Verdt å vite om barn på sykehus

Redaksjon

Hva er best å gjøre?

Du kan i stor grad hjelpe barnet ditt gjennom en innleggelse ved å være til stede. Det betyr mye for barnet at det ikke må være alene, men er sammen med mor, far eller en annen person det er tett knyttet til.

I de senere årene har både fagfolk og andre fått øynene opp for hvor stor innflytelse et sykehusopphold har på barns liv. For bare 20 år siden var man ganske uvitende om hvordan en slik opplevelse kan påvirke et barns trivsel og utvikling. Det mest alminnelige var da også at barna ble innlagt alene. I en lang periode fikk foreldrene også vite at det var best hvis de ikke besøkte barna under innleggelsen. Dette skyldtes at barna ble vanskeligere å ha med å gjøre, fordi de gråt og savnet foreldrene.

Det som skjer når barn plutselig blir skilt fra foreldrene, er at de først reagerer meget sterkt med gråt og savn. Men senere, når de savnede foreldre fortsatt ikke kommer, gir de opp og blir passive og apatiske. Tidligere mente man da at barna hadde vent seg til og akseptert den nye situasjonen. De ble mye "lettere" og ha med å gjøre på avdelingen. Problemet var imidlertid at disse barna ble skadet, fordi de opplevde et alvorlig svik fra noen de stolte på. Noen av dem ble så preget av dette at de resten av livet har vanskeligheter med å knytte sterke følelsesmessige bånd til andre.

Nå som man kjenner til disse psykologiske mekanismene, er det en selvfølge at foreldrene innlegges sammen med barna. Den voldsomme opplevelsen det er for et barn å bli innlagt, prøver man å normalisere så mye som mulig.

Hva er det på sykehuset som virker skremmende på et barn?

Selv om du/dere kan være hos barnet under hele innleggelsen, er det mange andre ting som påvirker barnet og kan virke skremmende. På sykehuset møter barnet mange nye ukjente ansikter. Plutselig er det mange mennesker som barnet skal forholde seg til, og det kan virke overveldende. Det er viktig at du/dere hele tiden prøver å forklare barnet hva som foregår, og får personalet til å forklare for barnet hva det er de vil gjøre.

Det er en god idé at personalet forklarer barnet hva som skal skje, og ikke utelukkende snakker over hodet på det til deg/dere. Det er svært viktig at det barnet får fortalt er sant. Hvis du hele tiden snakker sant vet barnet at det kan stole på deg. Det er absolutt ingen god idé å si til et barn at det ikke vil gjøre vondt hvis det ikke stemmer. Barnet vil miste tilliten til det som blir sagt og den som lyver.

På sykehuset er nesten alt annerledes og nytt. Dette virker stressende på barnet. Bare det å spise er annerledes - ny mat, nye lukter, fremmede lyder og nye rutiner. Derfor vil det være godt for barnet at du hele tiden er i nærheten så det føler seg trygt. Nærhet og det at du snakker og forklarer skaper trygghet. Det er godt å forsikre barnet om at du vil være der hele tiden og at det ikke vil bli overlatt til seg selv på noe tidspunkt - hvis det er sant. Hvis du skal gå, må du forklare når du kommer tilbake igjen. Du må for all del overholde avtalen. Si heller at du kommer litt senere enn omvendt. Det er viktig at det er noe i barnets liv som er forutsigbart og stabilt, for at det skal føle trygghet.

Hvordan kan barnet ditt reagere på et sykehusopphold?

Barn kan reagere svært forskjellig på et sykehusopphold. Det er like mange reaksjoner som det er barn. Reaksjonen avhenger blant annet av hvor smertefullt oppholdet er.

Noen barn kommer lett gjennom et opphold på sykehus, og er trygge og tillitsfulle bare foreldrene er der. Andre barn kan reagere svært kraftig på det. De har kanskje mareritt og kan gråte mye. Det er viktig at de får lov til å gråte og gi utrykk for at de er redde. Det er også viktig at man er hos barnet imens og forteller at man godt kan forstå at han/hun er redd, og at man vil bli hos det. Det hjelper ofte mye å sette barnet på fanget eller holde det i hånda. Berøring virker beroligende.

Voldsomme reaksjoner hvor barnet kaster seg på gulvet eller skjelver kan også forekomme. Det er viktig at du prøver å bevare roen selv om det nesten er umulig. Snakk rolig til barnet, ta det på fanget hvis det lar seg gjøre. Det er angsten for det ukjente som får barnet til å reagere så voldsomt. Derfor må du for all del ikke kjefte, men heller berolige og forsikre det om at du er der og blir hos det.

Noen barn kan gå tilbake til tidligere utviklingsstadier. De begynner for eksempel å sutte på tommelen eller tisse i senga igjen. Dette viser hvor redde barna er, og er naturlige psykologiske forsvarsmekanismer. Barnet har behov for trygghet og nærhet og forsikringer om at det ikke vil bli overlatt til seg selv. Man skal ikke kjefte og si at det er for stort til den slags. Det vil bare forsterke angsten. Bli hos barnet, hold rundt det og snakk med det så det gjenvinner tryggheten. Reaksjonene vil forsvinne litt etter litt, men kanskje blir de først helt borte når barnet kommer hjem igjen.

