NettDoktor.no - Førstehjelp

LEKSIKON
Råd om helse
Sykdommer
Symptomer
Undersøkelser
Medisinske ord

EMNER
Barns helse
Ernæring
Festival
Graviditet/fødsel
Legevakten
Reisemedisin
Røyking
Sex & samliv
Skiskader
Søvn

TEMAER
Temaoversikt

MER
Kontakt oss
Om Nettdoktor

Forsiden > Råd om helse >

Førstehjelp

Skrevet: Irene Elgen, spes. i barnesykdommer og barne- og ungdomspsykiatri

VIKTIG!
Denne instruksen kan på ingen måte erstatte kurs i førstehjelp og gjenoppliving, men skal ses som noen retningslinjer hvis man står overfor et menneske i nød.

Du kan redde andres liv

Førstehjelp er en viktig ting å kunne. Ved å lære enkle prosedyrer og regler, kan du være med på å redde andre menneskers liv inntil de kan komme under kvalifisert legebehandling.

Å ta et førstehjelpskurs er en utstrakt hånd til dine medmennesker. Nederst på denne siden er det linker til noen kvalifiserte steder hvor det gis god førstehjelpstrening. Denne veiledning er kun en smaksprøve - husk at når man står i situasjonen, er det oftest ikke tid til å lese seg frem, og man husker bedre ting som man har prøvd selv.

Personen puster ikke - hva gjør jeg?

Undersøk først om vedkommende svarer hvis du snakker til ham eller tar ham fast på skulderen.

Hvis det ikke er noe svar, så få noen til å ringe etter en ambulanse, eller ring selv hvis du er alene.

Gå så i gang med førstehjelpen:

Personen plasseres på ryggen flatt på gulvet.
Bøy hodet hans bakover: hold med den ene hånden på pannen, og løft haken opp ved å holde med fingertuppene under kjevebenet hans. Dette gjør man for å løfte tungen vekk fra halsen, så luftveiene holdes åpne.
Hold personen slik mens du undersøker om han puster:
Kikk på brystkassen og se om den løfter seg.
Legg kinnet ditt helt ned mot personenes munn for å kjenne etter om han puster.
Legg øret ditt ned mot personens munn for å lytte etter pusting.
Hvis personen puster, så hold personens hode som beskrevet inntil det kommer hjelp. Hvis personen ikke puster, så start med kunstig åndedrett:

Slik gis kunstig åndedrett

Hold hodet bakover og kjeven opp.

Klem fast rundt nesen med 2 fingre.

Åpne munnen din på vid gap, trekk pusten dypt inn, og lukk om personens munn med leppene dine.

Pust 2 ganger, langsomt men bestemt med en kort pause imellom.

Se etter om personens brystkasse hever seg mens du blåser inn luft i ham. Hvis brystkassen hever seg, puster du luften riktig inn, og du puster nok luft inn. Hvis det er motstand, så prøv å holde hodet lengre bakover og løfte kjeven opp igjen.

Gjenta til hjelpen kommer eller personen begynner å puste av seg selv igjen.

Personen er bevisstløs, det er ingen puls - hva gjør jeg?

Undersøk først om personen puster som beskrevet ovenfor. Hvis ikke så begynn kunstig åndedrett og undersøk om det er puls.

For å undersøke for puls, gjør du følgende:

Legg fingertuppene dine på personens adamseple og la fingertuppene gli ned i fordypningen ved siden av luftrøret. Trykk lett med fingertuppene og kjenn etter om det er puls.

Hvis det ikke er puls, gjør du følgende: (Voksen)

Se på personens brystkasse og finn det stedet midt på brystet hvor ribbenene møtes i brystbenet. Finn den nedre enden av brystbenet ved å føle deg nedover brystbenet, som er hardt, til det blir "mykt", mål med fingrene dine to fingerbredder opp herfra og plasser hendene dine her.

Plasser begge dine flate hender ovenpå hverandre og trykk brystkassen sammen med kraftige, faste trykk. Du skal kunne se brystkassen gi etter og heve seg igjen, ellers gjør du det ikke hardt nok.

Barn fra 1-9 år:

Finn den nedre enden av brystbenet (som beskrevet ovenfor), mål en fingerbredde opp derfra og plasser din ene flate hånd der.

Trykk med din ene flate hånd fast; men ikke hardt.

Du skal kunne se brystkassen heve og senke seg med trykkene, ellers gjør du det ikke fast nok; men hos barn er det viktig å ikke presse for hardt, da ribbenene og resten av knoklene er mye mykere og mer ettergivende enn hos voksne.

Barn 1 år og yngre:

Finn den nedre enden av brystbenet (som beskrevet ovenfor), mål en fingerbredde opp derfra og plasser 2 fingre der.

Trykk lett; men bestemt med din peke- og langfinger.

Du skal kunne se brystkassen heve og senke seg med trykkene, ellers er det ikke fast nok; Men hos så små barn skal man være forsiktig så man ikke gjør det for hardt, da ribbenene og resten av knoklene er veldig myke og ettergivende.

Blødninger - hva gjør du?

Ved alle blødninger gjelder det å få dem stanset så fort som mulig.

Små vene-åre blødninger stopper og størkner av seg selv i løpet av få minutter. De kan vaskes, og det kan settes et rent plaster over.

Dypere vene-åre blødninger gir mørkt, sivende blod, som flyter langsomt, men jevnt, og som kan stoppes ved press. Trykk lett mot såret med sterile eller rene servietter, legg en ren eller steril forbinding over. Disse sårene skal ofte syes eller limes sammen, og krever derfor legebehandling etter endt førstehjelp.

