Helseråd om kjønnssykdommer

Redaksjon

Hva er kjønnssykdommer?

Kjønnssykdommer eller seksuelt overførte sykdommer er sykdommer som spres via seksuell kontakt.

Jo flere partnere man har jo større er risikoen for å få kjønnssykdommer.

De fleste kjønnssykdommer kan unngås ved å ha sikker sex (eller ikke ha sex!). De fleste kjønnssykdommer kan også kureres hvis de behandles i tidlige stadier. Dessverre er mange kjønnssykdommer uten symptomer.

Nedenfor er de viktigste kjønnssykdommene beskrevet i alfabetisk rekkefølge. Du kan lese mer om hver av dem, og om behandling, ved å klikke på linkene nederst på siden.

Klamydiainfeksjon

• Vanligst, den kjønnssykdommen som sprer seg hurtigst.
• Mange som er smittet har kun få eller ingen symptomer, dette øker risikoen for kroniske betennelser i egglederne og langtidsvirkninger som sterilitet og graviditet utenfor livmoren.
• 25 % av alle smittede personer blir sterile.
• Symptomene kan være:
  Ingen
  Utflod fra penis eller livmorhalsen.
  Uklar smerte i underlivet.
  Sviende eller brennende følelse i kjønnsdelene, spesielt ved vannlating.
• Diagnosen stilles ved påvisning av mikroorganismen i en prøve med vattpinne fra urinrøret eller livmorhalsen, eller ved hjelp av såkalt PCR-teknikk.
• Behandlingen er en antibiotikakur til deg og den/de du har hatt seksuell kontakt med. Kontroll etter endt behandling anbefales.
• Les faktaside om Klamydia

Gonoré

• Gonorè ses i dag sjelden i Norden. Forårsakes av en bakterie som foruten i kjønnsdelene også kan gi infeksjoner i svelg og endetarm. Hvis infeksjonen ikke behandles, kan man bli steril.
• Symptomene er varierende fra rikelig gulhvit utflod fra penis og livmorhalsen og svie ved vannlatning ("tisse glasskår") til frihet for symptomer.
• Opp til 70 % av infiserte kvinner har ingen symptomer og kan derfor ha sykdommen i lang tid før diagnosen stilles.
• Diagnosen stilles ved påvisning av bakterien i prøver fra urinrør, livmorhals, svelg og endetarm.
• Behandlingen er en antibiotikakur til både deg, din partner og en evt. 3. person. Kontroll etter endt behandling anbefales.
• Les faktaside om Gonoré

Herpes genitalis

• Herpes genitalis forårsakes av Herpes simplex virus (HSV), en nær slektning til det viruset som gir forkjølelsessår. Herpes genitalis finnes primært på kjønnsdelene og omkring anus, men kan også finnes andre steder f.eks. i munnhulen.
• De første utbruddene starter som regel innen en uke etter man er smittet, men det kan gå lengre tid. Sykdommen smitter inntil alle områder er dekket av skorpe.
• Symptomene er karakteriserte ved grupper av små væskende blærer på en hevet rød bakgrunn. Lesjonene klør og er smertefulle. Heldigvis gror de uten arrdannelse, men dessverre har de en tendens til å komme igjen gang på gang. Samtidig med utbruddene er det ofte feber, hovne lymfeknuter og allmenn sykdomsfølelse.
• Diagnosen stilles på lesjonenes karakteristiske utseende. Ved tvil kan virus påvises i blærene.
• Der finnes ingen kur mod herpes genitalis, men det finnes midler mot herpesvirus som kan nedsette anfallets varighet.
• Det er viktig at du forstår at du er smittebærer resten av livet og derfor skal bruke kondom og ikke dele håndklær etc. med andre.
• Les faktaside om Herpes genitalis

