Sunn slankemat

Karbohydrat eller protein?

Kostekspertene sier enstemmig at en nedsettelse av kostens fettinnhold skal motsvares med et økt innhold av karbohydrater, da spesielt de komplekse og fiberrike, dvs. brød, pasta, grønnsaker og frukt. Proteiner metter bedre enn fett og karbohydrater, og nye undersøkelser har vist at overvektige pasienter, som over en 6 måneders periode fikk fettfattig, proteinrik kost, gikk vesentlig mer ned i vekt enn de som fikk fettfattig, karbohydratrik kost. Samtidig hadde den proteinrike kosten en mer positiv innvirkning på kolesterolverdiene i blodet. Det fantes ingen uhensiktsmessige innvirkninger på knoklene eller nyrene. Derfor kan opp til 25% av de kaloriene vi spiser godt komme fra proteiner.

Hvilke matvarer er proteinrike?

Det betyr at alle magre kjøtt- og meieriprodukter, som typisk har et høyt proteininnhold, godt kan få en sentral plass i et sunt kosthold. Fisk, skalldyr, kylling og kalkun, og magert svine-, kalve-, og oksekjøtt kan inngå i slankekosten.

Er svine- og oksekjøtt usunt?

Mange kvinner har en idè om at svine- og oksekjøtt er usunt, men det er helt feil. Tvertimot er kjøttet en viktig kilde til vitaminer og sporstoffer som vi ikke kan unnvære. Dette gjelder spesielt A og D vitamin, B1-vitamin, niacin, B6 og B12-vitamin, men også sink og selen. Viktigst for kvinner i fruktbar alder er at kjøtt er en viktig jernkilde. Mange kvinner spiser alt for lite kjøtt, og får derfor for lite jern. Dette er en medvirkende årsak til at mange norske kvinner har blodmangel. Så magert kjøtt er en viktig del av sunn slankekost.

Kostfiber

Kostfiber er den delen av matens plantemateriale som ikke nedbrytes av tarmens enzymer. Fibrene kommer derfor ufordøyd ned i tykktarmen. De nedsetter tiden fra matinntak til avføring, øker utskillelsen av kolesterol, nedsetter generelt opptak fra tarmen og påvirker mengden og arten av bakterier i tykktarmen.

Kostfiber er delvis ufordøyelige karbohydrater fra planter, og nedbrytes ikke i tynntarmen til sukker og stivelse. De fyller godt opp og gir metthet, uten å tilføre kroppen noe særlig energi. I tykktarmen fordøyes kostfibrene delvis av bakterier, og noen av nedbrytningsproduktene, fettsyrene med korte kjeder, kan tas opp fra tykktarmen. Kroppen tilføres likevel litt energi. Kostfibrene er gunstige i en slankekur fordi de metter og tilfører kroppen begrensede mengder energi. Kostfiber finnes spesielt i grønnsaker, frukt og kornprodukter.

Er kostfiber som kosttilskudd en god idé?

For noen år siden var kostfiber populært, og det ble utviklet kosttilskudd som inneholdt kostfiber. Dette ble markedsført for å senke apetitten og kolesterolet i blodet. Kostfiber i vegetabilske matvarer virker tarmregulerende, motvirker uhensiktsmessige svingninger i blodsukkernivået og har også en viss kolesterolsenkende effekt. Kostfibertilskudd i behandling av overvektige er skuffende. Det daglige inntaket av fibertabletter skal ligge mellom 18-24 stk, og vektreduksjonen er i beste fall 1-2 kg på 2-3 måneder. Kostfiber i alminnelig mat virker utvilsomt mettende, men om det har noen forebyggende effekt for overvekt er usikkert. Derimot har oppløselige kostfibre en spesielt gunstig kolesterolsenkende virkning. Oppløselige fibre finnes spesielt i sitrusfrukter, bygg, havre, linser, erter og bønner.

Kli som en del av en slankekur

Mange slankekurer anbefaler at man skal spise kli, f.eks. 3 spiseskjeer 6 ganger om dagen. Dette er nok for mye av det gode. Kli er et konsentrert fibertilskudd som stimulerer fordøyelsessystemet og motvirker forstoppelse, hvis man husker å drikke rikelig med vann. Det gir kanskje litt metthetsfornemmelse, men å innta så store mengder med kli over lengre tid er ikke sunt. Kli binder viktige mineraler og sporstoffer, som da ikke kan tas opp fra tarmen.

Kan jeg spise sukker under en slankekur?

Spørsmålet kan ikke besvares med ja eller nei. Energi fra sukker metter bedre enn energi fra fett, og i dag er det klart at under normale omstendigheter omdannes ikke sukker og andre karbohydrater til fett i menneskekroppen. Sukker bidrar neppe til overvekt og fedme uten at man har et helt overdrevent sukkerforbruk. I dag er det klart at hvis man ønsker å gå ned i vekt, må man skjære ned på fettinntaket og spise mer karbohydrater, gjerne litt mer sukker. Skjærer man derimot ned på sukkeret og "glemmer" å spise mindre fett, vil man heller gå opp i vekt. Kutter man ned på både fett og sukker, og spiser flere stivelses-, fiber- og proteinrike matvarer så går man mest ned i vekt.

Etter et opplegg av Arne Astrup, professor dr. med.


Relevante artikler