Det finnes også barn som vil nekte å spise. De kan trekke seg helt inn i seg selv, og vil ikke ha noe med de voksne å gjøre. Disse barna viser at de er svært redde - så redde at de er ved å miste tilliten til andre mennesker. Det er svært viktig at disse barna får mye positiv kontakt. Man skal snakke med dem, holde rundt dem, synge for dem, kile dem, leke med dem, kort sagt alt man kan tenke seg for å lokke dem ut i livet igjen. Hvis det ikke lykkes for foreldrene alene, er det nødvendig med hjelp fra for eksempel en psykolog.

En del barn kan også være plaget av mareritt en stund etter hjemkomsten fra sykehuset, og de kan virke mer "umulige" enn ellers. Det er også en helt naturlig reaksjon. Hvis barnet opplever trygghet, kjærlighet og de voksnes nærvær i hverdagen vil det gå over med tiden. Det kan noen ganger godt ta flere måneder.

Hva kan du selv gjøre for at barnets sykehusopphold blir så godt som mulig?

Hvis du er så heldig at du kan forberede barnet ditt på sykehusoppholdet, vil det helt klart være en god idé. Det finnes gode barnebøker på biblioteket som dere kan lese sammen. Du kan også kjøpe et leketøy-doktorsett så dere kan leke sykehus. Du skal bare være forberedt på at selv om barnet villig lar seg "undersøke" hjemme kan det reagere helt annerledes når det kommer på sykehuset.

Man kan ikke forvente at barnet oppfører seg pent når det blir alvor. Du skal ikke kjefte på barnet hvis det blir "umulig" - barnet vil som regel ikke ha kontroll over reaksjonene sine. Du må aldri true et barn med at det kommer til legen eller på sykehuset hvis det ikke oppfører seg pent, spiser maten sin eller lignende.

Du bør også forberede deg på at ditt barn kanskje kan bli innlagt. Ved å lese litt om emnet og ikke minst tenke gjennom forskjellige situasjoner, vil du være bedre rustet. Det er selvfølgelig ikke bare barnet som blir skremt. Foreldrene vil også oppleve det som skremmende når barnet blir innlagt. Men det kan ha en god og avdramatiserende virkning hvis man på forhånd på et rolig tidspunkt har satt seg litt inn i forholdene, og hvordan man kan hjelpe barnet sitt under en eventuell innleggelse. Du kan være sammen med barnet så mye som mulig under et sykehusopphold. Du/dere kan bli "innlagt" sammen med barnet og dermed være hos det hele døgnet. Noen sykehus har ekstra senger som kjøres inn på barnets værelse, andre tilbyr madrasser på gulvet.

Hvis barnet har en spesiell ting som det er "avhengig" av hjemme som en bamse eller en smokk, er det lurt å ta den med. Du kan også leke med barnet på sykehuset. All lek kan hjelpe barnet med å bearbeide voldsomme opplevelser og det vil hjelpe det gjennom tiden på sykehuset. Utvalgte eventyr og historier kan også brukes til å bearbeide opplevelser. Historier hvor "det gode" seirer vil kunne ha denne virkningen. Dere kan også spille forskjellige spill. Det er en god måte å få en tenkepause på og det skaper samhold.

Hvis du har et større barn kan det være lurt å leie en video eller noen dataspill, så barnet kan få tiden til å gå. Du bør ikke la barnet sitte alene med maskinene, - vær sammen med det. Snakk sammen om filmene eller spillet, så merker barnet at du er interessert og bryr deg.

Du skal alltid be personalet om å forberede barnet på hva som skal skje hvis de skulle glemme å gjøre dette. Barnet blir mye tryggere hvis tingene alltid forklares. Du kan også spørre personalet om de kan vise barnet noen av instrumentene. Da vil barnet være mer fortrolig med dem og barnet føler at det har litt kontroll over situasjonen.

Andre tiltak og ting som kan gjøres for å lette et   sykehusopphold

Hvis ditt barn går i barnehage kan du undersøke om barnehagen har mulighet for å besøke et sykehus. På noen sykehus har man hatt "barnedager" hvor barna kunne komme på besøk. De har blitt vist rundt og fått fortalt hvordan det er å være innlagt på et sykehus. De har også fått lov til å se og ta på noen av instrumentene. Barn blir mer trygge når de har vært et sted før og det gir dem en følelse av kontroll.

Etter et opplegg av Christel Bech, sykepleier  og Vibeke Manniche, barnelege, Ph.D.

(Sist oppdatert: tirsdag 11. juli, år 2000)

• Astma hos barn
• Barn og medisin
• Blindtarmsbetennelse
• Diaré
• Falsk krupp
• Feberkramper
• Forkjølelse
• Halsbetennelse
• Influensa
• Mellomørebetennelse
• Oppkast hos barn
• Babyer - slik sikrer du hjemmet
• Barns feber - når er det kritisk?
• Barn på sykehuset - verdt å vite
• Mitt barn vil ikke sove
• Røykestopp - derfor bør du slutte
• Barns helse
• Barns sykdom
  

Søk i NettDoktor.no:  

© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved