Forsiden >
Råd om helse >
Fakta om insulinbehandling
Redaksjon
Generelt om insulinbehandling
Alle med type 1 diabetes
(insulinkrevende
sukkersyke) behandles med insulin, som er en livsviktig medisin for disse pasientene.
Hvis organismen ikke har den insulinen den har behov for, så stiger blodsukkerverdiene
og det inntrer en tilstand hvor organismen lever av å forbrenne fettstoffer. Dette vil
etter hvert (innenfor en dag til få dager) lede over i en livstruende tilstand (syreforgiftning
eller ketoacidose).
For mye insulin gjør at blodsukkeret blir så lavt at det kan opptre for lavt
blodsukker (insulintilfelle eller hypoglykemi), som viser seg ved
blekhet, risting, svette, hjertebank, sult, uro, synsforstyrrelser og det kan utvikles
bevisstløshet (insulinsjokk) og evt. kramper
Omkring 25 prosent av alle med type 2 diabetes (litt misvisende kalt ikke-insulinkrevende
sukkersyke) har bruk for behandling med insulin. Behandlingen er ikke livsviktig på kort
sikt, men kan hos en del vesentlig forbedre den daglige velvære. Jo lengere man har hatt
type 2 diabetes, jo større sjanse er det for at man skal starte insulinbehandling.
Der finnes prinsipielt tre forskjellige slags
insulin
- Hurtigvirkende sukkersykemidler [Insulin]
-
Langsomtvirkende sukkersykemidler [Insulin]
-
Blandings-insulin sukkersykemidler
Forskjellige
prinsipper for insulinbehandling
Insulinbehandling inndeles etter hvor mange ganger
daglig man tar insulin
Engangs terapi - hvor det gis langsomtvirkende eller blandings insulin
om morgenen
Togangs terapi -hvor det gis langsomtvirkende eller blandings insulin
morgen og kveld.
Firegangs terapi - hvor det gis hurtigvirkende insulin til måltidene
og langtsomtvirkende insulin til sengetid
Pumpebehandling - hvor det konstant gis insulin i underhuden via en
liten bærbar pumpe, og hvor det gis ekstra insulin til måltidene.
Engangs og to-gangs terapi brukes spesielt til type 2 diabetes og noen ganger til barn, mens firegangsterapi oftest brukes til type 1 diabetikere og til yngre mennesker med
type 2 diabetes. Pumpebehandling brukes forholdsvis sjeldent og oftest til yngre.
De aller fleste diabetikere benytter insulin, som leveres i engangs-insulinpenn eller i
ampuller som passer til en flergangs-insulinpenn. Det finnes nåler i lengder på 8, 12 og
16 mm. De fleste anvender 8 mm nål.
Hvordan skal insulin sprøytes inn i kroppen?
Insulin opptas raskest fra underhuden på maven og
saktere fra underhuden på lårene.
Derfor anbefales det at -
- hurtigvirkende insulin injiseres i underhuden på maven,
- langsomtvirkende insulin i underhuden på lårene og
- blandingsinsulin kan injiseres på såvel mave som lår
Selve injeksjonen foregår ved at man tar en hudfold mellom fingrene, stikker kanylen
skrått inn i hudfolden, sprøyter den riktige mengde insulin inn og langsomt trekker
nålen tilbake, og man slipper hudfolden.
Hva kan man selv
gjøre?
Lær den riktige insulin-injeksjonsteknikk fra starten av.
Opplev en insulinføling (lavt blodsukker), så du vet hvordan det føles.
Man behandler sitt lave blodsukker ved å spise eller drikke 20 gr. sukker.
Mål ditt blodsukker
i det daglige, så du
lærer hvordan nettopp du reagerer på matinntak, fysisk aktivitet og endringer i
insulindosis. Kun på den måten blir det mulig for deg å oppnå en god kontroll av
blodsukker verdiene.
La i starten din lege eller diabetessykepleier hjelpe deg med å justere insulindosen
så den passer til deg. Etter hvert vil du vite så mye om din sykdom at du selv kan
gjøre det.
Hvis du er i firegangsterapi eller i pumpebehandling skal du ikke i
det daglige være redd for å endre på din dose av hurtigvirkende insulin (det er
nettopp det som er prinsippet med denne typen insulinbehandling).
Små praktiske
tips
Ta mer hurtigvirkende insulin hvis
-
Du vil spise mer enn vanlig
-
Du unnlater vanlig fysisk aktivitet (f.eks. kjøre bil til arbeide i stedet for å sykle
som vanlig)
-
Blodsukkeret er høyt før måltidet
Ta mindre hurtigvirkende insulin hvis
-
Du vil spise mindre eller hoppe over måltidet
-
Du vil utføre fysisk aktivitet utover det vanlige
Det kan ikke betale seg å forandre dosen av den langsomtvirkende insulin, som tas til
sengetid i det daglige. Dette skyldes, at en endring av dose først etter noen dager
resulterer i endringer i blodsukkeret.
I stedet bør du
-
Ta litt hurtigvirkende insulin hvis blodsukkeret er veldig høyt ved sengetid
-
Spise litt ekstra, hvis blodsukkeret er under 7 mmol/l ved sengetid
Etter et opplegg av Jan Erik Henriksen,
lege Ph.D og Henning
Beck-Nielsen, professor overlege dr.med
(Sist
oppdatert: onsdag
12.
juli, år
2000)
Gode internasjonale linker
|