Forsiden >
Råd om helse >
Slik
setter man sammen sunn slankemat
Karbohydrat eller protein?
Kostekspertene sier enstemmig at en nedsettelse av kostens fettinnhold skal motsvares med et
økt innhold av karbohydrater, da spesielt de komplekse og fiberrike, dvs. brød, pasta,
grønnsaker og frukt. Proteiner metter bedre enn fett og karbohydrater, og nye
undersøkelser har vist at overvektige pasienter, som over en 6 måneders periode fikk
fettfattig, proteinrik kost, gikk vesentlig mer ned i vekt enn de som fikk fettfattig,
karbohydratrik kost. Samtidig hadde den proteinrike kosten en mer positiv innvirkning på
kolesterolverdiene i blodet. Det fantes ingen uhensiktsmessige innvirkninger på knoklene
eller nyrene. Derfor kan opp til 25% av de kaloriene vi spiser godt komme fra proteiner.
Hvilke matvarer er proteinrike?
Det betyr at alle magre kjøtt- og meieriprodukter,
som typisk har et høyt proteininnhold, godt kan få en sentral plass i et sunt kosthold.
Fisk, skalldyr, kylling og kalkun, og magert svine-, kalve-, og oksekjøtt kan inngå i
slankekosten.
Er svine- og oksekjøtt usunt?
Mange kvinner har en idè om at svine- og
oksekjøtt er usunt, men det er helt feil. Tvertimot er kjøttet en viktig kilde til vitaminer og sporstoffer som vi ikke kan unnvære. Dette
gjelder spesielt A og D vitamin, B1-vitamin, niacin, B6 og B12-vitamin,
men også sink og selen. Viktigst for kvinner i fruktbar alder er at kjøtt er en viktig
jernkilde. Mange kvinner spiser alt for lite kjøtt, og får derfor for lite jern. Dette er en medvirkende
årsak til at mange norske kvinner har blodmangel. Så magert kjøtt er en viktig del av
sunn slankekost.
Kostfiber
Kostfiber er den delen av matens plantemateriale
som ikke nedbrytes av tarmens enzymer. Fibrene kommer derfor ufordøyd ned i tykktarmen.
De nedsetter tiden fra matinntak til avføring, øker utskillelsen av kolesterol,
nedsetter generelt opptak fra tarmen og påvirker mengden og arten av bakterier i
tykktarmen.
Kostfiber er delvis ufordøyelige karbohydrater fra
planter, og nedbrytes ikke i tynntarmen til sukker og stivelse. De fyller godt opp og gir
metthet, uten å tilføre kroppen noe særlig energi. I tykktarmen fordøyes kostfibrene
delvis av bakterier, og noen av nedbrytningsproduktene, fettsyrene med korte kjeder, kan
tas opp fra tykktarmen. Kroppen tilføres likevel litt energi. Kostfibrene er gunstige i
en slankekur fordi de metter og tilfører kroppen begrensede mengder energi. Kostfiber
finnes spesielt i grønnsaker, frukt og kornprodukter.
Er kostfiber som kosttilskudd en god idé?
For noen år siden var kostfiber populært, og det
ble utviklet kosttilskudd som inneholdt kostfiber. Dette ble markedsført for å senke
apetitten og kolesterolet i blodet. Kostfiber i vegetabilske matvarer virker
tarmregulerende, motvirker uhensiktsmessige svingninger i blodsukkernivået og har også
en viss kolesterolsenkende effekt. Kostfibertilskudd i behandling av overvektige er
skuffende. Det daglige inntaket av fibertabletter skal ligge mellom 18-24 stk, og
vektreduksjonen er i beste fall 1-2 kg på 2-3 måneder. Kostfiber i alminnelig mat virker
utvilsomt mettende, men om det har noen forebyggende effekt for overvekt er usikkert.
Derimot har oppløselige kostfibre en spesielt gunstig kolesterolsenkende virkning.
Oppløselige fibre finnes spesielt i sitrusfrukter, bygg, havre, linser, erter og bønner.
Kli som en del av en slankekur
Mange slankekurer anbefaler at man skal spise kli,
f.eks. 3 spiseskjeer 6 ganger om dagen. Dette er nok for mye av det gode. Kli er et
konsentrert fibertilskudd som stimulerer fordøyelsessystemet og motvirker forstoppelse, hvis man husker å drikke
rikelig med vann. Det gir kanskje litt metthetsfornemmelse, men å innta så store mengder
med kli over lengre tid er ikke sunt. Kli binder viktige mineraler og sporstoffer, som da
ikke kan tas opp fra tarmen.
Kan jeg spise
sukker under en slankekur?
Sukker er også et karbohydrat, kan man spise
ubegrenset av det?
Spørsmålet kan ikke besvares med ja eller nei.
Energi fra sukker metter bedre enn energi fra fett, og i dag er det klart at under normale
omstendigheter omdannes ikke sukker og andre karbohydrater til fett i menneskekroppen.
Sukker bidrar neppe til overvekt og fedme uten at man har et helt overdrevent
sukkerforbruk. I dag er det klart at hvis man ønsker å gå ned i vekt, må man skjære
ned på fettinntaket og spise mer karbohydrater, gjerne litt mer sukker. Skjærer man
derimot ned på sukkeret og "glemmer" å spise mindre fett, vil man heller gå
opp i vekt. Kutter man ned på både fett og sukker, og spiser flere stivelses-, fiber- og
proteinrike matvarer så går man mest ned i vekt.
Etter et opplegg av Arne Astrup, professor
dr. med.
(Sist
oppdatert: onsdag
12.
juli, år
2000)
|