Forsiden >
Råd om helse >
Røykelunger - Slik hjelper du deg selv
Redaksjon
Hva
kan jeg gjøre for å få det bedre?
- Du kan lette symptomene med medisiner og annen
behandling som legen anbefaler.
- Du kan lære å håndtere bekymringen når du føler
du ikke får nok luft.
- Bruk oksygenapparatet mer effektivt slik at du kan
forsette med mange av dine gamle aktiviteter.
- Du kan bruke mindre energi for at få gjort tingene.
- Du kan beskytte deg mot infeksjoner og gjenstander
som kan irritere luftveiene dine.
Hvilken medisin kan jeg få av legen?
- Medisiner som utvider dine luftveiene dine
(bronkodilatorer).
- Medisiner mot lungebetennelse (antibiotika).
- Medisiner som løsner slim i luftveiene.
- Medisiner som reduserer angst.
- Medisiner som reduserer smerter.
Er det behov for
oksygenbehandling?
Dersom det er behov for oksygenbehandling, kan dette forbedre livet både fysisk og
følelsesmessig. Dersom legen mener du trenger oksygen bør du diskutere med ham både
fordeler og ulemper med forskjellige oksygenbeholdere.
Spør forhandlere av medisinsk utstyr som leier
eller selger slikt utstyr om treningsprogrammer for nye brukere og om kostander.
Hva skal jeg
gjøre i forholdet til min lege?
- Spør om bivirkningene av medisinene dine. Finn ut
når du skal kontakte lege om disse.
- Hold øye med forandringer. Finn ut hva du skal
gjøre f.eks. lær å gjenkjenne tegn på forverring.
- Ta medisinene nøyaktig slik legen har fortalt.
Aldri øk, reduser eller stopp noen behandling med medisiner uten å ha snakket med legen.
Forandre heller aldri på oksygenbehandlingen.
- Still spørsmål dersom det er noe du ikke forstår
eller noe du gjerne vil vite mer om, f.eks. kan du ha spørsmål om medisiner, kost, mosjon
eller inhalasjonsteknikker.
Er det for sent å slutte å røyke?
Slutter du å røyke hindrer du at lungene
forverres ytterligere.
Her er noen tips som kanskje kan hjelpe:
- Skriv ned i en bok alle dine grunner til å slutte
å røyke.
- Skriv dagbok om når og hvor du røyker. Prøv å
finne et mønster i røykingen din.
- Finn noen som støtter deg, f.eks. din lege,
sykepleier, venn eller familie.
- Velg en metode til å hjelpe deg å slutte. Vil du
slutte med en gang, eller vil du trappe ned gradvis? Vil du bruke nikotinplaster,
nikotintyggegummi eller spray?
- Velg en data for røykeslutt og fortell andre om
det.
Hvordan puster jeg lettere?
Disse metodene kan hjelpe lungene dine til å arbeide mer effektivt, og få deg mer
avslappet når du føler deg kortpustet:
Trekk pusten med magen:
- Legg den ene hånden på brystet. Denne hånden skal
ligge stille når du trekker pusten.
- Legg den andre hånden på magen med tommeltotten
på navlen. Denne hånden skal bevege seg opp og ned når du puster.
- Trekk pusten inn gjennom nesen mens du teller til 3.
Pust ut mens du teller til 6. Gjenta i omkring 15 minutter.
- Tren dette ofte. Det å lære å koordinere
magebevegelsene og pusten tar tid.
- Du kan puste med magen når du sitter, står eller
ligger.
Puste med leppene samlet:
- Trekk pusten langsomt gjennom nesen.
- Ha leppene sammen og pust langsomt ut munnen med en
bløt hvesende lyd.
- Prøv å puste med leppene sammen samtidig som du
puster med magen.
Hva kan jeg gjøre
med slimet?
Kontrollert hoste kan hjelpe med å få opp slim
uten at du blir andpusten eller skader luftveiene.
Slik virker det:
- Trekk pusten langsomt og dypt.
- Hold pusten noen sekunder.
- Åpne munnen og host 2 til 3 kraftige host.
- Slapp av og gjenta.
Din sykepleier eller fysioterapeut kan lære deg
andre metoder til å løsne og hoste opp slimet fra lungene. Familiemedlemmer kan også
læres hvordan de kan hjelpe deg.
Har
kosten noen betydning?
Mange med røykelunger har vanskelig med å puste
når de spiser mye mat. Det er derfor viktig at den kosten man spiser er næringsrik, dvs
inneholder mange kalorier.
