|
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Forsiden >
Råd om helse >
 Oppdragelse
Å oppdra et barn er noe av det vanskeligste og det mest ansvarsfulle oppdrag en voksen får - samtidig er det få ting som er like tilfredsstillende. På den annen side har vi svært liten formell utdannelse i det å skulle oppdra et barn. Det de fleste vet om oppdragelse har de hentet fra sine omgivelser og fra sin egen oppvekst. Dette kan lett medføre at en overfører gamle mønstre fra sin egen barndom på sine barn. Derfor kan det være klokt på forhånd og underveis å tenke igjennom hvordan dere vil at barna skal oppdras og hvilke metoder dere skal bruke. Bøker om barneoppdragelse kan være til nytte og gi utgangspunkt for samtaler om barneoppdragelse mellom foreldrene. På den måten kan dere som foreldre forsøke å få til en mest mulig bevisst oppdragelse.
Disiplin viser barnet hva som er akseptabel oppførsel og er derfor ikke til å komme utenom i oppdragelsen. Ved å sette grenser fortelles barnet hvordan man oppfører seg i samfunnet og hva som forventes av barnet. Samtidig lærer barnet selvdisiplin. Alt dette er i nødvendig for at barnet etterhvert skal lære å ta ansvar. Disiplin er vanskelig å gjennomføre fordi den krever konsekvenser. Det er nytteløst å oppdra barnet hvis noen regler gjelder den ene dagen og andre regler den neste. Inkonsekvens og manglende disiplin kan gi forvirrede, rotløse barn som hele tiden tester deg ut for å finne ut hvordan verden fungerer. Konsekvens kan være meget krevende, særlig hvis du er trett og bare har lyst til å la det hele gå sin gang. Til dette er det ikke annet å si enn at det å være foreldre er en jobb som varer 24 timer i døgnet. Det er en stor støtte og moralsk hjelp hvis dere i forkant har snakket om hvordan dere vil ha det. Slik kan dere støtte hverandre i de situasjoner der det er fristende å gi etter for barnet simpelthen for å få fred.
Barnet begynner å danne et bilde av seg selv fra første dag. Med alle sine sanser ser barnet seg selv gjennom deg. Det hører tonefallet du bruker og ser og kjenner ditt kroppsspråk bedre enn noen andre. Barnet ser oppmerksomt på ansiktsuttrykket ditt og legger merke til hvert eneste ord du sier. Hvordan du oppfører deg, og den kontakt du har med barnet, har derfor stor innflytelse på barnets utvikling. Å rose et barn og gjøre det stolt får barnet til å føle seg som et individ andre verdsetter. Lar man barnet gjøre så mye som mulig på egenhånd opplever det å mestre situasjoner og å bli selvstendig. I oppdragelsen kan man som foreldre ha en tendens til å fokusere på barnets dårlige oppførsel. Hele tiden kan det være en tendens til kritikk. Hvis kritikken blir det eneste barnet hører svekkes selvtilliten. Ros for god oppførsel har alltid bedre virkning enn kritikk for dårlig. Det å gi barnet en klem og gi det komplimenter når det oppfører seg bra, bygger opp om god oppførsel og selvtillit. Husk at det er livgivende for et barn å høre deg si at du elsker det. Har barnet ditt oppført seg dårlig må man huske at det er selve oppførselen som skal påpekes og kritiseres. Alle mennesker gjør feil - det er ikke barnet som menneske som er dårlig. Si til barnet at det har gjort noe som det ikke må gjøre igjen, men si også at du er glad i det. Å håne et barn eller sammenligne det med andre barn på barnets bekostning får barnet til å føle seg verdiløst og lite verdsatt. Dette er en nytteløs form for oppdragelse som bare tjener til å skade barnets selvbilde.
Nå om dagen kan problemet være at man ikke får tid sammen som en familie i det hele tatt. Foreldre skal på arbeidet og barn skal på skole og fritidsaktiviteter. Det kan være en god ide å koordinere det slik at familien alltid spiser minst et måltid sammen om dagen. For alle familiemedlemmene er det viktig at man samles og snakker sammen. For barn er det også viktig å ha faste rutiner og rytmer. Måltidene er en fin mulighet til å fortelle om dagens hendelser, begivenheter og opplevelser. La alle fortelle om det som opptar dem mens du lytter oppmerksomt og interessert. Barn setter også stor pris på å ha spesielle dager som reserveres bestemte aktiviteter. Dette kan være å gå på biblioteket hver torsdag sammen med far eller i svømmehallen hver fredag sammen med mor. Planlegg gjerne dette sammen med barnet. Når et barn kommer for å spørre om noe eller snakke med deg, må det få muligheten til dette. Avviser du barn mister de kanskje lysten til å dele sine tanker med deg. Det er også godt for samholdet i familien at man er sammen om større aktiviteter - man kan leke sammen, spille spill eller gå på kino eller konsert.
For å bidra til ditt barns forståelse av «hvordan», «hva» og «hvorfor» bør man ta seg tid til å forklare sammenhenger. Gjør du dette vil barnet selv begynne å tenke på denne måten. Dermed får det en mye mer nyansert måte å tenke og snakke på. Hvis du ofte uttrykker hvilke forventninger og følelser du har vil barnet lære at det er tillatt å snakke om slike ting. Det lærer åpenhet samtidig som det forstår at det er lov å stille krav til andre. Når familien har et problem som vedrører barnet (og som ikke er av en slik karakter at foreldrene alene skal ta ansvaret) bør man diskutere problemet med barnet. Prøv å la barnet være med på å finne løsninger. Det er viktig ved en slik diskusjon at man også tar opp konsekvenser av løsningen dere velger. Vær åpen for barnets forslag og la det ta del i forhandlingene og beslutningen. Dette betyr ikke at barnet skal være den som bestemmer, men at dere sammen finner den beste løsningen. Noen ganger kan det også være greit å presentere noen avgrensede muligheter og la barnet være med på å velge en av dem. Et barn som deltar i en slik måte å snakke på, oppnår stor selvsikkerhet og lærer spillereglene for god kommunikasjon.
Barnet vil hele tiden registrere hvordan du gjør ting for å lære hvordan man ter seg i denne verden. Du vil oppleve at du en dag hører ditt barn gjenta nøyaktig de samme ord som du tidligere har sagt. Slik vil barnets oppførsel gjenspeiler din person. Du betyr derfor svært mye for barnet som forbilde. Hvis du viser respekt, vennlighet, ærlighet, vennskapelighet, gjestfrihet og gir komplimenter er det gode muligheter for at ditt barn vil oppføre seg på samme måte. Foreldrene har ansvaret for riktig veiledning av barnet. Mye kan gjøres ved oppmuntring og klare beskjeder om hvilke forventninger dere har. Glem aldri å uttrykke uforbeholden kjærlighet til barnet.
Etter et opplegg av Christel
Bech, sykepleier Oppdatert av: Kristian Sæthre, lege
|
|
|
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oppdragelse eller ikke?
Gode internasjonale linker |
|
|
|
|
|
 Søk i NettDoktor.no:
Opplysningene må på ingen måte brukes som erstatning for kompetent profesjonell rådgivning eller behandling av utdannet og godkjent lege. Innholdet på NettDoktor.no kan ikke og skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling. Betingelser for bruk: Viktig juridisk informasjon.
© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved |
|
|
|
|
|
|