NettDoktor.no - Fakta om babymat

Alle barn trenger kjærlighet, omsorg, hvile og god ernæring for å vokse og trives. Ingen barn er like, og ingen barn har nøyaktig de samme behovene. Når et barn kommer til verden, tar det tid å bli kjent med det. I starten kan kan det være vanskelig å tolke signalene barnet gir, men dette kommer litt etter litt. Noen ganger vil barnet signalisere tørst eller sult , andre ganger helt andre behov. Det er viktig å erkjenne at ingen av oss er like - heller ikke nyfødte barn.

De første fire levemånedene behøver ikke barnet annen mat enn morsmelk eller melkeerstatning. Annen mat er unødvendig og kan til og med være direkte uheldig for barn i denne alderen.

Hvis du ammer og tror at barnet ikke får i seg nok melk, er det beste råd å amme oftere og gi melk fra begge bryst ved hvert måltid. Dette stimulerer melkeproduksjonen. Hvis du synes at dette ikke fungerer, bør du konsultere kvalifisert helsepersonell før du gir barnet noe annet. Husk at et barn godt kan gråte av andre årsaker enn sult og tørst. Ammehjelpen kan også gi veiledning og hjelp for ammende mødre.

Når barnet er fire måneder, kan du forsiktig begynne med litt fast føde. Hvis barnet er fornøyd med morsmelken, kan en godt vente til det er seks måneder, men det er en fordel for barnet at fast føde introduseres gradvis samtidig som det ammes.

Inntil barnet er rundt fire til seks måneder, kan det bare få morsmelk. Det kan fremdeles ikke bevege lepper og tunge særlig koordinert, og vil derfor ikke kunne spise av en skje.

Du skal fortsatt amme eller gi melkeerstatning, men du kan begynne med annen mat samtidig hvis du vil. Blant matvarene du kan gi er grøt kokt på rismel, moste eller kokte gulrøtter, potetmos, revet eple, most banan eller tynn solbær- og eplesaft.

Når du begynner med en ny matsort, skal du gå langsomt frem. En liten teskje er nok den første gangen. Siden kan du øke porsjonene litt etter litt til du når tre eller fire spiseskjeer. Det er lurt å amme barnet før du prøver ny mat, selv om barnet da kan være mett og lite interessert. La det alltid gå noen dager før du introduserer den neste matsorten for første gang.

Grønnsaker og poteter skal renses godt eller skrelles før de kokes. Maten skal koke så lenge at det er lett å mose den. Man kan godt mose maten med litt av kraften fra grønnsakene og litt matolje. Er maten for grov, kan du sikte den. Maten bør ikke saltes, for dette kan forstyrre barnets saltbalanse.

Epler kan enten kokes og moses, eller skrapes med en teskje. Bananer kan moses med en gaffel.

Rismel fås i pakker spesielt beregnet på babyer. Denne typen rismel er velegnet fordi det er tilsatt jern. Tilberedingen skjer ifølge oppskriften på pakken, men smaken bedres med litt brystmelk eller melkepulver. Vanlig kumelk anbefales ikke før barnet er minst seks måneder. Dette er på grunn av allergifaren og det at kumelk er for kraftig kost for spedbarnets tarm. Norske retningslinjer (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet) anbefaler amming eller en morsmelkerstatning helt til barnet er ett år gammelt.

En skal ikke bli forskrekket dersom barnet skjærer grimaser og spytter ut maten når det smaker noe for første gang. Dette skjer ikke fordi barnet ikke liker maten. Barnet gir bare uttrykk for en ny, ukjent fornemmelse i munnen.

Fra denne alderen kan barnet tygge selv. Men først når barnet er rundt åtte måneder kan det bevege tungen fra side til side og blande maten med spytt. Barnet kan da begynne å tygge brød. Andre matvarer trenger ikke lenger moses like grundig som før.

Det er fint om du fortsetter ammingen mens du introduserer nye matvarer for barnet.

Grøt og melk er basismat. Du kan gi grøt én til to ganger daglig. I begynnelsen kan man gi grøt laget av bygg, havre, hvete, rug og hirse. Det er fremdeles lurt å holde seg til produkter som er tilsatt jern (se merking på pakken).

Barnet kan begynne å lære å drikke av en kopp ved siden av at du gjerne fortsetter å amme. Litt kumelk vil de fleste barn nå tåle, men er det allergi i familien eller barnet ikke ammes lenger, anbefales det å gi en morsmelkerstatning fram til barnet er ett år. Barn bør ikke få mer enn ¾ liter melkeprodukter om dagen.

Barnet kan gjerne få ren yoghurt. Potetmos, gulrøtter, brokkoli, blomkål og mais er godt egnede grønnsaker. Blant fruktene kan man gi moste epler, pærer, bananer samt solbærsaft og eplesaft. Har barnet en tendens til å få hard avføring (treg mage), kan sviskesaft hjelpe. Som fett kan man gi matolje, smør og margarin.

Barnet kan nå spise nesten all sunn mat så lenge den ikke er saltet. Dette betyr at barnet kan spise nesten det samme som resten av familien spiser til middag. Barnet kan selv føre kopp og skje til munnen.

Du behøver ikke lenger finmose maten. Det er nok å knuse den med en gaffel eller skjære den opp i små stykker. Nå skal barnet nemlig lære seg å spise vanlig mat, og øve seg til å tygge og svelge grovere mat. Dette er samtidig en viktig stimulering av munnens funksjon og dermed av barnets språk. Gi derfor ikke barnet altfor mye mat som er lett å tygge.

Ferdiglaget mat er ikke heldig for små barn, fordi slik mat inneholder mye sukker og salt.

Når det gjelder melk utover morsmelk, skal en fortsatt holde seg til morsmelkerstatning eller helmelk, ikke lett- eller skummetmelk. Barnet har nemlig behov for fettet i melken for å utvikle seg normalt og for å få dekket energibehovet.

Godterier og søt mat ødelegger tennene og gir dårlige matvaner. Dette kan også medføre feilernæring fordi barnet da spiser mindre av vanlig mat. For å forbedre smaken på grøten, kan du bruke eplemos, solbærsaft, banan og annen frukt.

Vær klar over at barnet skal ha mulighet til å venne seg til mange typer variert og god mat.

Barnet bør få tilskudd av vitamin D. Statens ernæringsråd anbefaler et tilskudd av 5ml (1 ts) tran fra 4 ukers alder. Utover dette anbefales jernberiket grøt fra barnet er fem-seks måneder til det blir ett år. I denne perioden er barnets jernlagre som regel tomme, og det er vanskelig å få dekket behovet. Andre gode jernkilder i kosten er grovt brød, kjøtt, innmat og brunost. Hvis barnet daglig får minst 400 ml. barnegrøt tilsatt jern eller morsmelkerstatning, er behovet dekket.

Alder	Konsistens	Type mat introdusert
0-4 mnd	Flytende	Morsmelk/morsmelkstillegg Kokt vann Tran
4-6 mnd	Finmost	Grøter av ris, mais eller hirse, laget med morsmelk Frukt, juice Poteter, grønnsaker
6-9 mnd	Gradvis grovere konsistens	Havregrøt, grovere grøter Grovt brød Kjøtt og fisk H-melk og yoghurt kan introduseres gradvis
9-12 mnd	Grovmost/finkuttet	Brødskiver med pålegg Finraspet råkost Egg
Fra ca 1 år	Vanlig malt, oppdelt	Samme mat som familien, unngå mye salt og krydder