HIV-infeksjon/AIDS

• Er den mest dødbringende av alle kjønnssykdommer og skyldes et virus kalt HIV.
• HIV angriper og ødelegger kroppens immunforsvar. Det betyr at en smittet person veldig lett blir smittet og kanskje dør av sykdommer som ikke utgjør noe problem for friske mennesker.
• HIV er stadig mest utbredt blant homo- og biseksuelle menn, folk fra Afrika sør for Sahara, Asia og Karibien.
• Men sykdommen er på fremmarsj blant heteroseksuelle, særlig blant unge reiselystne mennesker. En Hiv-infeksjon er ikke noe hyggelig minne å ha med seg hjem fra en interrailtur eller ferieoppholdet på Ibiza.
• Særlig utsatte er personer med mange skiftende partnere og sprøytenarkomane.
• Viruset finnes i kroppssekreter, bl.a. sæd og sekret fra skjeden, og smitter gjennom små rifter i kjønnsorganene som oppstår under sex.
• Symptomene varierer, mange er fullstendig symptomløse mens andre opplever feber, diaré, nattesvette, allmenn sykdomsfølelse, vekttap og hovne lymfeknuter.
• Diagnosen stilles ved påvisning av Hiv-antistoff i blodet, prøven blir som regel først positiv etter 6 -12 uker. Derfor er det viktig at man får foretatt en Hiv-test hurtigst mulig etter at man kan være smittet, på ny 3 måneder senere og gjerne igjen etter ytterligere 3 måneder. I denne perioden skal man kun ha sikker sex.
• Der finnes ingen kur mod HIV/AIDS. Men jo tidligere diagnosen stilles, jo bedre vil legene kunne hjelpe deg. Det finnes i dag effektive behandlinger som vil øke din livskvalitet og forlenge din restlevetid.
• Er du Hiv-smittet bør du kun ha sikker sex (med kondom, eller uten inntrenging i kroppsåpninger). Du bør opplyse din(e) partner(e) om det og fortelle det til den personen som du tror smittet deg slik at han/hun kan endre sine seksuelle vaner.
• Les faktaside om AIDS & HIV

Kjønnsvorter

• Kjønnsvorter eller kondylomer forårsakes av et virus kalt HPV. Viruset har antakelig betydning for utvikling av kreft i kjønnsdelene.
• Forekomsten av kjønnsvorter er i kraftig stigning. Det kan gå opp til 9 måneder fra du blir smittet til du selv utvikler kjønnsvorter.
• Vortene er enten blomkållignende eller flate. De finnes som regel på og omkring penishodet, på skamleppene og kan hos begge kjønn finnes i området i og omkring endetarmen. Av og til sees kondylomer i munnhule og svelg.
• Symptomene kan forverres hvis ditt immunforsvar er nedsatt, du er gravid eller har sukkersyke.
• Fordi vortene er av betydning for utvikling av kreft i kjønnsdelene og er veldig smittsomme, er det viktig at du beskytter deg mot dem ved kun å ha sikker sex.
• Diagnosen stilles ved påvisning av de karakteristiske hudforandringer, evt. etter pensling med en 5% eddiksyreoppløsning som får flate, "usynlige" vorter til å fremstå som hvite områder.
• Er skaden skjedd kan din allmennpraktiserende lege tilby deg behandling med bortfrysning og pensling med midler mot kjønnsvorter. Ved fortsatte problemer kan din allmennpraktiserende lege henvise deg til en hudlege som bl.a. kan tilby laserterapi. Det er viktig å være klar over at behandlingen er langvarig og ikke alltid fører til fullstendig helbredelse.
• Les faktaside om Kjønnsvorter

Syfilis

• Syfilis er en farlig bakteriell kjønnssykdom som oftest finnes blant homoseksuelle menn. Den forekommer heldigvis sjelden i Norden. Når man først er smittet kan bakterien vandre rundt i kroppen i blodbanen og gi symptomer fra livsviktige organer som hjerte, hjerne og ryggmarg.
• Symptomene inndeles i 3 stadier:
• Opp til 12 uker etter smitten vil det oppstå en eller flere rødlige lesjoner (chanker) på penis, skamleppene, anus og noen ganger munn og lepper. Disse er ikke ømme. De vil forsvinne etter en ukes tid.
• Opp til 6 måneder etter smitten vil du utvikle et rødlig utslett på brystet, ryggen, armene, beina, hendene eller fotsålene. Dette utslettet er ofte ledsaget av influensalignende symptomer: feber, vondt i halsen, muskeltretthet og allmenn sykdomsfølelse.
• Søk straks legehjelp!
• Hvis sykdommen ikke blir behandlet vil den gå til ro. Men etter opp til 20 år vil den dukke opp igjen. Du kan nå utvikle symptomer på at hjertet er i ferd med å svikte, du vil kunne utvikle lammelser og sinnssyke og til slutt kan du dø.
• Diagnosen stilles ved påvisning av mikroorganismen og/eller ved påvisning av antistoffer i blodet.
• I  tidlige stadier kan syfilis lett behandles med antibiotika.
• Les faktaside om Syfilis

Hva kan jeg selv gjøre for å unngå kjønnssykdommer?

Det sikreste middel mot kjønnssykdommer er selvfølgelig ikke å ha sex !

Unngå såvidt det er mulig sex med mange skiftende partnere. Klarer du ikke dette, må du praktisere sikker sex.

Risikoen for å få visse kjønnssykdommer og HIV nedsettes kraftig ved å bruke kondom.

Når skal jeg gå til lege?

Hvis du har noen av de ovennevnte symptomer.

Hvis du har hatt usikker sex og vil testes.

Hvis du vil ha en samtale om sikker sex, kjønnssykdommer og prevensjon.

(Sist oppdatert: onsdag 12. juli, år 2000)

Søk i NettDoktor.no:  

© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved