![]() |
|
||
|
Fødselen starter med veer, blødning eller vannavgang. Hodet vender vanligvis nedover. Ved en naturlig fødsel vil muskulaturen i livmoren trekke seg sammen. Det er disse sammentrekningene man føler som veer. Veene er "dessverre" smertefulle, men med riktig pusteteknikk kan man lindre smertene en del. Sammentrekningene i livmoren fører til at barnet presses ned gjennom bekkenet, livmorhalsen og skjeden - den såkalte fødselsveien. Jordmorens rolle under en vanlig fødsel er å veilede, støtte og observere at alt går som det skal. Dette er viktig for at den fødende skal få en trygg og god opplevelse. De aller fleste
fødsler forløper normalt.
Etter at man er tatt i mot på fødestedet blir man undersøkt. En utvendig undersøkelse slår fast hvordan barnet ligger, og en innvendig undersøkelse ser hvordan livmorhalsen er påvirket. Livmorhalsen forkortes og
mormunnen åpnes: Når mormunnen er åpen er den cirka 10 cm i diameter. Man sier at mormunnen er utslettet. En utslettet mormunn betyr at livmorhalsen og mormunnen er utvidet til 10 cm og går i ett med skjedeveggen. Som en hovedregel kan man si at mormunnen under en normal fødsel åpner seg gjennomsnittelig 1 cm i timen. Nå skal man presse Det er viktig at man ikke begynner å presse for tidlig ettersom dette øker faren for rifter i livmorhalsen. Under trykkveene opplever de fleste kvinnene smertene forskjellig fra tidligere - dette skyldes at kvinnen nå selv kan være aktiv. I den avsluttende delen av fødselen må det være et godt samarbeide mellom den fødende og jordmoren. Jordmoren vil hele tiden gi råd om hva den fødende bør gjøre.
Fødsel av et barn i seteleie, dvs der barnet ligger med rumpen nederst og bena bøyd oppover langs overkroppen, kan gi enkelte problemer når man til slutt skal forløse hodet. Ved en slik fødsel skal det i tillegg til jordmoren alltid være en fødselslege og en narkoselege til stede. Ved setefødsel kan barnets hode
sitte fast, og det kan bli nødvendig å bruke tang for å forløse hodet.
Noen setefødsler ender med et keisersnitt fordi det oppstår problemer
under fødselen. De hyppigste årsakene til at man bruker tang eller sugekopp er:
Bruker man tang eller sugekopp er det ofte nødvendig å lage et litte klipp, også kalt epiostomi, i morens mellomkjøtt. Ved en instrumentell forløsning legges tangen eller sugekoppen på barnets hode når det er en pause i riene. Deretter trekker legen i barnets hode og barnet forløses. I de første dagene etter fødselen vil barnet ofte ha et merke etter sugekoppen. Dette merket forsvinner hurtig og er ikke farlig. Fødsel med tang eller sugekopp kan ende med keisersnitt.
Smertestillende midler skal ordineres av en lege. De mest benyttede er petidin, som gis med en sprøyte, eller en lokal epiduralbedøvelse i ryggmargskanalen. Les mer om pudendusblokaden - med linker til alt om smertestillende metoder ved fødslen..
Mange er nervøse for at riftene eller klippet ikke skal vokse skikkelig sammen etter fødselen. Heldigvis er det slik at dette går fint hos de aller fleste. Vanligvis vil man gi en lokalbedøvelse i mellomkjøttet og skjeden før man syr. 5 til 8 uker etter fødselen kan man få sin lege til å se om riftene og klippet har grodd tilfredsstillende.
Ringmuskelen sys sammen av en lege. Ofte må dette gjøres i full narkose ettersom det kan være svært smertefullt. Har endetarmsmuskelen røket må
man være oppmerksom på om man klarer å holde på avføringen. Får man
problemer med dette må man alltid kontakte lege. Andre fødsler skjer ved et
planlagt keisersnitt. Det kan være mange grunner til dette. - til lykke!! Etter et opplegg Charlotte
Floridon, lege og Niels
Lund, spesialist (Sist
oppdatert: onsdag
12.
juli, år
2000) Tweet
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Innholdet på NettDoktor.no er utelukkende til informasjonsbruk. Opplysningene skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling.
© Copyright 1999 - 2011 NettDoktor.no |