Kneartroskopi

Hva er en kneartroskopi?

En kneartroskopi er en ”kikkehullsundersøkelse” av kneet. En blyant-tynn kikkert tilknyttet lyskilde og kamera føres inn i kneet gjennom små åpninger i huden foran på kneet.

For å kunne se, spiles leddet ut og skylles med steril skyllevæske via artroskopet og en avløpskanyle . Innsiden av kneet fremstilles på en skjerm. Alle kneets indre deler, inkludert leddhinne, leddbrusk, korsbånd og menisker, blir nøye undersøkt.

Dersom det påvises skader, kan det ofte samtidig gjøres kirurgi med tynne instrumenter som også føres inn gjennom små åpninger i huden (artroskopisk kirurgi). Etter at artroskopien er gjennomført, lukkes hudåpningene med suturer, som fjernes etter ca. 12 dager eller med plasterlapper (strips).

Hvem utfører kneartroskopier?

Artroskopi gjøres vanligvis av spesialister i ortopedisk kirurgi med særlig erfaring innen artroskopisk kirurgi (og kirurger under slik utdannelse med veiledning av ferdig spesialist). Kneartroskopier gjøres både ved offentlige sykehus og dagkirurgiske enheter og ved flere private klinikker.

Hva kan oppnåes ved en artroskopi?

Så sant det foreligger skade inne i kneet, vil du få svar på hva slags skade det er, hvilket omfang den har, prognosen, hvordan den kan tenkes å påvirke arbeid og fritid, og hva som eventuelt kan bedre plagene, inkludert fysioterapi, egentrening og medisiner. Dette er vanligvis verdifullt i seg selv. I mange tilfeller kan skaden bedres ved samtidig kirurgi i forbindelse med artroskopien, slik at kneplagene blir mindre eller helt borte.

Forekomsten av ulike sykdommer og skader i kneet fremgår av tabell 1. Flere tilstander kan forekomme samtidig, for eksempel slitasjegikt og meniskskade. Meniskskade, som vanligvis lar seg behandle, er den langt vanligste diagnosen ved kneartroskopi (Tabell 1). Ved slitasjegikt ”slites” leddbrusken, som utgjør glideflaten i leddet, slik at underliggende bein etter hvert kommer til syne.

Dette gir smerter, hevelse og opphaking. Selv om den slitte brusken ikke kan normaliseres ved artroskopi, har enkelte pasienter nytte av å få fjernet løse bruskbiter og stelt med eventuelt ledsagende meniskskader. Studier ved Haraldsplass har vist at pasienter med slitasjegikt oppgir å ha like stor nytte av meniskkirurgi som yngre pasienter med normal leddbrusk.

Siden kirurgen vanligvis først vet om du har en skade som er tilgjengelig for artroskopisk kirurgi etter at artroskopien er startet, kan man ikke på forhånd gi noen garanti for at kneplagene kan bedres ved artroskopien. Ved Diakonissehjemmets sykehus har vi funnet at over 80 prosent av pasientene våre har skader hvor samtidig artroskopisk kirurgi er mulig, men effekten av kirurgi varierer selvfølgelig. I noen tilfeller finner kirurgen omfattende skader som må behandles senere i forbindelse med sykehusinnleggelse, f. eks. en fremre korsbåndskade eller en alvorlig leddbruskskade.

Tabell 1.

Hyppighet av skade/sykdom i kne ved 1000 rutineartroskopier ved Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass.

Skade/sykdom Hyppighet %
Meniskskade 54
Leddhinnebetennelse 33
Slitasjegikt (artrose) 26
Fokal leddbruskskade 17
Chondromalacia patellae 12
Fremre korsbåndskade 11
Plica medialis sykdom/skade 7
Fritt legeme 5

Hva slags bedøvelse får jeg?

Inngrepet kan gjøres i generell anestesi (narkose), spinal- eller epiduralanestesi (”ryggbedøvelse”) eller lokalbedøvelse (ofte i kombinasjon med intravenøs medisin som virker avslappende og smertestillende). Hva som velges, avhenger av lokal praksis og av pasientens generelle helse. Siden inngrepet vanligvis gjøres som dagkirurgi og pasienten derfor skal kunne reise hjem etter inngrepet, foretrekkes ofte hurtigvirkende generell anestesi eller lokalbedøvelse. Generell anestesi har den ulempen at kirurgen ikke kan diskutere funn og behandlingsalternativer med pasienten under inngrepet - mange pasienter ønsker også selv å følge med på skjermen.

Hva gjør jeg etter artroskopien?

