trygdekontoret dersom du er i tvil om medlemskap i Folketrygden.

Generelle rettigheter etter Lov om folketrygd

Følgende rettigheter eller ytelser vil her bli omtalt:

Fødselspenger
Svangerskapspenger ved arbeid i risikofylt arbeidsmiljø
Fedrekvoten
Rettigheter ved sykdom i fødselspengeperioden hos mor eller barn
Rettigheter ved flerbarnsfødsler
Beregning av fødselspenger
Rettigheter for selvstendig næringsdrivende
Engangsstønad
Tidskonto
Fødselspenger ved adopsjon
Rettigheter ved adopsjon fra utlandet
Barnetrygd
Småbarnstillegg
Kontantstøtte

Fødselspenger

Fødselspenger erstatter lønn i permisjonstiden etter nedkomst . Den som har vært yrkesaktiv i minst seks av de siste ti måneder før nedkomst, har rett til fødselspenger. Har du værtsykemeldt, mottatt fødselspenger eller arbeidsledighetstrygd, gir dette samme rettigheter som inntektsgivende arbeid.

Trygdekontoret er nøye med kravet om seks måneder.

Søknad om fødselspenger. For å få utbetalt fødselspenger, må man fylle ut skjemaetRTV-blankett 3A.01 som fås på Trygdekontoret. Det er lurt å fylle ut skjemaet et par måneder før forventet nedkomst. Før du fyller ut søknaden, må du bestemme seg for om du vil ha permisjon med 100 prosent eller 80 prosent lønn.

Når starter fødselspengeperioden? Fødselspengene kan tas ut tidligst 12 uker før fødselen. I så tilfelle blir disse ukene trukket fra, slik at stønadsperioden blir tilsvarende kortere etter fødselen.

Fødselspengene må tas ut senest tre uker før forventet termin. Dette av helsemessige hensyn til mor slik at hun ikke skal kunne velge å gå i jobb helt fram til terminen. Skjer fødselen før termin, går disse ukene ut og gis ikke tilbake.

Svangerskapspenger for den som arbeider i et risikofylt arbeidsmiljø

Dersom du har et arbeid som etter lov eller forskrift anses som risikofylt for gravide, har du rett til fødselspenger i graviditetensåfremt ikke arbeidsgiver ikke kan omplassere deg i annet og mer egnet arbeid. Svangerskapspenger tilsvarer fødselspenger og gis fram til tre uker før forventet nedkomst der fødselspengeperioden starter på vanlig måte.

Mor og far kan dele fødselspengeperioden.De første seks ukene er imidlertid forbeholdt mor, og da er det bare hun som kan ta ut permisjon. Dette er for å beskytte mors helse etter fødselen. Senere kan de dele permisjonen seg i mellom slik de ønsker. Det er også mulig at begge foreldrene jobber halv dageller annenhver uke hvis dette er ønskelig etter de seks første ukene.

Fedrekvoten

Fire uker er forbeholdt far,den såkalte "fedrekvoten". Den kan tas ut seks uker etter fødselen. Mange fedre tar ut disse ukene på slutten av mors fødselspengeperiode, men det er ikke et krav. Det er heller ikke noe krav at mor er i jobb eller studerer når disse ukene tas. Hvis fedrekvoten ikke tas ut, faller den vanligvis bort. Hvis far har gode grunner for ikke å ta ut disse ukene, kan han søke Trygdekontoret for å få dem overført til mor. Det finnes ikke noe eget skjema for en slik søknad.
Det er en forutsetning at den som mottar fødselspenger har omsorgen for barnet.For at far skal kunne ta ut fødselspenger utenom fedrekvoten,er det etkrav at mormå gå ut i arbeid igjen eller gjenoppta studier.

Sykdom hos mor etter fødselen

Hvis mor er syk eller innlagt på institusjon eller så syk at hun må ha hjelp til stell og tilsyn av barnet, kan mor bli sykemeldt og få sykepenger i stedet for fødselspenger. Dette gjelder også i de seks første ukene etter fødselen. Trygdekontoret krever da at legen skriver utførlig at mor ikke klarer å ta hånd om barnet alene, og at hun er avhengig av hjelp fra faren. Når mor er sykemeldt og får sykepenger, kan far ta ut fødselspenger i denne perioden. Hvis han ikke gjør det, kan tilsvarende periode bli lagt til mors fødselspengeperiode.

Hvis barnet er sykt eller innlagt på institusjon i permisjonstiden

Fødselspengene utsettes også hvis barnet er innlagt på sykehus eller helseinstitusjon. Her kan mor få sykepenger så lenge barnet er sykt. Det gis vanligvis ikke fødselspenger etter at barnet har fylt to år.

Fødselspenger etter flerbarnsfødsler

Ved flerbarnsfødsler forlenges stønadsperioden med fem uker for hvert barn utover ett dersom en tar permisjon med 100 prosent lønn. Hvis en tar permisjon med 80 prosent lønn, forlenges permisjonen med sju uker for hvert barn mer enn ett.

Når en familie får flere barn samtidig, kan foreldrene selv velge hvordan de vil benytter de ekstra ukene. Hvis de ønsker det, kan de være hjemme samtidig. Det er også mulig å ta ukene som en ekstra forlengelse mot at de er hjemme med barna hver for seg.

Beregning av fødselspenger

Fødselspenger regnes ut på samme måte som sykepenger.Det vil si at det er et tak på kr. 281.700,- per år. Denne summen tilsvarer seks ganger Folketrygdens grunnbeløp(6G).

Denne summen blir regulert. For noen år siden var 1 G satt til kr. 46.950,-.

Dersom en har en årslønn som overstiger 6G, kan en forhandlemed arbeidsgiverom å få utbetalt full lønn i permisjonstiden.

Hvis mor i de siste årene har hatt varierende inntekt, kan hun få fødselspenger utregnet etter de siste tre årenes gjennomsnittslønn. Noen ganger kan det være nødvendig å gjøre Trygdekontoret oppmerksom på dette.

For å få fødselspenger må man i opptjeningsperioden ha tjentminst halvparten av grunnbeløpet (½ G). Dette tilsvarer nå kr. 23.475,-.

Selvstendig næringsdrivende

For selvstendig næringsdrivende blir fødselspengene beregnet på grunnlag av gjennomsnittlignetto inntekt fra likningen de siste tre årene. Beregningen er som for sykepenger for selvstendig næringsdrivende, og de beregnes til  65 prosent av netto årsinntekt. Også her er det et øvre tak på seks ganger Folketrygdens grunnbeløp (6G). Dette tilsvarer nå kr. 281.700,- per år.

Den selvstendig næringsdrivende kan ha tegnet frivillig tilleggstrygd for sykepenger. I så tilfelle blir dekningen 100 prosent av lønn i fødsels pengeperioden. Den frivillige tilleggstrygden må være tegnet minst ti måneder før nedkomst.

Engangsstønad

For den som erhjemmearbeidendeeller som ikke fyller kravet til fødselspenger, utbetales en engangsstønad. Beløpet er på kr. 32.138,-.En må sette fram krav om pengene på samme skjema som for fødselspenger - RTV-blankett 3A.01.
 

Tidskonto

Ved å bruke tidskonto kan stønadsperioden forlenges opp til to år. Både far og mor kan benytte ordningen. Tidskonto er en ordning der en tar ut fødselspenger samtidig som man har redusert arbeidstid. Dette må gjøres i samarbeid med arbeidstaker.

Tidskonto innebærer at en kan kombinere delvis uttak av fødsels- eller adopsjonspenger med nedsatt arbeidstid. Tiden du arbeider med tidskonto forlenger permisjonen tilsvarende. Det er et krav et en må jobbe mer enn halv stilling.

Dersom du ønsker tidskonto, må du varsle arbeidsgiveren din om dette snarest mulig - senest fire uker før full permisjon. Ettersom en skal begynne fødselspermisjonen tre uker før terminen, vil det i praksis si syv uker før termin. Ved adopsjon skal du gi beskjed fire uker før omsorgsovertakelsen finner sted.

En må inngå skriftlig avtale med arbeidsgiver. Kontrakten skal omtale varighet og hvilken kombinasjon av fødselspermisjon og arbeid partene er blitt enige om. Det skal stå noe om hvordan permisjonstiden skal tas ut - i kortere arbeidstid hver dag, færre arbeidsdager per uke osv..

Hvis arbeidsgiver og arbeidstaker ikke bli enige om avtalen, må den som ønsker tidskonto anke til Arbeidstilsynet.

Når avtalen er underskrevet både av arbeidstaker og arbeidsgiver, må de i fellesskap fylle ut blanketten/skjemaet "Krav om tidskonto". Dette skjemaet sendes til Trygdekontoret.

Både far og mor kan velge tidskonto, og i så fall må begge inngå avtaler med sine arbeidsgivere.

Det finnes en brosjyre som er gitt ut av Trygdeetaten og Arbeidstilsynet der det er gitt nærmere  forslag til løsninger og kombinasjoner. Brosjyren heter "Tidskonto. Fleksibelt uttak av fødsels- og adopsjonspermisjon".

Adopsjon

Foreldre som adopterer barn har stort settsamme rettigheter som de som føder barn selv.
Adopsjonspenger gis til adopsjon av barn under 15 år. Det gis ikke adopsjonspenger til adopsjon av ektefellens barn.

Lengden på adopsjonspengeperioden er for tiden39 uker med 100 prosent lønn og 49 uker med 80 prosent lønn.

I utgangspunktet er det adoptivmoren som har rett til adopsjonspenger. Hun må ha vært i inntektsgivende arbeid i minst seks av de siste ti månedene før adopsjonen. For at faren skal være berettiget til adopsjonspenger, må han ha vært i inntektsgivende arbeid i minst seks av de ti siste månedene før hans stønadsperiode tar til.

Stønad ved adopsjon fra utlandet

Ved adopsjon fra utlandet utbetales en ekstraengangsstønad på kr. 22.000,-.
Rettigheter for øvrig blir de samme som for fødselspenger.

Barnetrygd

Barnetrygd utbetales fra måneden etter atbarnet er født tilbarnet fyller 18 år. For ett barn er månedssatsen på kr. 829,-. For to barn er den på kr. 1658,-, og for det tredje barnet og hvert av de øvrige barn, får en kr. 912,- i tilleggfor hver måned. Dette vil si at månedssatsen for tre barn er kr. 2570,-.
 

Småbarnstillegg

For barn mellom ett og tre år gis et småbarnstillegg som nå er på kr. 657, - per måned per barn.

Nord-Norgetillegg

De som er bosatt i Finnmark eller i noen kommuner i Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen Nordreisa, Skjervøy eller Storfjord), får et ekstra tilleggi barnetrygden på kr. 316,- per måned.

Kontantstøtte

For barn mellom ett og tre år som ikke benytter plass i statsstøttet barnehage, utbetales kontantstøtte. En kan få utbetalt redusert støtte dersom en har deltidsplass i barnehage.
Månedssatsen for barn som ikke har barnehageplass er nå på kr. 3000,-.

Eksempler på reduserte satser ved deltidsplass i barnehage:

Ved opphold i barnehage på 33 timer per uke eller mer, utbetales ikke kontantstøtte.

                           
                              (Sist oppdatert: onsdag 23. april 2002)