Kraftige pulsåreblødninger kan fremkalle døden i løpet av få minutter. Det skal derfor straks ytes førstehjelp. Det er kraftige, pulserende og sprøytende blødninger hvor blodet sprøytes ut i takt med pulsen. Blodet vil være lysere rødt. Førstehjelp:

Disse blødningene stoppes ved et fast, direkte trykk mot såret. Det skal presses fast til den blødende kommer under legebehandling. Press enten med sterile eller rene servietter. Hvis det ikke er noe slik innenfor rekkevidde, så bruk din bare hånd. Forbind såret hvis det er mulig. Hvis det blør gjennom forbindingen, så press på til det stopper. Du skal ikke ta den første forbindingen av; men bare legge den nye utenpå. Pulsåre blødninger skal alltid behandles av en lege etter endt førstehjelp.

Legg personen ned, gjerne med hodet lavere enn kropp og bein for å sikre personen blod, og derved oksygen nok til hjernen. Hvis det blødende sted kan plasseres høyest forminsker det trykket og dermed blødningen. En blødende arm eller bein holdes altså oppover.

Du skal ikke rense såret.

Neseblod - hva gjør jeg?

Neseblødninger oppstår når det går hull i et av de små blodkarene inne under nesens slimhinne.

Det er best å sitte eller stå opp når man får neseblødninger. Ikke len hodet bakover eller legg deg ned, for det øker blodtrykket i hodet og dermed blør det bare mer, og i tillegg renner blodet ned i magesekken.

Klem fast rundt nesen med peke- og tommelfinger i 10 minutter uten å minske trykket. På denne måten oppnår du å presse blodåren sammen og oftest er det nok til å stanse blødningen. (pust gjennom munnen).

Hvis blødningen fortsetter skal du kontakte lege.

Hvis du plutselig begynner å blø neseblod ofte og voldsomt, er det også grunn til å snakke med egen lege med henblikk på å utelukke at det kan være snakk om forhøyet blodtrykk, blodsykdommer eller kanskje en veldig overfladisk blodåre som kan lukkes ved brenning.

Kvelning - hva gjør jeg?

Kvelning oppstår hvis passasjen gjennom luftrøret blir lukket eller innskrenket. Oftest er det dårlig tygget mat som havner i "den gale halsen", altså i luftrøret i stedet for spiserøret.

Hvis du er i tvil om en person er ved å kveles, så spør ham om han kan snakke. En person som er ved å kveles, kan bare kommunisere ved hjelp av håndbevegelser. De setter hånden opp mot halsen med utstrakte fingre. Disse personene har alltid bruk for hjelp.

Den mest anerkjente metode til å løsne ting som sitter fast i luftrøret og fører til kvelning er Heinlich manøver. Den utføres slik:

Stå bak personen som er ved å bli kvalt. Legg armene dine rundt livet på ham. Bøy personen lett forover.

Knytt den ene hånden din og plasser den like over personens navle.

Den andre hånden din griper om den knyttede hånden og de presses i et hardt, kontant støt inn i magen med en hard bevegelse som skyves oppover mot brysthulen. Gjenta dette inntil gjenstanden som sitter fast er løsnet.

Hvis du skal utføre denne manøveren på deg selv, plasserer du din knyttede neve over navlen, og holder rundt knyttneven med den andre hånden. Gi et hardt støt i magen opp mot brysthulen, gjenta inntil den gjenstanden som sitter fast er kommet opp. Det er likevel mye mer effektivt å få den utført av en annen person.

Sirkulasjonssvikt (sjokk) og besvimelse - hva gjør jeg?

Sirkulasjonssvikt og besvimelse kan forekomme når det av en eller annen grunn kommer for lite blod gjennom kroppen. Hjernen får da for lite oksygen og personen blir dårlig.

Sirkulasjonssvikt kan oppstå etter en ulykke med blødninger, etter en alvorlig infeksjon med tap av væske, etter et alvorlig brannsår eller annet som gir væske- eller blodtap.

Når det er for liten gjennomstrømning av blod i kroppen, faller blodtrykket og det kommer for lite oksygen rundt i kroppen. Personen blir da:

Blek
Kaldsvetter
Svimmel
Pulsen blir svak og hurtig
Blodtrykket faller
Pusten blir langsom og svak
Mister bevisstheten eller er bevisstløs
Angst eller urolig

Førstehjelp ved sirkulasjonssvikt er:

Personen skal legges ned på ryggen med beina opp, så det kommer mer blod til hjernen.

Pass på at personen ligger varmt og så behagelig som mulig, gjerne med et teppe.

Ikke gi noe å drikke, da dette fører blod til mageregionen for å oppta væsken, mens blodet akkurat nå trengs mest til vitale organer (hjerne, hjerte, lunger). Det er også en viss fare for kvelning om man gir noe drikke, dette på grunn av personens nedsatte bevissthetstilstand.

Hvis det kommer oppkast eller blod fra munnen, skal personen plasseres på siden for å unngå kvelning.

Ring etter en ambulanse. En person med sirkulasjonssvikt skal alltid under legebehandling.

Etter et opplegg av Henrik Ømark Petersen, lege

(Sist oppdatert: onsdag 12. juli, år 2000)

Søk i NettDoktor.no:

Opplysningene må på ingen måte brukes som erstatning for kompetent profesjonell rådgivning eller behandling av utdannet og godkjent lege. Innholdet på NettDoktor.no kan ikke og skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling. Betingelser for bruk: Viktig juridisk informasjon.

Til toppen av siden