Hvor fort du kan reise hjem, avhenger av hvilken type bedøvelse som er benyttet og hva som er gjort i kneet. Dersom inngrepet har vært enkelt og det er benyttet en hurtigvirkende generell anestesi eller lokal bedøvelse, kan du ofte reise etter 1-2 timer. Har du fått ryggbedøvelse, må du få igjen kraften i beina først – det kan ta litt lenger tid. Du bør reise rett hjem og ta det med ro resten av dagen, gjerne på sofaen med beinet høyt. Du bør bli hentet og kjørt hjem av familie eller en venn. Selv om alvorlige komplikasjoner etter artroskopi forekommer svært sjelden, bør du ikke være alene det første døgnet. Du bør avlaste kneet ved å bruke krykker og ikke stige ned med full tynge de første dagene inntil du kan gå normalt uten å halte.

Det er normalt at kneet hovner opp og er litt vondt de første dagene etter artroskopien. Plagene lindres av ro, smertestillende og betennelsesdempende tabletter (du får vanligvis foreskrevet dette av kirurgen), og av kuldepakninger (f. eks. en pose frossen grønnsakblanding). Bruk krykker som støtte så lenge kneet kjennes vondt, vanligvis i noen få dager. Når du går normalt uten å halte, kan du slippe krykkene. Gå korte spaserturer i starten og øk gradvis lengde og tempo. Den videre progresjonen avhenger av treningsgrunnlag og idrettslige ambisjoner.

Hvor lenge blir jeg sykemeldt?

Dette avhenger av hva slags arbeide du har, hva slags skade kirurgen finner under artroskopien, og om det blir utført samtidig artroskopisk kirurgi. Ved rolig kontorarbeide, en liten skade og et begrenset inngrep, kan noen få dager være tilstrekkelig. Dersom du står og går mye på jobben vil du ofte trenge 10-14 dager sykemelding. Ved tungt fysisk arbeide, en større skade og større inngrep, kan 2-3 uker sykemelding være nødvendig.

Er det fare for komplikasjoner?

Risikoen for komplikasjoner ved kneartroskopier er heldigvis svært lav. Noen få prosent av pasientene klager over forbigående smerter, hevelse og vansker med å oppnå full bevegelighet. Fysioterapi og betennelsesdempende medisiner i en periode kan ofte være til hjelp. Alvorlige komplikasjoner som kraftige allergiske reaksjoner, alvorlige kar- eller nerveskader, dype infeksjoner eller bestående bevegelseshemning, smerter og funksjonstap er svært sjeldne. Kirurgen vil kunne gi ytterligere informasjon om komplikasjonsrisiko, generelt og i ditt tilfelle spesielt.

Er det nødvendig med kontroll?

Forløpet etter kneartroskopier er vanligvis ukomplisert og nokså forutsigbart. Ved Haraldsplass og Klinikk Bergen mener vi derfor at rutinekontroll vanligvis er unødvendig (ved Klinikk Bergen ringer vi pasienten dagen etter inngrepet og hører om alt går greit). Jeg tror vår praksis er nokså vanlig. I spesielle tilfeller vil likevel kontroll være nødvendig, særlig der en vil diskutere ytterligere kirurgi. Dersom det skulle oppstå uforutsette problemer etter en artroskopi (som for eksempel økende smerte, hevelse, rødhet eller varmeøkning), er det selvfølgelig viktig at du snarest kontakter kirurgen for å diskutere tiltak/oppfølgning.

Er det nødvendig med opptrening etter artroskopien?

Det vil nesten alltid være behov for opptrening etter artroskopi. Det er spesielt viktig hos dem som har gått med kneplager over lengre tid og derfor har utviklet nedsatt kraft og utholdenhet. I slike tilfeller vil en ikke kunne få optimal effekt av inngrepet før etter lengre tids trening. Treningen bør ofte ledes av en fysioterapeut i starten. Der det er indikasjon for det, vil kirurgen vanligvisordne henvisning til fysioterapeut i forbindelse med artroskopien.

Informasjonen i denne artikkelen er generell og bygger på aktuelle rutiner og erfaringer ved Diakonissehjemmets sykehus, Haraldsplass, og Klinikk Bergen hvor undertegnede arbeider. Rutiner ved kneartroskopier kan variere noe ved ulike behandlingssteder. Du bør derfor undersøke den lokale praksis - de fleste behandlingsstedene har skriftlig pasientinformasjon - og også få avklart med kirurgen om det er spesielle forhold som gjelder i ditt tilfelle. Bildene er tatt av undertegnede og viser kneartroskopier ved Haraldsplass og Klinikk Bergen.

Skrevet av Eirik Solheim, dr.med, spesialist i ortopedisk kirurgi.


Relevante artikler