Før fødselen - tenk gjennom dine valg

Redaksjon

Hvordan ønsker du at fødselen skal være?

Det er lurt å lage en ønskeliste for hvordan du vil føde - hvordan du vil at hele fødselen skal foregå. Mens du eller dere lager en liste, får dere tenkt gjennom alle mulighetene og blir mer klar over hva dere egentlig ønsker. Det kan også være en hjelp under selve fødselen. Noen kvinner får nemlig en periode under fødselen der de opplever at de ikke er helt til stede, og ikke helt husker hva de vil. Da kan listen hjelpe ledsageren til å holde fast ved de valgene som er gjort, slik at fødselen blir som ønsket.

Husk bare på at ønskelisten bare følges så lenge fødselen forløper normalt. Personalet vil gjøre alt de kan for å følge den og oppfylle ønskene, men hvis det oppstår en situasjon hvor de mener at det ikke lenger er forsvarlig, eller hvis fødselen utvikler seg unormalt, vil de ta over styringen.

Her er noen forslag til emner som kan være med på ønskelisten:

Hvor vil du føde?

Det er viktig at du overveier hvor du vil føde. Vil du føde på fødeavdelingen eller vil du føde hjemme? Diskuter med partneren din hva dere helst vil, og få eventuelt veiledning hos en jordmor hvis dere er i tvil. Det som diskuteres mest i dag, er sikkerheten rundt det å føde hjemme kontra det å føde på sykehuset. På de store sykehusene vil det være velutdannede jordmødre og spesialister til stede i tilfelle noe ikke er som det skal være. Noen mennesker legger mest vekt på at fødselen skal være naturlig og foregå hjemme.

Hvis du vil føde hjemme, er det en forutsetning at du har blitt undersøkt av en jordmor og at hun synes det er forsvarlig.

Se også siden Hvor skal jeg føde? av jordmor Trude Thommesen

Hvilke fødselsmetoder kan man velge mellom?

Fødsel i fødeseng:

Her kan du ligge eller sitte i en seng som kan innstilles på mange forskjellige måter, alt etter dine behov. Tidligere ble kvinnen alltid plassert flatt på ryggen med beina opp i fotbøyler. Dette innebar at alt muskelarbeidet ble svært tungt og at kvinnen ikke fikk hjelp av tyngdekraften. I dag har fødesengen imidlertid mange muligheter. Du kan selv bestemme hvordan du vil ha den innstilt for at det skal bli  mest mulig behagelig for deg.

Fødsel i sakkosekk (sekkestol):

Her kan du prøve å sitte eller ligge i en sakkosekk på gulvet. Fordelen ved sakkosekken er at den med sine mange små kuler støtter og former seg helt etter kroppen. Hvis du liker deg godt i sekkestolen og gjerne vil føde i den, kan den til og med plasseres oppå fødesengen. Slik får også jordmoren en god arbeidsstilling.

Fødsel i vann:

Her kan du sitte eller flyte i et spesielt badekar mens riene gjør utvidelsesarbeidet. Om selve fødselen også kan foregå der, varierer fra fødested til fødested. Du må forhøre deg på forhånd. Selve det å sitte i det varme vannet, gjør at riene ikke føles så harde som ellers. Dermed kan du slappe av og konsentrere deg om å arbeide med sammentrekningene.

Keisersnitt er ikke beskrevet her.

Dette er de mest alminnelige metodene i Norge i dag. Hvis du har spesielle ønsker, kan du henvende deg til fødestedet ditt eller snakke med jordmoren.

Hvilke fødestillinger passer for deg?

Den stillingen som kjennes best fra gammelt av - det å ligge flatt på ryggen - er ikke så mye brukt lenger. Grunnen er at denne stillingen gjør at kvinnen må bruke uforholdsmessig mye krefter på å løfte overkroppen opp i pressefasen. Hun kan heller ikke utnytte tyngdekraften. En kvinne kan dessuten oppleve det ubehagelig å ligge flatt på ryggen fordi livmoren presser så mye på de store blodårene at hun føler seg dårlig.

Stillingen der kvinnen halvt sitter og halvt ligger, gir mange gode fordeler. Da kan kvinnen finne hvile uten å måtte reise seg opp så mye i pressefasen. Tyngdekraften virker også i riktig retning.

Å sitte helt oppreist er også mulig. Da er kvinnen i sittende stilling, og hun behøver ikke å reise seg. Tyngdekraften er også med. Det kan være vanskelig for jordmoren å følge med på fødselens gang i denne stillingen, og kvinnen kan bli nødt til å innta en halvt sittende stilling innimellom.

