Rifter og klipp (episiotomi) ved fødsel

På slutten av trykketiden, like før barnets hode fødes, strekkes muskulaturen og vevet rundt skjeden og endetarmsåpningen maksimalt. Barnets hode trykkes nedover litt etter litt, og glir tilbake mellom riene. Vevet tøyer seg og tilpasser seg barnehodet. Selv om det kan virke trangt, har vevet stor elastisitet og tilpasningsevne. 

Noen av faktorene som påvirker tøyningen, er fødestillingen, hvor raskt hodet fødes og hvor stort barnet er.

Mange kvinner får rifter rundt skjedeåpningen under fødselen. Det kan være foran mot urinrørsåpningen, på sidene ved kjønnsleppene eller i mellomkjøttet mot endetarmsåpningen. Rifter gror raskt, men noen ganger må større rifter syes.

Noen kvinner er redde for å få rifter eller for å bli klippet. Et godt samarbeid mellom kvinnen og jordmor i utdrivningstiden kan være med på å forhindre rifter. En kan godt si til jordmor at en helst ikke ønsker å bli klippet.

Hvorfor klippes det?

Noen ganger er det nødvendig at barnet fødes raskt, og det er ikke tid til å vente på den naturlige tøyningen av vevet. Det kan være hvis fosterets hjertefrekvens blir for lav, ved setefødsel eller ved operativ forløsning, hvor en trenger litt større plass, eller hvis skjedeåpningen virker for trang. Da legges det en episiotomi, et klipp, i mellomkjøttet mellom skjeden og endetarmsåpningen. Klippet legges på skrå mot kvinnens venstre side, og ledes bort fra endetarmsåpningen. Noen ganger kan et slikt klipp forhindre at man får en rift som ødelegger lukkemuskelen rundt endetarmen.

Et klipp må syes etter fødselen. Dette gjøres under lokalbedøvelse, pudendalblokade eller epidural bedøvelse, hvis denne er lagt før fødselen. Dersom jordmor eller lege ser at det er nødvendig med et klipp, vil kvinnen få bedøvelse på forhånd. Vevet rundt skjede- og endetarmsåpningen har stor tilhelingsevne, og både rifter og klipp gror vanligvis i løpet av en uke.

Tidligere trodde en at et klipp ville skåne barnets hode i fødselen og at det ville forhindre andre rifter, spesielt ned mot eller i endetarmsåpningen. Denne teorien er det ingen holdepunkter for, og ingen fødesteder praktiserer i dag klipp som rutine.

Les mer om selve fødselen.

Hvor ofte legger man et klipp?

De siste årene har hyppigheten av klipp falt betraktelig. Dette er fordi nye forskningsresultater tyder på at det er kun én virkelig grunn til å legge et klipp, og det er risikoen for barnet.

Men det er likevel stor forskjell på hvor ofte det anlegges et klipp, fra 2,6% til 26%. Det vil derfor være berettiget å spørre der du skal føde.

Hvorfor færre klipp i dag?

Tidligere trodde man at et klipp ville forhindre at muskelen rundt endetarmsåpningen ble skadet. Et klipp ville vokse penere sammen enn en brist i muskulaturen.

Det har imidlertid vist seg at en brist i muskulaturen ikke øker antall skadede muskler omkring endetarmen. Med moderne syteknikk og økt forståelse for gjenopptrening av bekkenbunnen ser man ikke de plagene etter fødselen som man tidligere så. Plagene kunne være å ha problemer med å holde igjen luft og avføring.

Studier viser at det er bedre med rift enn med klipp. Riften er mindre smertefull og gir færre plager i barseltiden. Den gror raskere og fører til færre langtidsplager enn klipping. Videre gir en rift lavere risiko for å få større, kompliserte rifter.

Etter et opplegg av Emilie Melchior, jordmor

(Sist oppdatert: tirsdag 25. juli, år 2000)

Tweet

© Copyright 1999 - 2011 NettDoktor.no