Nettdoktor.no  








 


Kvinnens overgangsalder

Hva er overgangsalderen?

Kvinnens overgangsalder har til alle tider vært omspunnet av myter. Tidligere, før man begynte å få innsikt i kvinnens innviklede hormonsystem, trodde man at når kvinnen stoppet å menstruere ble kjønnskjertlene omdannet og kvinnen ble gal. Det er tankevekkende at kvinnens levealder inntil forrige århundre nesten var identisk med tiden til overgangsalderen. Man kan derfor si at interessen for overgangsalderen kommer samtidig med kvinnens lengre levealder.


Hva skjer i overgangsalderen?

Overgangsalderen blir også kalt klimakteriet eller menopausen. Det er den perioden som inntreffer i kvinnens liv ved 50-års alderen, etter noen år hvor menstruasjonen ofte har vært uregelmessig. Man sier at menopausen er inntrådt når kvinnen ikke har hatt menstruasjon på ett år.

I de siste årene før menopausen er det mange som har fått uplanlagte barn fordi man ikke tror at kvinnen fortsatt er fruktbar.


Hvorfor kommer overgangsalderen?

Man mener at overgangsalderen kommer fordi eggstokkenes antall egganlegg er falt til under et visst antall - noen nevner et tall på 1000 egganlegg som en grense. Når kvinnens eggstokker ikke lengre kan stimuleres av hjernens hormonelle signaler, stopper de å fremstille de to kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron.

I stedet aktiverer hjernens signaler binyrene og fettvevet til å produsere større mengder av østrogen enn disse organene tidligere har gjort.


Hvordan blir min overgangsalder?

Overgangsalderen forløper veldig forskjellig fra kvinne til kvinne. Hvis du vil vite når du kan forvente at din overgangsalder begynner, og hvordan den blir, så er det for noen en mulighet å spørre sin mor hvordan det var for henne. Som hovedregel er det stor likhet mellom mødre og døtre hva dette angår.


Hvilke livsforandringer kan overgangsalderen føre med seg?

De ubehagelighetene det snakkes mye om forekommer i forskjellige, individuelle nyanser. Der er for eksempel veldig mange kvinner som nesten ikke merker overgangsalderen på noen annen måte enn at deres menstruasjon blir uregelmessig og til sist uteblir helt. Det er imidlertid også en del kvinner som kan fortelle at deres liv nærmest forandrer seg totalt fordi de fikk alle symptomene på den verst tenkelige måte.


Hvilke ubehag kan komme i overgangsalderen?

  • Noe av det kvinner i overgangsalderen snakker mye om er anfallene av plutselig varme - såkalte hetetokter. Anfallene kommer helt uavhengig av situasjonen, og hos noen kvinners ledsages anfallene av dryppende svetteutbrudd og blussende rødme i ansiktet og ned foran på halsen. Anfallene er ofte korte, 3-6 minutter, og spesielt i overgangsalderens start kan de komme flere ganger pr. time og ofte døgnet rundt.
  • Noen kvinners søvnmønster blir helt ødelagt. Dels har de vanskelig for å falle i søvn, dels våkner de på grunn av hetetoktene med svetteutbrudd. Om natten kan problemet med svette være så voldsomt at sengetøyet må skiftes flere ganger.
  • Det kan forekomme depresjon, humørsvingninger, tretthet, hodepine, hukommelsesvansker irritabilitet. Familiemedlemmene undrer seg ofte over den økte psykiske følsomheten.
  • Kvinnens hud blir tynnere. Frisyren blir vanskeligere å holde. Tannkjøttet blør lettere. Ved samleie vil kjertlene ved skjedegangen ikke smøre seg så mye som før. Det blir økt tendens til svie ved kjønnsåpningen og urinrøret. I ansiktet blir hårveksten kraftigere, spesielt på haken. Noen kvinner får mindre sexlyst, andre synes bare at orgasmen blir svakere.
  • I de senere år er det fokusert mye på beinskjørhet (osteoporose) og økt tendens til visse hjertesykdommer. Beinskjørhet og hjertesykdommer har kvinner vært godt beskyttet mot på grunn av den månedlig tilbakevendende konsentrasjonen av østrogenhormon, som er kvinners livsvilkår i den fruktbare perioden. Beinskjørhet ses også hos aldrende menn, og graden av beinskjørhet er helt individuell.


Hvordan kan man behandle plagsomme symptomer?

Hvis du sjeneres av overgangsalderen i en slik grad at du ikke kan eller ikke vil leve med det, kan legen hjelpe deg med en medisinsk behandling. I dag finnes det mange muligheter for å korrigere for den endring i hormonsammensetningen som overgangsalderen er et resultat av.

Noen kvinner foretrekker den type hormonbehandling som utvikler en menstruasjonssyklus. Det er imidlertid mange kvinner som ikke kan tenke seg å begynne å menstruere igjen, og derfor er det også utviklet hormonpreparater som ikke har denne effekten.

Østrogenbehandling har er mistenkt for å øke risikoen for å få brystkreft. Det frarådes østrogensubstitusjon til kvinner som er i en familie med klar arvelig tendens til brystkreft. Den samme forsiktighet tilrådes kvinner med familiære blodpropplidelser. Fordelen ved hormonbehandling er at kvinnen kan slippe de verste plagene. Det kan heller ikke avvises at hormonbehandlede sjeldnere får kreft i livmoren.

Behandling med hormoner er, som nesten alle andre spørsmål om behandling, en avveining av fordeler og ulemper. Hormoner er reseptpliktig medisin, og derfor hjelper legen deg med å treffe et valg når du har overveid hva som er aktuelt for deg.


Hva kan du gjøre selv?

Det er nå du igjen skal bruke alle de erfaringer som livet har gitt - denne gang skal det spesielt være av hensyn til deg selv. Det er først og fremst du selv som skal finne frem til det best mulige velbefinnende i de nye livsomstendigheter. Man må å huske på at menopausen er begynnelsen på en ny fase i ditt liv. Du har mange gode år foran deg.

Mosjon er noe du aktivt kan gjøre selv. Det har vist seg at hvis man beveger seg regelmessig, for eksempel ved å gå fort i 20-30 minutter 3-4 ganger i uken, så legger man noen sunne år til livet. Mosjon styrker skjelettet, øker det alminnelige velbefinnende og det blir lettere å falle i søvn på grunn av den naturlige trettheten.

Kosten er av stor betydning. For å få nok kalk (kalsium) til beinbygningen så avkalkningen hemmes, er det viktig å være oppmerksom på, at man får tilstrekkelig med melkeprodukter. Det kan være både melk og ost. Du bør sørge for at du får ca. 1500 mg kalsium om dagen. Det er en god tommelfingerregel at man lever sunt ved å spise grønnsaker og frukt. De siste amerikanske undersøkelsene viser at hvis man spiser minst 5 stykker frukt/grønnsaker om dagen så nedsetter man sin sykdomsrisiko betydelig.


Etter et opplegg av Christel Bech, sykepleier


Oppdatert av: Kristian Sæthre, lege

Sist oppdatert: 06.08.2014





Artikkel:      Nettdoktor:






Relevante artikler:
 
 
Innholdet på NettDoktor.no er utelukkende til informasjonsbruk. Opplysningene skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling.

© Copyright 1999 - 2014 NettDoktor.no