- Spis variert sunn kost hver dag.
- Spis mange små måltider i stedet for få store.
- Snakk med legen din dersom enkelte matvarer gir deg
problemer, f.eks. kan kål, bønner og løk gi deg luft i magen som kan gjøre det
ubehagelig å trekke pusten.
- Drikk mye vann mellom måltidene, dersom ikke legen
råder deg til noe annet.
Hvorfor
er det viktig at gå lange turer?
Folk som er i form bruker mindre oksygen.
Før du starter et treningsprogram må du spørre
legen din om:
- Hvilken mosjon er best for meg? (Gåturer anbefales
ofte)
- Hvor lang tid kan jeg gå, og hvor ofte?
- Er det behov for å endre på medisinene og/eller
oksygenet i forbindelse med at jeg begynner å mosjonere?
Hvordan ungår jeg å belaste lungene mine?
Unngå forkjølelse og influensa:
- Spør din lege om vaksine mot lungebetennelse og
influensa.
- Unngå kontakt med alle som har forkjølelse eller
influensa
- Ring til din lege ved det første tegn på
forkjølelse eller influensa (f.eks. tiltagende hoste, tilstoppet nese, feber, gult eller
grønt slim).
Ytre faktorer som kan påvirke pusten din:
- røyk - fra sigaretter, peis osv.
- støv og lukt - fra maling, parfyme osv.
- kald luft
- meget tørr eller fuktig luft
- luftforurensing
Spør din lege om luftrensere, luftavfuktere eller
luftfuktere kan være en hjelp.
Hvordan kan jeg leve et aktivt liv med røykelunger?
Arbeid:
Røykelunger forhindrer deg ikke i å arbeide.
Snakk med din arbeidsgiver om å eventuelle endringer det kan være behov for. Overvei å
utdanne deg på nytt til en annen jobb.
Sex
- Hvil deg før og etter.
- Bruk en stilling som krever mindre energi
(f.eks.
side ved side).
- Overvei andre måter å kjenne nærhet
på (f.eks.
kyss, kos).
Reise
- Spør din lege om medisinske fasiliteter og leger
der hvor du reiser til.
- Spør din eventuelle oksygenleverandør hvor man kan
få oksygen. (Husk at å ta med din egen ordinasjon.)
- Fortell flyselskapet på forhånd hvis du har behov
for oksygen.
- Ta med ekstra medisin som du bærer på deg, dersom
din bagasje skulle forsvinne.
- Å forbli aktiv kan gjøre at du har det godt med
deg selv.
Hva mer kan jeg gjøre for å ha det godt?
Spar på energien din
- Skift mellom harde og lette oppgaver.
- Del store oppgaver opp i mindre deler. Hvil deg
innimellom.
- Pust ut når du anstrenger deg.
- Sitt ned når du kan. Hold ting du trenger i
nærheten.
- Trekk og skubb i stedet for å løfte når det er
mulig.
Bruk avslapningsteknikker
Overvei å lære:
- Gradvis muskelavslapning... spenn, deretter slapp av
i hver muskelgruppe fra hode til tå.
- Meditasjon - konsentrer deg om et ord eller en
avslappende minne for å slappe av.
- Biofeedback - lær deg selv å slappe av ved
å anvende utstyr som registrerer muskelspenninger.
Aksepter dine følelser
Snakk en en venn eller familiemedlemmer når du er
sint, deprimert osv. Få profesjonel hjelp hvis du har behov for det.
Kan man hjelpe som familiemedlem?
- Del deres følelser. Du kan få de samme følelser
som den person som har røykelunger. Du har også behov for å snakke om dine følelser.
- Støtt forsøk på å kutte røyken.. Din nærmeste
kan ha behov for hjelp for å klare dette. Hvis du røyker så røyk ikke i nærheten av
familiemedlemmet med røykelunger - passiv røyking er skadelig. Vurder å stompe røyken
du også - for din skyld..
- Ikke overbeskytt. La din nærmeste gjøre så mye
som hun eller han kan fordi personens selvtillit er avhengig av dette.
- Hjelp til med behandlingen. Spør legen eller
pleiepersonale om hvordan du kan hjelpe til hjemme.
- Delta i en støttegruppe. Å snakke med andre
som har røykelunger kan hjelpe folk med røykelunger - og deres familiemedlemmer.
Etter et opplegg av Carl J.Brandt, lege
(Sist
oppdatert: onsdag
12.
juli, år
2000)
|
Søk i NettDoktor.no: