Abortinngrepet - verdt å vite

Uønsket gravid og hva så?

Man skal alltid kontakte sin praktiserende lege hvis man er uønsket gravid og ønsker en abort. I Norge har man rett til å foreta en abort innen 12 svangerskapsuke. Legen vil undersøke deg for å finne ut av hvor langt i graviditeten du er kommet. Du vil bli informert om  inngrepet og om risikofaktorer i denne forbindelse. Deretter skal man sammen med legen underskrive en "anmodning om svangerskapsavbrytelse". Hvis man er under 16 år skal den som har foreldremyndigheten også skrive under. Legen vil sende anmodningen inn til det sykehuset som skal foreta inngrepet, og deretter vil man bli innkalt. Les mer i sunne råd om fri abort.

Når skal man helst foreta inngrepet?

Der er færrest komplikasjoner når inngrepet foretas i 8-10. svangerskapsuke. Hvis man har mistanke om at man er gravid og denne er uønsket, skal man altså hurtigst mulig kontakte sin lege.

Hvilke undersøkelser foretar legen?

Din lege vil foreta en gynekologisk undersøkelse. I  forbindelse med undersøkelsen vil legen også ta en prøve fra din skjede for å undersøke for bakterien klamydia. Er denne prøven positiv skal du og din partner behandles.

Hvordan foregår inngrepet?

Inngrepet foregår i full bedøvelse. Du bedøves med et hurtigvirkende preparat, og vil derfor våkne raskt etter inngrepet. De fleste steder forgår det ambulant, dvs. du kan dra hjem et par timer etter inngrepet. Når du sover vil legen etter å ha vasket skjeden langsomt utvide livmormunnen med metallstifter av økt tykkelse. Når livmormunnen er tilstrekkelig utvidet innføres abortsuget i livmoren. Når livmoren er suget tom, skrapes det etter med et stumpt instrument for å være sikker på at alt er med. Under inngrepet gis et middel som får livmoren til å trekke seg sammen.

Inngrepet tar ca. ½ time.

Er det komplikasjoner knyttet til et abortinngrep (foretatt før 12.uke)?

Det er færrest komplikasjoner når inngrepet foretas i 8.-10. graviditetsuke.

De vanligste komplikasjoner (ca.5-10 prosent av alle inngrep) er:

• Blødning : 
  Etter inngrepet vil man blø i et par dager. Heretter avtar blødningen i løpet av et par uker. Menstruasjonen vil oftest komme tilbake i løpet av 5-6 uker. Hvis man i dagene etter inngrepet blør kraftigere enn en menstruasjon kan det skyldes en ufullstendig tømming av livmoren. Dette krever nærmere undersøkelse hos din lege.
• Underlivsbetennelse:
  Hvis du får illeluktende utflod, feber og underlivssmerter skal du kontakte lege. Betennelsen skyldes at livmoren ikke er tømt ordentlig, eller at det er innført bakterier i livmorhulen i forbindelse med inngrepet. Betennelsen behandles med antibiotika. Hvis det er rester igjen i livmoren kan det bli nødvendig med en ny utskraping. Man skal unngå badekar og svømmebasseng, samt ubeskyttet samleie inntil blødningen er opphørt. På denne måten reduserer man selv risikoen for å få underlivsbetennelse.
• Smerter:
  Det er normalt å ha lette smerter over skambenet i de første døgnene. Hvis smertene ikke forsvinner ved bruk av reseptfri smertestillende medisin, skal du kontakte en lege.

De sjeldnere komplikasjoner (ca 0.5 prosent av alle inngrep)

• Punktering av livmoren:
  I forbindelse med utvidelsen av livmormunnen eller ved innførelsen av abortsuget, kan man komme til å stikke hull på livmoren. Hvis legen får mistanke om dette avbrytes inngrepet og man blitt liggende til observasjon på sykehuset i 1 døgns tid. 
  

Kan man bli steril etter et abortinngrep?

Etter at man har innført rutinemessig undersøkelse for bakterien Klamydia, og har sørget for at relevant behandling er gitt innen abortinngrepet gjennomføres, har man redusert risikoen for underlivsbetennelse betraktelig. Klamydia er en av de vesentligste årsaker til sterilitet.

Hvordan beskytter jeg meg mot graviditet etter aborten?

Det er viktig å snakke med sin lege om prevensjon slik at man unngår uønsket graviditet. Du skal huske at eggløsningen kommer før menstruasjonen, dvs. du kan faktisk bli gravid igjen før du har hatt din menstruasjon. Man kan starte opp med p-piller samme dag som abortinngrepet foretas, og man vil med de fleste p-piller være beskyttet med det samme. Man kan få lagt en spiral opp i forbindelse med inngrepet. Det er imidlertid stor risiko for at den glir ut umiddelbart etterpå, og det er derfor bedre å vente til man får en menstruasjon.

Etter et opplegg av Lise Lotte Torvin Andersen, lege

• Endometriose
• Gonore
• Klamydia
• Skjedekatar
• Underlivsbetennelse
• Underlivssmerter
• Angrepillen - hva er det?
• Fri abort
• Hvis det er gått galt
• Kalendermetoden
• Kondomer
• Mini-pillen
• Pessar
• P-pillen
• Spiral
• Temperaturmetoden
• Å få barn uten at det er planlagt
• Sex & samliv : Hvilken prevensjon er sikrest?
• Kvinnens seksuelle reaksjoner
• Graviditet, fødsel og barnløshet
• Temaoversikt: Menstruasjon, prevensjon og abort
• Seksualitet og samliv

© Copyright 1999 - 2011 NettDoktor.no