Å sitte på huk er også en del brukt, og dette er en hensiktsmessig stilling når det skal presses. Mange kvinner blir imidlertid trøtte i knær og rygg hvis de skal sitte lenge på denne måten. Derfor har man på noen fødeavdelinger anskaffet små skamler som kan brukes til avlastning.

Å stå eller gå rundt er en annen valgmulighet. Noen kvinner opplever det smertestillende å gå rundt, bevege seg eller stå lent opp til ledsageren sin. Tyngdekraften virker også her, men kvinnen kan bli trøtt både i ryggen og beina.

Du kan naturligvis også tenke på en kombinasjon av alle stillingene. Dette har mange kvinner glede av. Og nettopp det å kunne skifte stilling iblant, letter fødselen. Du skal velge det som passer deg best til enhver tid. Ofte er kvinnen mest aktiv i begynnelsen av fødselen og har behov for å hvile seg mer mot slutten.

Det er kun de fysiske rammene og fantasien som setter grenser for hva du kan gjøre.

Hva kan du selv gjøre for å lindre smertene under fødselen?

Hvis du liker å høre på musikk, er det en god idé å ta med deg yndlingsmusikken din til fødeavdelingen. Undersøkelser har vist at musikk virker avslappende, beroligende og smertestillende.

Du kan også bevege deg under fødselen. Det er smertestillende å gå rundt.

Massasje er også smertestillende. Du og ledsageren din kan diskutere om dette er noe for dere. Hvis det er det, kan dere øve dere på massasje av rygg og korsrygg i god tid før fødselen.

Mange kvinner har glede av en varm dusj. Vannet og varmen får musklene til å slappe av, og riene virker bedre da. Hvis du har muligheter for å gå i badekar eller boblebad på  fødeavdelingen, virker dette smertestillende for de fleste kvinner. Vannet og varmen tar toppen av smertene, og du kan slappe bedre av og arbeide med riene.

Det er mange muligheter. Tenk over det, snakk sammen og finn ut hva du vil.

Vil du ha barnet lagt opp på magen når det er født?

Det er blitt alminnelig i dag at barnet etter fødselen blir lagt direkte opp på morens mage. Dette gjøres for å beholde den tette kontakten som har vært mellom mor og barn. Det skaper trygghet for barnet da det dermed fortsatt kan høre morens hjerteslag. Barnet kan også lettere holde varmen på denne måten.

Vil du at far skal klippe navlestrengen etter fødselen?

Noen har et ønske om dette. Det blir en symbolsk handling som skiller moren og barnet. Den som klipper navlestrengen deltar dermed også aktivt i fødselen.

Hvordan kommer man lettest i gang med ammingen?

Hvis du vil amme barnet ditt, kan du få hjelp til å legge barnet til brystet rett etter fødselen. Barnet har da ofte en våken periode, og hvis det blir hjulpet litt på vei fra magen, for eksempel med støtte under føttene, kan det kravle nesten opp til brystvorten på egen hånd, og vil lete ivrig etter den.

Kan ledsageren din ta bilder av eller filme fødselen?

Det er mange som gjerne vil ha minner fra fødselen i form av bilder eller video. Fødselen er en stor begivenhet. Du skal imidlertid overveie om du vil la deg fotografere på alle tidspunkter og hvor mye tid ledsageren din skal bruke på å være fotograf. Han er først og fremst med for å gi hjelp og støtte.

Er det greit med studenter tilstede?

På fødeavdelingen er det både medisinstudenter, jordmorelever og sykepleierstudenter. Tenk over om du vil la dem overvære fødselen hvis det skulle bli aktuelt. Det er en del av studentenes utdannelse å delta i fødsler, og hvis alle mødre nekter, får de ikke lært det de skal. Men hvis det er vanskelig for deg at de er til stede, kan det begrenses. Tenk over hva du vil, og snakk med personalet om det.

Etter et opplegg av Christel Bech, sykepleier

(Sist oppdatert: onsdag 12. juli, år 2000)

• Bekkenløsning
• Blærebetennelse
• Spontan abort
• Svangerskapsforgiftning
• Underlivssmerter
• Gravid - hva skal jeg spise?
• Gravid - hvorfor får jeg blodmangel?
• Gravid - hvorfor får jeg forstoppelse?
• Gravide kan elske så mye de vil
• Gravid med oppkast og kvalme - hva gjør jeg?
• Gravid og  røyking - tenk for to
• Gravid - skal jeg trimme?
• Helseråd om vitaminer - viktig å vite
• Graviditet, fødsel og barnløshet

Søk i NettDoktor.no:  

© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved